De 153 fiskene

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter og forkynner

I evangeliene finner vi to «fiskehistorier» med Jesus og apostelen Peter i hovedrollene. Den ene er i Lukas-evangeliet (kapittel 5, vers 1 til 11), den andre i Johannes-evangeliet (kapittel 21, vers 1 til 14). Den første er fra et tidlig tidspunkt i Jesu virke, den andre er etter oppstandelsen. I begge fortellingene handler det om at Jesus gir en anbefaling som Peter så følger, litt mot sin egen faglige vurdering hver gang. Og begge gangene blir det «full klaff».

I fortellingen fra Johannes-evangeliet får vi tilmed vite det nøyaktige antallet fisk som kom i garnet: 153. Disse 153 fiskene har vært tema for mye kreativ eksegese, om ikke alltid så godt teologisk fundert.
Det har vært spekulert i at vitenskapen på Jesu tid bare kjente til 153 fiskeslag. Andre har lekt med tanken om det er et bilde på alle folkeslag i verden; det er tilmed de som har tenkt at 153 er tallet folkeslag som finnes.

«Norea-pastoren»
Men det finnes også andre teorier, og «Norea-pastoren» Asbjørn Kvalbein redegjør for noen av disse:
«Kyrill fra Alexandria i det femte århundret mente at de hundre representerte hedningenes fylde, de femti symboliserte Israels rest, og de tre sto naturligvis for treenigheten.
Augustins teori, også fra det femte århundret, er litt mer komplisert. Han sa at det er ti bud. Sju er nådens fullkomne tall. Det blir sytten til sammen, ikke sant? Og hvis du nå legger sammen alle tallene fra en til sytten, altså en pluss to pluss tre pluss fire pluss fem, helt opp til 17, så får du 153.
Og ikke bare det. Hvis du legger de 153 fiskene ut på bakken med 17 fisker i første rekke, 16 i andre rekke, 15 i neste rekke – helt ned til en rekke med én fisk, så får du en fullkommen trekant, som naturligvis symboliserer treenigheten».
Så langt «Norea-pastoren», som velger å skrelle bort alle disse spekulasjonene og stå igjen med dette: «Nei, stopp nå litt. Det kan jo tenkes en meget enkel teori. Det er mulig det nevnes 153 fisker fordi det faktisk var 153 fisker i garnet». Dette sier jeg for min del «amen» til.

En sang
Men noen av oss husker en sang fra vår ungdom der nettopp tallet 153 blir nevnt. På norsk heter sangen «Jeg vil ut, jeg vil ut på det brusende hav, vinne sjeler for himlen og Gud». I ett av versene heter det:
«Som det hendte en gang, ennå lyde det kan
til en fisker, mismodig og trett:
Du må lenger fra land, ut på dypere vann,
kast så noten ut der til en drett.
Gjør vi det, kan det skje, vi i noten får se
fisker ett hundre, femti og tre.»

Ved søk i Nasjonalbibliotekets base har jeg funnet sangen i tre norske sangbøker.
Det er to utgaver av Frelsesarmeens sangbok (1978 og 2010) og samlingen «Salmer og sanger» fra 1961, utgitt av Det norske misjonsforbund og Guds menighet på Vegårshei i fellesskap.

Forfatter
Sangen er opprinnelig svensk og originaltittelen er «Jag vill ut, jag vill ut innan dagen är slut».
Tekstforfatter oppgis å være Anders Ålander, men han har det ikke vært så lett å finne opplysninger om. Men litt mer har jeg funnet om sangen. Ifølge en kilde ble den skrevet i 1872.
Da skal Ålander ha vært borte fra tro og menighetsliv i noen år, men så kommet tilbake til troen. Da ble det viktig for ham å komme ut i kristen tjeneste igjen. Det skal ha vært da han skrev sangen Han døde i 1878.
Han skal ha bodd og virket i Medelpad, et område i Norrland, ikke langt unna byen Sundsvall.
Sangen ble publisert i en sangsamling som het «Herde-Rösten», og som kom ut i 1892.
Senere ble sangen tydeligvis glemt i Sverige, for da den ble trykket i det svenske bladet «Vecoposten» i 1941 var ingen forfatter angitt.

Norge
I Krigsropet ble en norsk oversettelse av teksten publisert første gang i januar 1934.
Her ble den presentert som en «Oppsang til vinterfelttoget»; en møteserie det var tradisjon for å arrangere i Frelsesarmeens menigheter i vinterhalvåret.
Teksten var signert med «H.A.T»; en kjent forkortelse for Henry Albert Tandberg, som på dette tidspunktet var redaktør for Krigsropet, og kanskje Frelsesarmeens mest produktive sangforfatter.
I dette tilfellet var han imidlertid «bare» oversetter. Da sangen ble trykket i Krigsropet igjen i 1936 var det uten noe forfatternavn. I sangsamlingen fra 1961 er imidlertid Tandberg kreditert som forfatter.
Den svenske originalteksten består av fem vers, men den norske versjonen har fire.
Da Lapp-Lisa satte den på sitt repertoar, var det også med fire vers.
Melodien oppgis å være en svensk folketone.
De to siste linjene i hvert vers synges som et omkved etter hvert vers.

Den svenske originalteksten:
Jag vill ut, jag vill ut, innan dagen är slut
Skall jag vara på fiske igen,
Skulle jag sitta här, då så mången begär
Att få höra om syndarens vän?
nej, o nej, jag vill då ut med bröderna gå,
Menskofiskare äro ju få.

Allt är redo förut, noten kastar jag ut
Arbetstiden kan snart vara slut,
Hör då var en som kan, må vi nu som en man
Kraftigt verka allt vad vi förmå;
Nu är morgonens stund, fisk i djup och på grund,
Skynda ut, skynda ut på det blå.

Stilla är det ju än uti havsviken, men
Snart kan stormen utbryta igen;
därför skynda dig du! Vem är flitigast nu,
Lönen kommer av arbetet ju.
Fatta tag med din hand och drag noten i land
Full av fiskar på frälsningens strand.

Ljuv i sanning den lott dessa fiskare fått,
Som ro ut Evangelii not.
Den i tron härdar ut, får, när dagen är slut,
Lönen stor hos vår Gud Ta' emot.
Därför skynda; ro på, sått ut noten också,
Snart till vila du kallas att gå!

Bliver dagen dig lång, sjung din fiskaresång,
Och drag noten med kraft, än en gång.
O, hur luvligt att se, att ett notdrag kan ge
Fisaker ett hundra femtiotre!
Såväl gammal som ung, bed, arbeta och sjung,
samt förhärliga Herren vår Kung!


Tandbergs oversettelse:
Jeg vil ut, jeg vil ut på det brusende hav,
vinne sjeler for himlen og Gud.
Evangeliets not jo min Herre meg gav
og det salige, frelsende bud.
La så bølgene slå, med hans not vil jeg gå,
stort er havet, men fiskerne få.

Selv om noten er tom når vi trekker den inn,
vi dog kaster ut garnet på ny.
Men’skefiskeren må nytte vær, nytte vind
og litt uvær og sludd ikke sky.
Hver som ærlig og trutt og i tro holder ut
får nok fisker i garnet til slutt.

Som det hendte en gang, ennå lyde det kan
til en fisker, mismodig og trett:
Du må lenger fra land, ut på dypere vann,
kast så noten ut der til en drett.
Gjør vi det, kan det skje, vi i noten får se
fisker, ett hundre, femti og tre.

Alle dere som ledig på strandbredden står
og nå ser på de andre, kom med!
Her er arbeide nok, men husk dagene går,
før du aner, går livssolen ned.
Kom, bli med i vårt lag, ut på fiske nå drag,
men begynn, ja, begynn nå i dag!

Lindtveit, 6. søndag i åpenbaringstiden, 5. juli 2026
Dagens prekentekst er fiskehistorien fra Lukas-evangeliet