Flekkerøyguttene sang den inn på albumet «Får jeg låne din båt?» fra 1996, mens Arne Gundersen og Egil Solheim hadde den med på en EP fra 1967.
På begge innspillingene er opphavspersonen/-personene bare oppgitt som «trad.»; det vil si at opphavspersonen eller -personene er ukjent.
På youtube finnes en del innspillinger av denne sangen, men det er nok ikke slik at den synes eller spilles så veldig ofte.
Samtidig er det en sang mange setter pris på. Den blir gjerne referert til som «en gammel bedehussang».
Forfatter og komponist
Sangen ser ut til å være skrevet på 1950-tallet.
Hun som skrev den het Ruth Gulbrandsen og melodien er laget av Arthur Skrede.
Både tekstforfatter og komponist hadde sin bakgrunn i Frelsesarmeen.
Ruth Gulbrandsen (1917-94) var fra Oslo og gjorde i mange år en frivillig innsats innen barne- og ungdomsarbeidet i Frelsesarmeens menighet på Vålerenga, ikke minst som speiderleder.
På 1950-tallet var hun ansatt i Norges Kristne Arbeideres Forbund.
Hun skrev flere bøker med enkle, oppbyggelige fortellinger.
Disse ble gitt ut på Frelsesarmeens forlag, men også på De Unges Forlag, som Baptistsamfunnet sto bak.
Hun skrev også andre sangtekster og var representert i sangboka til Kristne Arbeidere («Brorskaps-sanger»).
Arthur Skrede (1908 – 75) var frelsessoldat fra Bergen, der han også i perioder var musikkleder.
I perioden 1935-40 arbeidet han som frelsesoffiser.
Han skrev flere melodier.
Best kjent er den han skrev til sangen «Send bud på ham». Av yrke var han maler.
Bladet der teksten ble publisert i 1955 het «Ex-Nytt» og var organ for «Forhenværende frelsesoffiserers forbund».Trolig er det Arthur Skrede som har gjort bladets redaksjon oppmerksom på sangen. Han hadde jo selv bakgrunn som tidligere frelsesoffiser.
I bladet har sangen fem vers. I Arne & Egils innspilling har den tre vers, mens Flekkerøyguttene har fire.
Struktur
Strukturen i teksten er forholdsvis tradisjonell.
Den starter med en erklæring, deretter får man sangerens vitnesbyrd og så avsluttes det med en appell.
De litterære virkemidlene i teksten er forholdsvis klassiske.
De forutsetter at tilhørerne er fortrolige med den kristelige metaforbruken, selv om denne er litt hulter til bulter, og litt tilfeldig.
Det refereres til passet både som reisedokument adgangstegn, men også som kvittering som dokumentasjon på at noe er betalt.
Hva som førte til sangens utbredelse, er ikke godt å si.
Gitt at det var i «Ex-Nytt» teksten ble publisert første gang, så var ikke dette et blad som satte dagsorden for kristen sang og musikk. Men det kan ha vært med denne som med mange andre kristne sanger: Noen hadde hørt noen synge den, og så hadde disse gjort den kjent videre.
Et søk på www.nb.no forteller at i 1965 var dette leirsangen og leirmotto for Santalmisjonens påskeleir det året.
Reaksjoner
Sangen førte til litt ulike reaksjoner.
I en musikkanmeldelse i bladet «Ungdom og Tiden» i 1968 av Arne & Egils EP fra året før kritisert for at sangene, og i særdeleshet «Er passet i orden», var for sentimentale.
En annen anmelder var av en helt annen oppfatning.
Han mente at dette var «en ransakende sang der Jesu forsoningsverk sammenliknes med passet vi må ha på vår reise gjennom livet» (Nordlandsposten 18. mai 1968).
I den samme omtalen ble de tre andre sangene på EP-en bare nevnt, mens det bare var denne som ble gjenstand for en kommentar.
Nils-Petter Enstad
ER PASSET I ORDEN?
Er passet i orden, da reise du kan
uhindret mot himmelens land.
Er stemplet det rette, har innsegl du fått
som arving til himmelens slott.
Kor:
Om jorden forgår og alt slettes ut
så gjelder dog passet jeg fikk av min Gud.
Med Frelserens blod står der skrevet «Betalt!
Benådet og ettergitt alt!»
Jeg reiste en tid uten mål for min vei,
gled sakte med strømmen av sted.
Da møtte jeg Jesus, han rørte ved meg
og renset min sjel hvit som sne.
Og helt fra den dagen da lenkene falt
og fangen ble virkelig fri,
o underbar nåde, jeg Herrens ble kalt,
og hans vil for evig jeg bli.
Og når jeg så kommer til grensen en gang,
mitt pass vil jeg glad vise frem.
Og da skal det pass som gjaldt livsdagen lang
gi adgang til himmelens hjem.
Min venn, er du borger av himmelens land,
er Kristus din Frelser og venn?
Om ikke, så skynd deg få passet i stand
for snart skal han komme igjen.
Tekst: Ruth Gulbrandsen, Oslo
Tone: Arthur Skrede, Bergen
Ex-Nytt, juni 1955
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar