«Å, store Gud» på norsk

I år er det 140 år siden teksten til salmen «Å, store Gud» ble publisert første gang. Teksten, med alle ni versene, sto i den svenske lokalavisa «Mönsterås Tidning». Tre år senere sto teksten i sangboka til Svenska Missionsförbundet.

I dag er «Å, store Gud» en av de mest kjente salmetekstene i verden. Den ble tidlig oversatt til andre språk. Først tysk, deretter russisk, så til engelsk (utfra den russiske teksten!), og etter hvert til et 50-tall språk.
Men visste du at det er to engelskspråklige versjoner av denne sangen?
Den ene, og minst kjente, er faktisk basert på den svenske originalen.
Også på norsk finnes den i flere versjoner.
Den mest kjente er den baptistpresten Knut Josef Andersen skrev på 1950-tallet. Han tok utgangspunkt i den engelske teksten («How Great Thou art»), og hans tekst har vært regnet som den første oversettelsen av denne sangen til norsk.

I boka «Når jeg i undring aner – Fortellingen om en av verdens mest kjente salmetekster» (2026) dokumenterer jeg at dette ikke stemmer.
Allerede på 1930-tallet, mer enn 20 år før Knut J. Andersen gjorde sin oversettelse, sirkulerte et arrangement signet Klaus Østby, og med en norsk tekst, i Frelsesarmeens musikkmiljøer.
Det ble ikke opplyst noe om hvem som hadde stått for «fornorskingen» av den svenske teksten, men en kvalifisert gjetting kan vel være at dette var gjort av Klaus Østby selv. Han hadde bodd i Sverige i 30 år, fram til 1935, og kjente nok sangen fra den tiden, selv om den faktisk ble litt glemt i Sverige utover på 1920- og -30-tallet. På noten som ble gjengitt i Krigsropet flere ganger heter det at dette er «en gammel favorittsang».

Boka om sangens vandring både over kjølen og verden rundt kan skaffes fra meg. Her fortelles det også om de andre norske versjonene av «Å, store Gud».

Nils-Petter Enstad

Illustrasjon: Et arrangement av «Å, store Gud», scannet fra Krigsropet i 1936.

Sanger om Getsemane

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter – tidligere offiser i Frelsesarmeen

I Frelsesarmeen er det lange tradisjoner for å la skjærtorsdag være det man kan kalle «starten» på påskens gudstjenester. Det skjedde gjerne ved at man innbød til en gudstjeneste skjærtorsdag ettermiddag eller kveld, og denne samlingen ble ofte annonsert som «Getsemanemøte».

Hva finnes så av Getsemane-tekster i den kristne sang- og salmeskatten?
Etter det jeg kan se: Forholdsvis lite.
Det er jo mye dramatikk i Getsemane-fortellingen:
* Disiplene som sovnet. Jesu bønnekamp, der han svettet blod. Forsøkene på å vekke disiplene.Engelen som kom ned fra himmelen for å styrke Jesus.
* Arrestasjonen. Peter som hogg øret av yppersteprestens tjener. Disiplenes flukt.
* Denne lille detaljen i Markus-evangeliet som mange har tenkt kunne være evangelistens egen signatur: «En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, men han slapp linkledet og flyktet naken bort» (Mark 14, 52-52).

I
Den mest kjente Getsemane-salmen er kanskje den mange kjenner som «Hin time i Getsemane». Det er opprinnelig en engelsk tekst som ble skrevet av den amerikanske presten Edward Payson Hammond i 1866, da han og hans kone var på bryllupsreise i Israel.
Oversettelsen til bokmål skal ha vært gjort av Elevine Heede. Det eldste sporet av den er i en sangsamling som het «Evangelii Basun» fra 1886. Den sto også i sangsamlingen «Noahs Due» fra 1891; den samme samlingen der Johan Halmrasts tekst «Maria Magdalenas jubel» (mer kjent som «Å, salige stund uten like») ble publisert første gang.
I Norsk Salmebok har man brukt en nynorsk oversettelse fra 1906, skrevet av biskop Bernt Støylen, mens både den felles lutherske «Sangboken», Frelsesarmeens sangbok og pinsebevegelsens sangbøker «Maran Ata» og «Evangeliertoner» er blant dem som bruker bokmålsversjonen.

II
Det finnes også salmetekster der Getsemane-motivet og Golgata-motiver glir sammen.
I en av de mange påskesalmene frelsesoffiseren Hjalmar Hansen skrev, «Jeg leste at Jesus ble fangen», ser man dette. Den begynner med arrestasjonen i Getsemane og går så videre mot korsfestelsen.
Det samme kan sies om Jakob Sandes tekst «Du som låg i natti seine», eller bare «Salme» som den het da den ble publisert i samlingen «Storm frå vest» (1931). Teksten er en slags vandring i påskefortellingen, samme med Jesus, med sluttlinjene fra hvert vers: «…stridsmann frå Getseman» - «…einsam i Pilati borg» og «..opp til deg på krossen, du».
Denne salmen er blitt beskrevet som en kortversjon av Bachs Matteus-oratorium.
Også Bjørn Eidsvåg starter med Getsemane-fortellingen i salmen «Du låg og skalv av angst på kne», eller «Kyrie», som er hans tittel på teksten. Den følger så påskefortellingen videre i de neste versene. Denne står også i Norsk Salmebok.

III
Det finnes nok flere Getsemane-sanger enn de som er nevnt her.
Duoen Marit og Irene har sangen «Gå inn i Getsemane» på sitt repertoar. Den er skrevet av indremisjonspredikanten, kunstmaleren og sangforfatteren Finn Emanuel Olsen.
Metodistpresten Paulli Sørensen skrev om «Getsemane, du stille sted, hvor Jesus ofte vandret» og frelsesoffiseren Lucy Booth-Hellberg skrev «Ensom i hagen for meg du stred».
Alle disse starter også i Getsemane, men stanser ikke der, for å si det slik.
Både i forkynnelsen og salmediktningen kommer nok Getsemane litt i skyggen både av Golgata og ikke minst påskesymbolet framfor noe: Oppstandelsens hage og den tomme graven.

Publisert i avisa Dagen tirsdag 31. mars 2026