Av Nils-Petter Enstad
I år er det 60 år siden den første utgaven av sangboka «Sildigregn» kom ut. Utgiver var predikanten Aage Samuelsen, og den første utgaven besto av 120 sanger. Senere er sangboka kommet i ytterligere sju utgaver, den siste i 2009, og består nå av 407 sanger.
Undertittelen «Maran Ata-vekkelsens sangbok» har fulgt med i alle utgavene.
Maran Ata-bevegelsen oppsto på slutten av 1950-tallet som følge av en konflikt mellom Aage Samuelsen og de toneangivende kreftene i norsk pinsebevegelsen. Den første Maran Ata-menigheten ble dannet i Skien i 1958 og i Oslo året etter. I årene som fulgte kom flere menigheter til. Noen ble nedlagt igjen etter forholdsvis kort tid, andre valgte å slutte seg til den «vanlige» pinsebevegelsen.
I dag kan antallet Maran Ata-menigheter telles på én hånd, men det årlige stevnet i Seljord har en viss oppslutning, også av folk fra andre retninger.
Sangbok
Uttrykket «Maran Ata» har sin opprinnelse i det arameiske språk, som var det språket Jesus fra Nasaret brukte mens han levde.
Man regner med at dette var et bønnerop som kan oversettes med «Kom, Herre Jesus». Uttrykket forekommer i 1 Kor 16, 22, der Paulus skriver: «Den som ikke elsker Herren, forbannet være han! Marana ta!» I tidligere oversettelser var de to siste ordene delt opp slik både den gamle sangboka og Maran Ata-bevegelsen selv fortsatt gjør. br>
Uttrykket kom inn i mer moderne, kristen språkbruk da T.B. Barratt, pinsebevegelsens «far» i Norge, ga ut en sangbok med denne tittelen i 1911.
Dette ble også navnet på den bevegelsen som oppsto rundt Aage Samuelsen, og som i 1964 fikk sin egen sangbok: «Sildigregn».
På omslaget til den første utgaven av «Sildigregn» annonseres det at boka inneholder «120 sanger av Aage Samuelsen».
Aage Samuelsen står også som utgiver. Riktig alle sangene var ikke laget av Aage Samuelsen.
Den kvinnelige evangelisten Elin Skårdal (1931 – 2014) hadde skrevet fem av tekstene, mens Torvid Pedersen (1927 – 2011), også han evangelist innen Maran Ata, hadde skrevet 13 av tekstene.
I tillegg til de 120 sangene som var nummerert, var også klassikerne «Hvilken venn vi har i Jesus» og «I blodet er kraft» med i sangboka.
Nye utgaver
Allerede i 1966 ble det et brudd mellom Aage Samuelsen og Maran Ata-bevegelsen. Sangboka «Sildigregn» fortsatte imidlertid å være bevegelsens sangbok, og kom i sin 8. utgave i 2009. Den er fremdeles sterkt preget av Aage Samuelsens sanger.
Maran Ata-bevegelsen som bevegelse har aldri vært så omfattende at det virker naturlig med såpass mange utgaver over 50 år. Det anslås at sangbokas samøede oppsøagstall ligger på rundt 5000 eksemplarer. Den har vært en skattet kilde for solo- og duettsangere i ulike, kristne sammenhenger gjennom mange år. Innad i pinsebevgelsen var den i mange såpass kontroversiell at dersom solister eller duoer sang fra denne, passet man på å ha et varebind som omslag.
Ikke minst gjelder dette Aage Samuelsens sanger. Både Jan Groth og duoen Curt & Roland, som alle hadde bakgrunn i Maran Ata-bevegelsen, har laget album med «Broder Aage» sine sanger.
Denne teksten er en del av en reportasje som Kristelig Pressekontor sendte ut i juli 2024, og hvor både undertegnede og redaktøren i KPK sto oppført som artikkelforfattere. Illustrasjonen viser omslaget på den første utgaven av «Sildigregn».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar