I Krigsropet nr. 16, i april 1894, var sistesida av Krigsropet dominert av to store tekster. Det ene gjaldt at en konferanse for nord-europeiske Frelsesarmé-ledere som ble holdt i Kristiania, det andre gjaldt en sangtekst. Overskriften var: «En ny sang av Generalen», og sangens tittel var «Ilden».
Sangen som ble presentert for 130 år siden synges fremdeles i Frelsesarmeen over hele verden. I Norge kjenner vi den nå som «Å, Kristus, guddomsflamme skjønn: Send din ild».
William Booth var ikke noen spesielt flittig sangforfatter.
I Frelsesarmeen er det først og fremst to tekster som lever videre. Det er «Å, bunnløse frelse» (gjerne omtalt som «Grunnleggerens sang») og den som her blir omtalt. Hans datter Evangeline og enda mer hans sønn Herberth skrev langt flere.
Da Booth skrev denne sangen i 1894, var det for å markere at det var gått 50 år siden hans omvendelse. Den gang hadde han gitt Gud et løfte om at han skulle ha «alt som er i William Booth».
Booth selv hadde tatt til orde for en storstilt innsamling for å finansiere en kampanje slik at Frelsesarmeen kunne nå enda lenger ut med evangeliet.
I den forbindelse skrev han også en sang som skulle kunne brukes som en kampanjesang, og samtidig være en påminner om hva som er nødvendig i et slikt arbeid: Den Hellige Ånds ild og kraft.
Teksten
Teksten som sto i Krigsropet for 130 år siden hadde fire vers. Den engelske originalen er på fem vers.
Det er ikke oppgitt hvem som har stått for denne første oversettelsen til norsk.
En formodning fra artikkelforfatterens side er at det er den danske frelsesoffiseren Carl J. Hyllested, som på dette tidspunktet var redaktør for det norske Krigsropet. Han er også oppført som den som har oversatt «Å, bunnløse frelse» til dansk/norsk.
Han var født omkring 1870, men ellers vet vi lite om ham. Trolig utvandret han til USA før århundreskiftet.
I 1900 er han oppført som forfatter av Frelsesarmeens årsmelding for USA og i 1914 er han omtalt i avisa «Nordisk Tidende» som oversetter av Knut Hamsuns bok «Ny jord», der det også nevnes at han har oversatt andre av Hamsuns bøker til engelsk.
I noen kilder staves navnet hans «Hyllestad», men med tanke på at han var dansk, er nok «Hyllested» mer korrekt.
Endringer
Det skjedde flere forandringer i teksten i årenes løp. Dette gjelder for samtlige av de fire versene som sto i Krigsropet i 1894.
I det første verset er bønnen rettet mot Faderen, og ikke sønnen. «Du, ildens Gud, vi for dig træder» het det i den første oversettelsen. Dette er senere endret til «Å, Kristus, guddomsflamme skjønn».
Slutten av verset er mer gjenkjennelig med tanke på hva vi synger i dag.
I 1894 het det:
«O, lyt til dine skarers raab,
Til dig alene står vort haab;
Send os en anden pinsedaab,
Døb med ild».
I dag synger vi:
«Se på vår trang, hør på vårt rop,
til deg alene står vårt håp,
gi oss på ny en pinsedåp,
send din ild!»
I den engelske originalversjon heter det «Give us another Pentecost».
Allerede i 1901 er åpningslinja endret til det vi kjenner i dag, og den neste linja lyder «just nu antend den, er vor bøn».
Det som sto som tekstens andre vers i 1894, med referanse til den gammeltestamentlige profeten Elia, gikk forholdsvis tidlig ut av bruk i Norge.
Men også i det neste verset, som i norsk utgave er sangens andre vers, har det skjedd store endringer.
Sangen ble trykket i Krigsropet med jevne mellomrom, og så sent som i 1913 var dette verset oversatt slik:
«O, Gud, vi ønsker ilden nu,
send din ild,
den vil os fri fra nød og gru,
send din ild,
og give kraft at gjøre godt,
beseire modstand, haan og spot,
at leve rent blant verdens flok,
send din ild!»
Både som poesi og teologi må vel dette betegnes som nokså hjelpeløst; noen vil kanskje si direkte dårlig.
Sangbok
Da sangen kom med i Frelsesarmeens sangbok i 1915 hadde både dette verset og sangen forøvrig fått den formen den har hatt siden, og som fremdeles står i Frelsesarmeens sangbok.
Da sangen sto i Krigsropets pinsenummer samme år, var det med den nye versjonen av dette verset. I samme nummer er det en lengre redegjørelse for arbeidet med den nye utgaven av Frelsesarmeens sangbok, som kom ut på den tiden. Her kan man lese at «brigadér H.A. Tandberg» har vært ansvarlig for prosjektet.
Tandberg var allerede da kjent som en flittig og dyktig salmedikter, og det er vel god grunn til å anta at det var han som sto bak den nye versjonen av dette verset, og det som må kunne betegnes som den endelige versjonen av denne sangen.
Melodi
Da sangen sto i Krigsropet i 1894, var sangen «Til hjemmet hist hos Gud vi drager» oppført som melodireferanse.
Dette er en sangtittel som jeg for min del ikke forbinder noe som helst med.
I årene fram til 1915, da teksten fikk sin endelige form, er minst to andre melodier også oppført som forslag når sangen sto på trykk i Krigsropet. Heller ikke disse får noen klokker til å ringe hos denne skribent.
Den melodien som brukes nå er skrevet av en av William Booths svigersønner, Frederick de Latour Booth-Tucker.
Han var gift med Emma Moss Booth fram til hun omkom i en togulykke i USA i 1904. Det er uklart når denne melodien ble knyttet til grunnleggerens tekst.
Å, Kristus, guddomsflamme skjønn
Å, Kristus, guddomsflamme skjønn:
Send din ild!
Ditt løfte oppfyll nå, Guds Sønn.
Send din ild!
Se på vår trang, hør på vårt rop,
til deg alene står vårt håp,
gi oss på ny en pinsedåp,
Send din ild!
Å, sett vår sjel i hellig brann;
send din ild!
Den ild vårt hjerte rense kan;
send din ild!
Den styrker oss i prøvens tid,
den gir oss seier i hver strid,
bevarer sjelens kledning hvit,
Send din ild!
Din ild vil gi oss kraft og mot!
Send din ild!
Å bringe verden for din fot
Send din ild!
Her på ditt alter ofrer jeg
mitt liv, min tid, mitt alt til deg.
Med ilden, Gud, besegl nå meg!
Send din ild!
Frelsesarmeens sangbok 2010, nr. 630
Litteratur:
Barnes, Cyril:
«Words by William Booth», kapitlet «På samme side som lov og orden»; Krigsropet nr. 28/1974 – norsk oversettelse ved NPE)
Jostein Nielsen:
«Blod og ild i William Booths sanger» (i Enstad (red.): «Så lenge…» William Booth for 100 år siden – og i dag (Oslo, 2012).)
