En sanghistorie: «Bær dine byrder til Jesus»

Av Nils-Petter Enstad

Det var rent tilfeldig at jeg hørte denne sangen, og egentlig forundrer det meg at den ikke er bedre kjent.

Det var under en gudstjeneste i min lokale menighet at den ble sunget av en solist, og mitt «sanghistoriker-gen» ble trigget.
Et søk på tittelen i Nasjonalbiliotekets database ga ett treff, men det var nok der til at man kunne lete videre – og å finne, om ikke bakgrunnshistorien, så opphavspersonen og litt fakta om ham, blant annet ved god hjelp fra arkivmannen på Frelsesarmeens hovedkvarter.

Forfatter og komponist
Både tekst og melodi er skrevet av Hermann Georg Knee (1899 – 1979).
Han var opprinnelig fra Steinkjer og ble innvidd som frelsessoldat her.
På 1920-tallet var han offiser i noen år, før han slo seg ned i Namsos.
Her tok han tidlig ansvar for musikklivet i menigheten og ledet både hornorkesteret og strengemusikken.
I oktober 1932 ble det lyst til ekteskap for «kontorist Hermann Knee» og «kontordame Edny Aalberg».
Begge var frelsessoldater, så her kan det ha vært en kombinasjon av en romanse på jobb og en romanse i menigheten, eller kanskje bare en av delene. Edny var fem år yngre enn Hermann. Hun levde helt til 2002.
Han må ha vært en begavet og allsidig musiker. Han omtales i flere sanger som en skattet fiolinist, og spilte fiolin i Namdal symfoniorkester så sent som i 1975.
Han skal ha skrevet flere sanger, noen tekster, men mer melodier.

Namsos

I 1936 hadde Krigsropet et bilde av hornmusikkorpset i Namsos. Bildet ser ut til å være tatt i forbindelse med at korpslederen, adjutant Henry Spjøtvold, hadde fått ny ordre. Hermann omtales her som musikkmester.
Han ses på bildet ved siden av korpslederen.
Når dette nevnes her, er det fordi at da samme Henry Spjøtvold (1904 – 78) i 1966 sang inn en EP for Frelsesarmeens grammofonselskap, var «Bær dine byrder til Jesus» en av de fire sangene på platen (FA 118 EP).

Krigsropet
I september samme år sto det et innlegg i spalten «Postkassen» i Krigsropet der en som kalte seg «Sang- og musikkinteressert» hadde et innlegg der vedkommende etterlyste denne sangen, og fikk svar (Krigsropet nr. 36, 1966).

Som lyrikk betraktet er sangen forholdsvis enkel.
Rimene kan virke forutsigbare, men er samtidig logiske.
Teksten har et tydelig sjelesørgerisk sikte.
Det er ikke kjent hva som – eventuelt – var bakgrunnen for at denne sangen ble til.
Tematisk kan teksten minne om sangen «Si all ting til Jesus, han kjenner deg så vel» som Mathilde Wiel-Öjerholm skrev i sin tid.
Hun levde fra 1858 til 1903, var fra Halden og tilhørte den første generasjonen metodister her i landet.
Om henne og om sangen har jeg fortalt i boka «Fra sangark til salmebok» (2019).

Sjelesorg
«Si all ting til Jesus» eller «Bær dine byrder til Jesus» - det er mye god, om enn enkel, sjelesorg i slike sanger.
De bør ikke glemmes, men heller hentes fram igjen.

Arendal, juni 2024

Sangen om passet

Den er blant de sangene som er best egnet som solo- eller duettsang, kanskje med et solid kor i bakgrunnen når man kommer til omkvedet. På youtube finner man flere versjoner av den. Best kjent er nok Flekkerøyguttenes innspilling, men også duoen Arne & Egil tok den med seg i studio. Sangen heter «Er passet i orden?»

Flekkerøyguttene sang den inn på albumet «Får jeg låne din båt?» fra 1996, mens Arne Gundersen og Egil Solheim hadde den med på en EP fra 1967.
På begge innspillingene er opphavspersonen/-personene bare oppgitt som «trad.»; det vil si at opphavspersonen eller -personene er ukjent.
På youtube finnes en del innspillinger av denne sangen, men det er nok ikke slik at den synes eller spilles så veldig ofte.
Samtidig er det en sang mange setter pris på. Den blir gjerne referert til som «en gammel bedehussang».

Forfatter og komponist
Sangen ser ut til å være skrevet på 1950-tallet.
Hun som skrev den het Ruth Gulbrandsen og melodien er laget av Arthur Skrede.
Både tekstforfatter og komponist hadde sin bakgrunn i Frelsesarmeen.

Ruth Gulbrandsen (1917-94) var fra Oslo og gjorde i mange år en frivillig innsats innen barne- og ungdomsarbeidet i Frelsesarmeens menighet på Vålerenga, ikke minst som speiderleder.
På 1950-tallet var hun ansatt i Norges Kristne Arbeideres Forbund.
Hun skrev flere bøker med enkle, oppbyggelige fortellinger.
Disse ble gitt ut på Frelsesarmeens forlag, men også på De Unges Forlag, som Baptistsamfunnet sto bak.
Hun skrev også andre sangtekster og var representert i sangboka til Kristne Arbeidere («Brorskaps-sanger»).

Arthur Skrede (1908 – 75) var frelsessoldat fra Bergen, der han også i perioder var musikkleder.
I perioden 1935-40 arbeidet han som frelsesoffiser.
Han skrev flere melodier.
Best kjent er den han skrev til sangen «Send bud på ham». Av yrke var han maler.
Bladet der teksten ble publisert i 1955 het «Ex-Nytt» og var organ for «Forhenværende frelsesoffiserers forbund».Trolig er det Arthur Skrede som har gjort bladets redaksjon oppmerksom på sangen. Han hadde jo selv bakgrunn som tidligere frelsesoffiser.
I bladet har sangen fem vers. I Arne & Egils innspilling har den tre vers, mens Flekkerøyguttene har fire.

Struktur
Strukturen i teksten er forholdsvis tradisjonell.
Den starter med en erklæring, deretter får man sangerens vitnesbyrd og så avsluttes det med en appell.
De litterære virkemidlene i teksten er forholdsvis klassiske.
De forutsetter at tilhørerne er fortrolige med den kristelige metaforbruken, selv om denne er litt hulter til bulter, og litt tilfeldig.
Det refereres til passet både som reisedokument adgangstegn, men også som kvittering som dokumentasjon på at noe er betalt.
Hva som førte til sangens utbredelse, er ikke godt å si.
Gitt at det var i «Ex-Nytt» teksten ble publisert første gang, så var ikke dette et blad som satte dagsorden for kristen sang og musikk. Men det kan ha vært med denne som med mange andre kristne sanger: Noen hadde hørt noen synge den, og så hadde disse gjort den kjent videre.
Et søk på www.nb.no forteller at i 1965 var dette leirsangen og leirmotto for Santalmisjonens påskeleir det året.

Reaksjoner
Sangen førte til litt ulike reaksjoner.
I en musikkanmeldelse i bladet «Ungdom og Tiden» i 1968 av Arne & Egils EP fra året før kritisert for at sangene, og i særdeleshet «Er passet i orden», var for sentimentale.
En annen anmelder var av en helt annen oppfatning.
Han mente at dette var «en ransakende sang der Jesu forsoningsverk sammenliknes med passet vi må ha på vår reise gjennom livet» (Nordlandsposten 18. mai 1968).
I den samme omtalen ble de tre andre sangene på EP-en bare nevnt, mens det bare var denne som ble gjenstand for en kommentar.

Nils-Petter Enstad

ER PASSET I ORDEN?
Er passet i orden, da reise du kan
uhindret mot himmelens land.
Er stemplet det rette, har innsegl du fått
som arving til himmelens slott.
Kor:
Om jorden forgår og alt slettes ut
så gjelder dog passet jeg fikk av min Gud.
Med Frelserens blod står der skrevet «Betalt!
Benådet og ettergitt alt!»

Jeg reiste en tid uten mål for min vei,
gled sakte med strømmen av sted.
Da møtte jeg Jesus, han rørte ved meg
og renset min sjel hvit som sne.

Og helt fra den dagen da lenkene falt
og fangen ble virkelig fri,
o underbar nåde, jeg Herrens ble kalt,
og hans vil for evig jeg bli.

Og når jeg så kommer til grensen en gang,
mitt pass vil jeg glad vise frem.
Og da skal det pass som gjaldt livsdagen lang
gi adgang til himmelens hjem.

Min venn, er du borger av himmelens land,
er Kristus din Frelser og venn?
Om ikke, så skynd deg få passet i stand
for snart skal han komme igjen.

Tekst: Ruth Gulbrandsen, Oslo
Tone: Arthur Skrede, Bergen
Ex-Nytt, juni 1955

Jesus har en bok i himlen

Under arbeidet med prekenen for treenighetssøndagen dukket et sangvers opp i minnet mitt.
Det var et kor vi sang på søndagsskolen i min barndom, og sikkert også senere, når man selv var blitt søndagsskolelærer.
I dag kan nok ikke verset brukes; det er ikke politisk korrekt lenger.
Jeg var litt usikker på teksten, så jeg søkte den opp via vår felles hukommelse google.
Da ramlet jeg over en side der det jeg har tenkt på som et omkved sto med ikke mindre enn tre vers på svensk, og med norsk oversettelse til to av dem.
Jeg tok meg den frihet å lage en norsk versjon av det tredje verset også.
Hele sangen står nedenfor.

22. mai 2024
Nils-Petter Enstad

Jesus har en bok i himlen, snart så er den full av navn.
Navn på frelste små kines`re, negerbarn fra Kongo-land.
Indianer, eskimoer, norske barn med hjertet rent.
Jeg skal møte dem i himlen når den bok er full av navn.

Jesus har en by i himlen, snart så er den full av folk.
Der er alle språk og raser, men det trenges ingen tolk.
Alle synger samme lovsang, for det er de frelstes sang.
Jeg vil være med i himlen når Guds by er full av folk.

Jesus har et kor i himlen, snart så skal de stemme i,
og med jubel synge sanger om å være frelst og fri.
Sangen om hans blod på korset, det som gjør vår klesdrakt ren,
jeg vil synge i det koret som han har i himmelen.

Jeg folder mine hender om korset

Det begynte med en henvendelse fra Færøyene.

Der er en ny sangbok for Frelsesarmeen under arbeid, og jeg fikk tilsendt en pdf med en note og en sangtekst, og spørsmål om jeg kjente noe til denne sangen, og om den kanskje var norsk i utgangspunktet.
Sangen heter på færøysk: «Við foldaðum hondum um krossin» - færøysk er såpass likt islandsk at jeg forsto at det var en sang om å folde hendene rundt korset.

Plateinnspilling
Jeg begynte å grave litt i dette, og ble tipset av Nils Bernhard Topland om at den mangeårige evangelisten i Frelsesarmeen, Olav Eikeland, hadde sunget inn en norsk versjon på en EP fra Frelsesarmeens plateselskap i 1963 (FA 108). Der heter sangen «Med foldede hender om korset».
Som opphavsperson sto oppført «Héléne-E. Ekeberg».
Dette kunne leses som ett navn; at både sangforfatter og komponist var en kvinne som Héléne med et mellomnavn som forkortet til E. og så Ekeberg som etternavn.

Søk
Jeg søkte både på google og nb.no etter mer opplysninger om henne, men fant ingenting.
På dette tidspunktet la jeg inn et spørsmål i den glimrende facebook-gruppa «Frelsesarmeen i gamle dager», der det både er mye god kompetanse og stor kreativitet med tanke på formodninger. Blant annet dukket det opp et hint om at «E. Ekeberg» kanskje var en feilstavelse for «E. Ekberg», les: «Einar Ekberg».
Da var jeg mer på hjemmebane.
Einar Ekberg har jeg både lyttet til, lest om og faktisk skrevet om.

Kjent sanger
Einar Ekberg (1905 - 60) var en kjent sanger innen pinsebevegelsen i Sverige. På 1930-tallet var han, sammen med Lapp-Lisa, blant de plateartister som solgte mest i Sverige. Da min far var ung løytnant i Stockholm rundt 1950 hadde han hørt Einar Ekberg «live» i Filadelfia-kyrkan i Stockholm.
Jeg ble også tipset om at major Miriam Óskarsdóttir har en norsk versjon av sangen på sitt repertoar.
Det viste seg å bare være nesten riktig. Hun synger den på svensk, og da heter den «Jag knäpper mina händer kring korset».
Det ga meg et nytt søkeord og flere treff. Og de bekreftet at det er «vår» Einar Ekberg som har laget melodien og han har også sunget den inn på plate alt på 1930-tallet.
Tekstforfatteren «Héléne» har jeg ikke funnet noe om. Det er sannsynligvis et pseudonym.
Når det gjelder Einar Ekberg står det bl.a. på hjemmesida til «Wessmans Musikförlag» at han skrev svært få tekster selv; hans tjeneste var å komponere og å synge.
På youtube kan man høre Einar Ekberg synge denne sangen. Sporet heter «Vid korset», med «Jag knäpper mine händer kring korset» i parentes.

Arendal, 11. mai 2024
Nils-Petter Enstad

Sangen om «De himmelske skurer»

Av Nils-Petter Enstad

Frelsesoffiseren Bernhard B. Fjærestrand (1879 – 1951) satte et sterkt preg på Frelsesarmeens litteraturavdeling i mange år. I 1937 ble han sjefredaktør i Krigsropet og hadde dette ansvaret fram til sin pensjonering sju år senere.

I dag huskes han først og fremst som salmedikter.
Teksten «Hans navn skal være Jesus» står i Norsk Salmebok 2013.
En annen kjent tekst fra hans penn er «Guds nåde er hver morgen ny».
I Frelsesarmeens sangbok fra 2010 er han representert med sju egne sangtekster; i sangboka fra 1977 er han representert med 15 tekster, i den fra 1948 med 21 tekster pluss en rekke oversettelser.

Pinsesalme
Både i sangboka fra 1948 og den fra 1977 står pinsesalmen «De kommer, de himmelske skurer».
I utgaven fra 2010 er den ikke med, uten at det er lett å se for seg noen god begrunnelse for dette. Det er så avgjort en sang som hører med i så vel pinsen som i perioden mellom Kristi himmelfart og pinsedag.
Teksten sto, sammen med melodien, på trykk i Krigsropet første gang i februar 1930, og da med tittelen «Felttogssang».
I Frelsesarmeens sangbok fra 1977 står det sangen er skrevet i 1939, men både tekst og melodi var altså publisert nesten ti år før.
Signaturen «B.F.» kan forstås slik at det er samme person som står bak både tekst og melodi.
Det er en kjent sak at Fjærestrand, som etter eget utsagn ikke var spesielt musikalsk, laget melodier selv, og var også i perioder leder for hornmusikkgruppa i Majorstua korps.

Gammeltestamentlig fortelling
Teksten er tydelig inspirert av fortellingen i 1 Kong 18 om den tre år lange tørketiden som rammet Israel under kong Akab (eller helst dronning Jesabel) sitt regime.
Først etter det dramatiske møtet på Karmel der kampen sto mellom profeten Elia, som den eneste av Jahve sine profeter, og de 400 som tjente avguden Ba’al, ble det slutt på tørken.
Da kampen var over, kunne profeten si til kongen, som hadde fastet mens kampen sto, at nå kunne han spise, for «jeg hører suset av regn».
Så ba han tjenestegutten sin se utover havet, og etter en stund sier han at han ser en sky på størrelse med en knyttneve stige opp.
Resten av fortellingen kjenner vi.

«Felttogssang»
At teksten og melodien ble publisert som «Felttogssang» tyder kanskje på at den ble skrevet med tanke på at den skulle brukes i en vekkelseskampanje.
Februar var gjerne regnet som «felttogsmåned» i Frelsesarmeen på denne tiden.
Det er en sang som godt kan finnes fram igjen, ikke minst når det går mot pinsetider. Sangen har fire vers.

De kommer, de himmelske skurer,
Guds vær høres suse på ny.
Hans regn over ploglandets furer
skal strømme fra bristende sky.

Omkved:
Å, må vederkvegelsens floder
få flyte, vår Gud, fra ditt hus,
og bringe de himmelske goder
ned til oss i ørkenens grus.

Den golde, vansmektende ørken,
der tistler og torner helst gror,
skal blomstre igjen etter tørken,
og marken stå fagert i flor.

De tørstende bygder og byer
som fjernt så en ørliten sky
skal dekkes av vårregnets skyer
og blomstre ved grotid på ny.

Velkommen, livgivende strømmer
fra Allfaders hjerte oss sendt!
Ei bare om grotid vi drømmer,
snart lengsel til visshet er vendt.

Lapp-Lisa - 1889 - 1974

Du sang om barnetroen
og om din moders bibel,
om å grave gull
bland Ovikens fjällar,
om drinkarflickans død
i en seng på barnsjukhuset.

O sällhet stor,
din Frelsare och du!
Og var det langt til himlen
og himlens gylne bro?

Skogsblomman og hembygden,
de var der alle sammen
i den tykke sangboka
som alltid var med,
men som du aldri behøvde å se i.

Takk for både Moders bønn
og for stjerner i kronen.
Takk,
og helsa dem der hemme.

Skrevet 27. april 2024 - 50 år etter at Lapp-Lisa gikk bort
Nils-Petter Enstad

En korsets sanger

Av Nils-Petter Enstad
Kristelig Pressekontor

«Golgata-sangeren» er han blitt kalt, frelsesoffiseren og poeten Hjalmar Hansen (1873 - 1952). Han skrev flere hundre sangtekster. Mye av det var nok leilighetspoesi, men de beste tekstene lever videre. To av dem, «Møt ham hver en morgen» og «Herligste navn som er uttalt på jord» er begge godt kjent i norsk kristenliv

Men det var en tilfeldighet som gjorde Hjalmar Hansen til poet.
Han har selv fortalt at den første sangen han skrev var «Se, mengden til Golgata iler». Den skrev han en natt i 1894. Da var han 19 år gammel, og var assistant ved Frelsesarmeens menighet på Grünerløkka i Oslo.
Menigheten hadde i noen uker også hatt møter på Snarøya hver søndag ettermiddag. Disse hadde den unge løytnanten ansvaret for. Det kom mange til møtene, men ingen bøyde seg, og en dag sa Hansens sjef at dersom ingen ville bli frelst, så han ingen hensikt i å ha disse møtene.
Dette ble veldig alvorlig for den unge løytnanten, som hadde en lang bønnekamp før han la seg til å sove.
Midt på natten våknet han, og han følte det var Gud som spurte ham om han når som helst var villig til å skrive ned det Gud ga ham?
- Ja, Herre, svarte han, sto opp og fant fram blyant og papir.
I løpet av 20 minutter var alle de tre versene og omkvedet skrevet ned. Etterpå grep han Bibelen sin, ba Gud gi ham et ord, slo opp og leste: «Han vekket meg, og jeg lot meg vekke. Jeg sto opp, og han ga meg sitt ord».
Det er ikke noe vers i Bibelen som er slik, men Hansen slo seg etter hvert til ro med at dette var noe Gud hadde latt ham få lese der og da - en vurdering blant andre biskop Johan Lunde støttet ham i.
Det var nok mer en sjelesørgerisk vurdering enn en teologisk fra biskopens side.
Neste kveld ble sangen sunget første gang, og ikke minst omkvedet hadde en sterk virkning: «Å, tenk det var Allting for meg! For meg brast hans elskende hjerte. Ja, tenk, det var allting for meg».
Flere ga til kjenne at de ville bli kristne, og møtene på Snarøya fortsatte videre.

Korsets sanger
Hjalmar Hansen skrev mange påskesanger.
Disse handlet nesten uten unntak om korset, om Golgata og om Jesu lidelse og død.
I 1896 skrev han «Jeg leste at Jesus ble fangen», med samme versemål som Golgata-sangen, og som synges på samme melodi. Opprinnelsen til melodien er man usikker på, trolig er den fra enten USA eller Sverige.
Korset er også tema i sangen «Har jeg en sorg som vil tynge mitt sinn» med omkvedet «Her under korset kneler jeg ned», og han skrev sanger som «Jeg elsker de någlede hender», «Alltid korset, alltid Jesu død», «Til ditt kors igjen», «Mest jeg ser deg med tornekronen», «Det var korset som dro meg til ham» og «Enn en gang jeg synge vil om Golgata».
Den siste har sin forhistorie.
Et år ble Hjalmar Hansen bedt om å skrive en sang til Krigsropets påskenummer, men bestillingen var en sang om oppstandelsen. Redaktøren mente de hadde så mange sanger om Getsemane og Golgata fra Hjalmar Hansen fra før.
Hjalmar Hansen forsøkte å skrive en sang om oppstandelsen, men det lyktes ikke.
Så ringte redaktøren for Krigsropet og minnet ham at han skulle levere en sangtekst, og den måtte redaksjonen ha neste dag.
Det ble en bønnekamp for den unge poeten, og da han reiste seg, forsto han at det ikke ble noen sang om oppstandelsen denne gang heller.

Mange sangbøker
Mange av sangene hans synges i liten grad i dag.
Når det gjelder sangen 19-åringen skrev for 130 år siden, står den i en rekke sangbøker fremdeles, blant annet bedehusbevegelsens «Sangboken», pinsebevegelsens «Maran Ata» og «Evangelietoner», i misjonskirkens «Nye Salmer og sanger», i den læstadianske «Åndelige sanger» og Maran Ata-bevegelsens «Sildigregn».

Faktaboks:
Hjalmar Hansen (1873 - 1952)
Offiser i Frelsesarmeen.
Skrev mer enn 800 sanger og dikt.