Sangen om passet

Den er blant de sangene som er best egnet som solo- eller duettsang, kanskje med et solid kor i bakgrunnen når man kommer til omkvedet. På youtube finner man flere versjoner av den. Best kjent er nok Flekkerøyguttenes innspilling, men også duoen Arne & Egil tok den med seg i studio. Sangen heter «Er passet i orden?»

Flekkerøyguttene sang den inn på albumet «Får jeg låne din båt?» fra 1996, mens Arne Gundersen og Egil Solheim hadde den med på en EP fra 1967.
På begge innspillingene er opphavspersonen/-personene bare oppgitt som «trad.»; det vil si at opphavspersonen eller -personene er ukjent.
På youtube finnes en del innspillinger av denne sangen, men det er nok ikke slik at den synes eller spilles så veldig ofte.
Samtidig er det en sang mange setter pris på. Den blir gjerne referert til som «en gammel bedehussang».

Forfatter og komponist
Sangen ser ut til å være skrevet på 1950-tallet.
Hun som skrev den het Ruth Gulbrandsen og melodien er laget av Arthur Skrede.
Både tekstforfatter og komponist hadde sin bakgrunn i Frelsesarmeen.

Ruth Gulbrandsen (1917-94) var fra Oslo og gjorde i mange år en frivillig innsats innen barne- og ungdomsarbeidet i Frelsesarmeens menighet på Vålerenga, ikke minst som speiderleder.
På 1950-tallet var hun ansatt i Norges Kristne Arbeideres Forbund.
Hun skrev flere bøker med enkle, oppbyggelige fortellinger.
Disse ble gitt ut på Frelsesarmeens forlag, men også på De Unges Forlag, som Baptistsamfunnet sto bak.
Hun skrev også andre sangtekster og var representert i sangboka til Kristne Arbeidere («Brorskaps-sanger»).

Arthur Skrede (1908 – 75) var frelsessoldat fra Bergen, der han også i perioder var musikkleder.
I perioden 1935-40 arbeidet han som frelsesoffiser.
Han skrev flere melodier.
Best kjent er den han skrev til sangen «Send bud på ham». Av yrke var han maler.
Bladet der teksten ble publisert i 1955 het «Ex-Nytt» og var organ for «Forhenværende frelsesoffiserers forbund».Trolig er det Arthur Skrede som har gjort bladets redaksjon oppmerksom på sangen. Han hadde jo selv bakgrunn som tidligere frelsesoffiser.
I bladet har sangen fem vers. I Arne & Egils innspilling har den tre vers, mens Flekkerøyguttene har fire.

Struktur
Strukturen i teksten er forholdsvis tradisjonell.
Den starter med en erklæring, deretter får man sangerens vitnesbyrd og så avsluttes det med en appell.
De litterære virkemidlene i teksten er forholdsvis klassiske.
De forutsetter at tilhørerne er fortrolige med den kristelige metaforbruken, selv om denne er litt hulter til bulter, og litt tilfeldig.
Det refereres til passet både som reisedokument adgangstegn, men også som kvittering som dokumentasjon på at noe er betalt.
Hva som førte til sangens utbredelse, er ikke godt å si.
Gitt at det var i «Ex-Nytt» teksten ble publisert første gang, så var ikke dette et blad som satte dagsorden for kristen sang og musikk. Men det kan ha vært med denne som med mange andre kristne sanger: Noen hadde hørt noen synge den, og så hadde disse gjort den kjent videre.
Et søk på www.nb.no forteller at i 1965 var dette leirsangen og leirmotto for Santalmisjonens påskeleir det året.

Reaksjoner
Sangen førte til litt ulike reaksjoner.
I en musikkanmeldelse i bladet «Ungdom og Tiden» i 1968 av Arne & Egils EP fra året før kritisert for at sangene, og i særdeleshet «Er passet i orden», var for sentimentale.
En annen anmelder var av en helt annen oppfatning.
Han mente at dette var «en ransakende sang der Jesu forsoningsverk sammenliknes med passet vi må ha på vår reise gjennom livet» (Nordlandsposten 18. mai 1968).
I den samme omtalen ble de tre andre sangene på EP-en bare nevnt, mens det bare var denne som ble gjenstand for en kommentar.

Nils-Petter Enstad

ER PASSET I ORDEN?
Er passet i orden, da reise du kan
uhindret mot himmelens land.
Er stemplet det rette, har innsegl du fått
som arving til himmelens slott.
Kor:
Om jorden forgår og alt slettes ut
så gjelder dog passet jeg fikk av min Gud.
Med Frelserens blod står der skrevet «Betalt!
Benådet og ettergitt alt!»

Jeg reiste en tid uten mål for min vei,
gled sakte med strømmen av sted.
Da møtte jeg Jesus, han rørte ved meg
og renset min sjel hvit som sne.

Og helt fra den dagen da lenkene falt
og fangen ble virkelig fri,
o underbar nåde, jeg Herrens ble kalt,
og hans vil for evig jeg bli.

Og når jeg så kommer til grensen en gang,
mitt pass vil jeg glad vise frem.
Og da skal det pass som gjaldt livsdagen lang
gi adgang til himmelens hjem.

Min venn, er du borger av himmelens land,
er Kristus din Frelser og venn?
Om ikke, så skynd deg få passet i stand
for snart skal han komme igjen.

Tekst: Ruth Gulbrandsen, Oslo
Tone: Arthur Skrede, Bergen
Ex-Nytt, juni 1955

Jesus har en bok i himlen

Under arbeidet med prekenen for treenighetssøndagen dukket et sangvers opp i minnet mitt.
Det var et kor vi sang på søndagsskolen i min barndom, og sikkert også senere, når man selv var blitt søndagsskolelærer.
I dag kan nok ikke verset brukes; det er ikke politisk korrekt lenger.
Jeg var litt usikker på teksten, så jeg søkte den opp via vår felles hukommelse google.
Da ramlet jeg over en side der det jeg har tenkt på som et omkved sto med ikke mindre enn tre vers på svensk, og med norsk oversettelse til to av dem.
Jeg tok meg den frihet å lage en norsk versjon av det tredje verset også.
Hele sangen står nedenfor.

22. mai 2024
Nils-Petter Enstad

Jesus har en bok i himlen, snart så er den full av navn.
Navn på frelste små kines`re, negerbarn fra Kongo-land.
Indianer, eskimoer, norske barn med hjertet rent.
Jeg skal møte dem i himlen når den bok er full av navn.

Jesus har en by i himlen, snart så er den full av folk.
Der er alle språk og raser, men det trenges ingen tolk.
Alle synger samme lovsang, for det er de frelstes sang.
Jeg vil være med i himlen når Guds by er full av folk.

Jesus har et kor i himlen, snart så skal de stemme i,
og med jubel synge sanger om å være frelst og fri.
Sangen om hans blod på korset, det som gjør vår klesdrakt ren,
jeg vil synge i det koret som han har i himmelen.

Jeg folder mine hender om korset

Det begynte med en henvendelse fra Færøyene.

Der er en ny sangbok for Frelsesarmeen under arbeid, og jeg fikk tilsendt en pdf med en note og en sangtekst, og spørsmål om jeg kjente noe til denne sangen, og om den kanskje var norsk i utgangspunktet.
Sangen heter på færøysk: «Við foldaðum hondum um krossin» - færøysk er såpass likt islandsk at jeg forsto at det var en sang om å folde hendene rundt korset.

Plateinnspilling
Jeg begynte å grave litt i dette, og ble tipset av Nils Bernhard Topland om at den mangeårige evangelisten i Frelsesarmeen, Olav Eikeland, hadde sunget inn en norsk versjon på en EP fra Frelsesarmeens plateselskap i 1963 (FA 108). Der heter sangen «Med foldede hender om korset».
Som opphavsperson sto oppført «Héléne-E. Ekeberg».
Dette kunne leses som ett navn; at både sangforfatter og komponist var en kvinne som Héléne med et mellomnavn som forkortet til E. og så Ekeberg som etternavn.

Søk
Jeg søkte både på google og nb.no etter mer opplysninger om henne, men fant ingenting.
På dette tidspunktet la jeg inn et spørsmål i den glimrende facebook-gruppa «Frelsesarmeen i gamle dager», der det både er mye god kompetanse og stor kreativitet med tanke på formodninger. Blant annet dukket det opp et hint om at «E. Ekeberg» kanskje var en feilstavelse for «E. Ekberg», les: «Einar Ekberg».
Da var jeg mer på hjemmebane.
Einar Ekberg har jeg både lyttet til, lest om og faktisk skrevet om.

Kjent sanger
Einar Ekberg (1905 - 60) var en kjent sanger innen pinsebevegelsen i Sverige. På 1930-tallet var han, sammen med Lapp-Lisa, blant de plateartister som solgte mest i Sverige. Da min far var ung løytnant i Stockholm rundt 1950 hadde han hørt Einar Ekberg «live» i Filadelfia-kyrkan i Stockholm.
Jeg ble også tipset om at major Miriam Óskarsdóttir har en norsk versjon av sangen på sitt repertoar.
Det viste seg å bare være nesten riktig. Hun synger den på svensk, og da heter den «Jag knäpper mina händer kring korset».
Det ga meg et nytt søkeord og flere treff. Og de bekreftet at det er «vår» Einar Ekberg som har laget melodien og han har også sunget den inn på plate alt på 1930-tallet.
Tekstforfatteren «Héléne» har jeg ikke funnet noe om. Det er sannsynligvis et pseudonym.
Når det gjelder Einar Ekberg står det bl.a. på hjemmesida til «Wessmans Musikförlag» at han skrev svært få tekster selv; hans tjeneste var å komponere og å synge.
På youtube kan man høre Einar Ekberg synge denne sangen. Sporet heter «Vid korset», med «Jag knäpper mine händer kring korset» i parentes.

Arendal, 11. mai 2024
Nils-Petter Enstad

Sangen om «De himmelske skurer»

Av Nils-Petter Enstad

Frelsesoffiseren Bernhard B. Fjærestrand (1879 – 1951) satte et sterkt preg på Frelsesarmeens litteraturavdeling i mange år. I 1937 ble han sjefredaktør i Krigsropet og hadde dette ansvaret fram til sin pensjonering sju år senere.

I dag huskes han først og fremst som salmedikter.
Teksten «Hans navn skal være Jesus» står i Norsk Salmebok 2013.
En annen kjent tekst fra hans penn er «Guds nåde er hver morgen ny».
I Frelsesarmeens sangbok fra 2010 er han representert med sju egne sangtekster; i sangboka fra 1977 er han representert med 15 tekster, i den fra 1948 med 21 tekster pluss en rekke oversettelser.

Pinsesalme
Både i sangboka fra 1948 og den fra 1977 står pinsesalmen «De kommer, de himmelske skurer».
I utgaven fra 2010 er den ikke med, uten at det er lett å se for seg noen god begrunnelse for dette. Det er så avgjort en sang som hører med i så vel pinsen som i perioden mellom Kristi himmelfart og pinsedag.
Teksten sto, sammen med melodien, på trykk i Krigsropet første gang i februar 1930, og da med tittelen «Felttogssang».
I Frelsesarmeens sangbok fra 1977 står det sangen er skrevet i 1939, men både tekst og melodi var altså publisert nesten ti år før.
Signaturen «B.F.» kan forstås slik at det er samme person som står bak både tekst og melodi.
Det er en kjent sak at Fjærestrand, som etter eget utsagn ikke var spesielt musikalsk, laget melodier selv, og var også i perioder leder for hornmusikkgruppa i Majorstua korps.

Gammeltestamentlig fortelling
Teksten er tydelig inspirert av fortellingen i 1 Kong 18 om den tre år lange tørketiden som rammet Israel under kong Akab (eller helst dronning Jesabel) sitt regime.
Først etter det dramatiske møtet på Karmel der kampen sto mellom profeten Elia, som den eneste av Jahve sine profeter, og de 400 som tjente avguden Ba’al, ble det slutt på tørken.
Da kampen var over, kunne profeten si til kongen, som hadde fastet mens kampen sto, at nå kunne han spise, for «jeg hører suset av regn».
Så ba han tjenestegutten sin se utover havet, og etter en stund sier han at han ser en sky på størrelse med en knyttneve stige opp.
Resten av fortellingen kjenner vi.

«Felttogssang»
At teksten og melodien ble publisert som «Felttogssang» tyder kanskje på at den ble skrevet med tanke på at den skulle brukes i en vekkelseskampanje.
Februar var gjerne regnet som «felttogsmåned» i Frelsesarmeen på denne tiden.
Det er en sang som godt kan finnes fram igjen, ikke minst når det går mot pinsetider. Sangen har fire vers.

De kommer, de himmelske skurer,
Guds vær høres suse på ny.
Hans regn over ploglandets furer
skal strømme fra bristende sky.

Omkved:
Å, må vederkvegelsens floder
få flyte, vår Gud, fra ditt hus,
og bringe de himmelske goder
ned til oss i ørkenens grus.

Den golde, vansmektende ørken,
der tistler og torner helst gror,
skal blomstre igjen etter tørken,
og marken stå fagert i flor.

De tørstende bygder og byer
som fjernt så en ørliten sky
skal dekkes av vårregnets skyer
og blomstre ved grotid på ny.

Velkommen, livgivende strømmer
fra Allfaders hjerte oss sendt!
Ei bare om grotid vi drømmer,
snart lengsel til visshet er vendt.