Sangen om solskinnsberget

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter med fortid i Frelsesarmeens søndagsskoler

Varme sommerdager har fått kunnskaper man ikke visste at man hadde glemt til å dukke opp igjen. Noen av disse kunnskapene er om sanger man lærte på søndagsskolen.

Da jeg var 15 år fikk jeg mitt første ansvar i Frelsesarmeen.
Jeg ble utnevnt til det som i vår terminologi het «kompanileder»; senere ble det «klasseleder» eller rett og slett «søndagsskolelærer».
Søndagsskolen var så visst ikke noe nytt bekjentskap for meg; mine foreldre fulgte både meg og søstrene mine dit.
Da jeg selv ble far, gjorde jeg og deres mor det samme: vi var både søndagsskoleforeldre og søndagsskolelærere.

Det var i søndagsskolen jeg lærte både fortellingene om Jesus og sangene om ham.
En av sangene var den om «solskinnsberget».
Det er det første verset som sitter best, men sangen om solskinnsberget har to vers, og det andre verset klarte jeg også å spore opp.

Teksten er slik:
«Gå opp på solskinnsberget,
opp i sol og vind,
gå opp på solskinnsberget,
varm og rød om kinn,
men vend deg bort fra synden,
se mot himlen opp.
Gå opp på solskinnsberget,
til dets topp.

Kom og bli med til toppen,
opp i sol og vind,
da blir du sterk i kroppen,
varm og rød om kinn.
Der sangens toner stiger
høyt mot himlen blå.
Jesus vår takk vi bringer,
store, små.»

Sangen er skrevet av mangeårig søndagsskolelærer i Frelsesarmeen, Margit Hvidsten.
Hun var knyttet til Frelsesarmeens menighet på Grünerløkka i Oslo; i historien kjent som Oslo 3. korps.
Margit Hvidsten var født i 1894 og døde i 1982.
Hun begynte som tidlig søndagsskolelærer, og sto i denne tjenesten i mer enn 40 år.

Blant «kompanibarna» hennes fantes også en liten gutt som het Haakon.
Han skulle med tiden bli kommandør i Frelsesarmeen, og bevegelsens fremste hobby-hymnolog.
I en artikkel i Krigsropet året etter at Margit døde, forteller han om noen av de mange sangene hun skrev: «Sakkeus var en liten mann», «Den dumme mann bygde huset sitt på sand», og en lang rekke andre.
Sangene tok gjerne utgangspunkt i en bibelsk fortelling, selv om Dahlstrøm (som var guttens etternavn) ikke har noen god forklaring på hvilken bibelfortelling sangen «Nede på stasjonen tidlig en morgen» refererer til.

Hun må ha vært litt av et pedagogisk geni, ifølge Dahlstrøm: «Hun var en mester med sandbrettet. Men så arbeidet hun hele uken med å forberede neste søndags tekst». Han forteller videre at hun laget både figurer og kulisser: «Hun tryllet fram byer og sjøer på sandbrettet. Tempel, synagoger, huset som man kunne fjerne taket på, Noas ark, gater, ørken og brønn. Til Jakobs drøm hadde hun en lang stige ned masse små engler – dukker– med gult hår, lyse klær og vinger.»

Trolig var det også hun som laget koreografien til disse sangene.
Alle som har vært innom Frelsesarmeens søndagsskoler har fått med seg begrepet «kor med bevegelser».
Selv kan jeg når som helst hente fram bevegelsene til samtlige av de sangene som her har vært nevnt, det være seg Sakkeus, bygningsmennene, tog-sangen eller sangen om solskinnsberget.

Margit Hvidsten var ugift og barnløs hele livet.

De 153 fiskene

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter og forkynner

I evangeliene finner vi to «fiskehistorier» med Jesus og apostelen Peter i hovedrollene. Den ene er i Lukas-evangeliet (kapittel 5, vers 1 til 11), den andre i Johannes-evangeliet (kapittel 21, vers 1 til 14). Den første er fra et tidlig tidspunkt i Jesu virke, den andre er etter oppstandelsen. I begge fortellingene handler det om at Jesus gir en anbefaling som Peter så følger, litt mot sin egen faglige vurdering hver gang. Og begge gangene blir det «full klaff».

I fortellingen fra Johannes-evangeliet får vi tilmed vite det nøyaktige antallet fisk som kom i garnet: 153. Disse 153 fiskene har vært tema for mye kreativ eksegese, om ikke alltid så godt teologisk fundert.
Det har vært spekulert i at vitenskapen på Jesu tid bare kjente til 153 fiskeslag. Andre har lekt med tanken om det er et bilde på alle folkeslag i verden; det er tilmed de som har tenkt at 153 er tallet folkeslag som finnes.

«Norea-pastoren»
Men det finnes også andre teorier, og «Norea-pastoren» Asbjørn Kvalbein redegjør for noen av disse:
«Kyrill fra Alexandria i det femte århundret mente at de hundre representerte hedningenes fylde, de femti symboliserte Israels rest, og de tre sto naturligvis for treenigheten.
Augustins teori, også fra det femte århundret, er litt mer komplisert. Han sa at det er ti bud. Sju er nådens fullkomne tall. Det blir sytten til sammen, ikke sant? Og hvis du nå legger sammen alle tallene fra en til sytten, altså en pluss to pluss tre pluss fire pluss fem, helt opp til 17, så får du 153.
Og ikke bare det. Hvis du legger de 153 fiskene ut på bakken med 17 fisker i første rekke, 16 i andre rekke, 15 i neste rekke – helt ned til en rekke med én fisk, så får du en fullkommen trekant, som naturligvis symboliserer treenigheten».
Så langt «Norea-pastoren», som velger å skrelle bort alle disse spekulasjonene og stå igjen med dette: «Nei, stopp nå litt. Det kan jo tenkes en meget enkel teori. Det er mulig det nevnes 153 fisker fordi det faktisk var 153 fisker i garnet». Dette sier jeg for min del «amen» til.

En sang
Men noen av oss husker en sang fra vår ungdom der nettopp tallet 153 blir nevnt. På norsk heter sangen «Jeg vil ut, jeg vil ut på det brusende hav, vinne sjeler for himlen og Gud». I ett av versene heter det:
«Som det hendte en gang, ennå lyde det kan
til en fisker, mismodig og trett:
Du må lenger fra land, ut på dypere vann,
kast så noten ut der til en drett.
Gjør vi det, kan det skje, vi i noten får se
fisker ett hundre, femti og tre.»

Ved søk i Nasjonalbibliotekets base har jeg funnet sangen i tre norske sangbøker.
Det er to utgaver av Frelsesarmeens sangbok (1978 og 2010) og samlingen «Salmer og sanger» fra 1961, utgitt av Det norske misjonsforbund og Guds menighet på Vegårshei i fellesskap.

Forfatter
Sangen er opprinnelig svensk og originaltittelen er «Jag vill ut, jag vill ut innan dagen är slut».
Tekstforfatter oppgis å være Anders Ålander, men han har det ikke vært så lett å finne opplysninger om. Men litt mer har jeg funnet om sangen. Ifølge en kilde ble den skrevet i 1872.
Da skal Ålander ha vært borte fra tro og menighetsliv i noen år, men så kommet tilbake til troen. Da ble det viktig for ham å komme ut i kristen tjeneste igjen. Det skal ha vært da han skrev sangen Han døde i 1878.
Han skal ha bodd og virket i Medelpad, et område i Norrland, ikke langt unna byen Sundsvall.
Sangen ble publisert i en sangsamling som het «Herde-Rösten», og som kom ut i 1892.
Senere ble sangen tydeligvis glemt i Sverige, for da den ble trykket i det svenske bladet «Vecoposten» i 1941 var ingen forfatter angitt.

Norge
I Krigsropet ble en norsk oversettelse av teksten publisert første gang i januar 1934.
Her ble den presentert som en «Oppsang til vinterfelttoget»; en møteserie det var tradisjon for å arrangere i Frelsesarmeens menigheter i vinterhalvåret.
Teksten var signert med «H.A.T»; en kjent forkortelse for Henry Albert Tandberg, som på dette tidspunktet var redaktør for Krigsropet, og kanskje Frelsesarmeens mest produktive sangforfatter.
I dette tilfellet var han imidlertid «bare» oversetter. Da sangen ble trykket i Krigsropet igjen i 1936 var det uten noe forfatternavn. I sangsamlingen fra 1961 er imidlertid Tandberg kreditert som forfatter.
Den svenske originalteksten består av fem vers, men den norske versjonen har fire.
Da Lapp-Lisa satte den på sitt repertoar, var det også med fire vers.
Melodien oppgis å være en svensk folketone.
De to siste linjene i hvert vers synges som et omkved etter hvert vers.

Den svenske originalteksten:
Jag vill ut, jag vill ut, innan dagen är slut
Skall jag vara på fiske igen,
Skulle jag sitta här, då så mången begär
Att få höra om syndarens vän?
nej, o nej, jag vill då ut med bröderna gå,
Menskofiskare äro ju få.

Allt är redo förut, noten kastar jag ut
Arbetstiden kan snart vara slut,
Hör då var en som kan, må vi nu som en man
Kraftigt verka allt vad vi förmå;
Nu är morgonens stund, fisk i djup och på grund,
Skynda ut, skynda ut på det blå.

Stilla är det ju än uti havsviken, men
Snart kan stormen utbryta igen;
därför skynda dig du! Vem är flitigast nu,
Lönen kommer av arbetet ju.
Fatta tag med din hand och drag noten i land
Full av fiskar på frälsningens strand.

Ljuv i sanning den lott dessa fiskare fått,
Som ro ut Evangelii not.
Den i tron härdar ut, får, när dagen är slut,
Lönen stor hos vår Gud Ta' emot.
Därför skynda; ro på, sått ut noten också,
Snart till vila du kallas att gå!

Bliver dagen dig lång, sjung din fiskaresång,
Och drag noten med kraft, än en gång.
O, hur luvligt att se, att ett notdrag kan ge
Fisaker ett hundra femtiotre!
Såväl gammal som ung, bed, arbeta och sjung,
samt förhärliga Herren vår Kung!


Tandbergs oversettelse:
Jeg vil ut, jeg vil ut på det brusende hav,
vinne sjeler for himlen og Gud.
Evangeliets not jo min Herre meg gav
og det salige, frelsende bud.
La så bølgene slå, med hans not vil jeg gå,
stort er havet, men fiskerne få.

Selv om noten er tom når vi trekker den inn,
vi dog kaster ut garnet på ny.
Men’skefiskeren må nytte vær, nytte vind
og litt uvær og sludd ikke sky.
Hver som ærlig og trutt og i tro holder ut
får nok fisker i garnet til slutt.

Som det hendte en gang, ennå lyde det kan
til en fisker, mismodig og trett:
Du må lenger fra land, ut på dypere vann,
kast så noten ut der til en drett.
Gjør vi det, kan det skje, vi i noten får se
fisker, ett hundre, femti og tre.

Alle dere som ledig på strandbredden står
og nå ser på de andre, kom med!
Her er arbeide nok, men husk dagene går,
før du aner, går livssolen ned.
Kom, bli med i vårt lag, ut på fiske nå drag,
men begynn, ja, begynn nå i dag!

Lindtveit, 6. søndag i åpenbaringstiden, 5. juli 2026
Dagens prekentekst er fiskehistorien fra Lukas-evangeliet

«Å, store Gud» på norsk

I år er det 140 år siden teksten til salmen «Å, store Gud» ble publisert første gang. Teksten, med alle ni versene, sto i den svenske lokalavisa «Mönsterås Tidning». Tre år senere sto teksten i sangboka til Svenska Missionsförbundet.

I dag er «Å, store Gud» en av de mest kjente salmetekstene i verden. Den ble tidlig oversatt til andre språk. Først tysk, deretter russisk, så til engelsk (utfra den russiske teksten!), og etter hvert til et 50-tall språk.
Men visste du at det er to engelskspråklige versjoner av denne sangen?
Den ene, og minst kjente, er faktisk basert på den svenske originalen.
Også på norsk finnes den i flere versjoner.
Den mest kjente er den baptistpresten Knut Josef Andersen skrev på 1950-tallet. Han tok utgangspunkt i den engelske teksten («How Great Thou art»), og hans tekst har vært regnet som den første oversettelsen av denne sangen til norsk.

I boka «Når jeg i undring aner – Fortellingen om en av verdens mest kjente salmetekster» (2026) dokumenterer jeg at dette ikke stemmer.
Allerede på 1930-tallet, mer enn 20 år før Knut J. Andersen gjorde sin oversettelse, sirkulerte et arrangement signet Klaus Østby, og med en norsk tekst, i Frelsesarmeens musikkmiljøer.
Det ble ikke opplyst noe om hvem som hadde stått for «fornorskingen» av den svenske teksten, men en kvalifisert gjetting kan vel være at dette var gjort av Klaus Østby selv. Han hadde bodd i Sverige i 30 år, fram til 1935, og kjente nok sangen fra den tiden, selv om den faktisk ble litt glemt i Sverige utover på 1920- og -30-tallet. På noten som ble gjengitt i Krigsropet flere ganger heter det at dette er «en gammel favorittsang».

Boka om sangens vandring både over kjølen og verden rundt kan skaffes fra meg. Her fortelles det også om de andre norske versjonene av «Å, store Gud».

Nils-Petter Enstad

Illustrasjon: Et arrangement av «Å, store Gud», scannet fra Krigsropet i 1936.

Sanger om Getsemane

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter – tidligere offiser i Frelsesarmeen

I Frelsesarmeen er det lange tradisjoner for å la skjærtorsdag være det man kan kalle «starten» på påskens gudstjenester. Det skjedde gjerne ved at man innbød til en gudstjeneste skjærtorsdag ettermiddag eller kveld, og denne samlingen ble ofte annonsert som «Getsemanemøte».

Hva finnes så av Getsemane-tekster i den kristne sang- og salmeskatten?
Etter det jeg kan se: Forholdsvis lite.
Det er jo mye dramatikk i Getsemane-fortellingen:
* Disiplene som sovnet. Jesu bønnekamp, der han svettet blod. Forsøkene på å vekke disiplene.Engelen som kom ned fra himmelen for å styrke Jesus.
* Arrestasjonen. Peter som hogg øret av yppersteprestens tjener. Disiplenes flukt.
* Denne lille detaljen i Markus-evangeliet som mange har tenkt kunne være evangelistens egen signatur: «En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, men han slapp linkledet og flyktet naken bort» (Mark 14, 52-52).

I
Den mest kjente Getsemane-salmen er kanskje den mange kjenner som «Hin time i Getsemane». Det er opprinnelig en engelsk tekst som ble skrevet av den amerikanske presten Edward Payson Hammond i 1866, da han og hans kone var på bryllupsreise i Israel.
Oversettelsen til bokmål skal ha vært gjort av Elevine Heede. Det eldste sporet av den er i en sangsamling som het «Evangelii Basun» fra 1886. Den sto også i sangsamlingen «Noahs Due» fra 1891; den samme samlingen der Johan Halmrasts tekst «Maria Magdalenas jubel» (mer kjent som «Å, salige stund uten like») ble publisert første gang.
I Norsk Salmebok har man brukt en nynorsk oversettelse fra 1906, skrevet av biskop Bernt Støylen, mens både den felles lutherske «Sangboken», Frelsesarmeens sangbok og pinsebevegelsens sangbøker «Maran Ata» og «Evangeliertoner» er blant dem som bruker bokmålsversjonen.

II
Det finnes også salmetekster der Getsemane-motivet og Golgata-motiver glir sammen.
I en av de mange påskesalmene frelsesoffiseren Hjalmar Hansen skrev, «Jeg leste at Jesus ble fangen», ser man dette. Den begynner med arrestasjonen i Getsemane og går så videre mot korsfestelsen.
Det samme kan sies om Jakob Sandes tekst «Du som låg i natti seine», eller bare «Salme» som den het da den ble publisert i samlingen «Storm frå vest» (1931). Teksten er en slags vandring i påskefortellingen, samme med Jesus, med sluttlinjene fra hvert vers: «…stridsmann frå Getseman» - «…einsam i Pilati borg» og «..opp til deg på krossen, du».
Denne salmen er blitt beskrevet som en kortversjon av Bachs Matteus-oratorium.
Også Bjørn Eidsvåg starter med Getsemane-fortellingen i salmen «Du låg og skalv av angst på kne», eller «Kyrie», som er hans tittel på teksten. Den følger så påskefortellingen videre i de neste versene. Denne står også i Norsk Salmebok.

III
Det finnes nok flere Getsemane-sanger enn de som er nevnt her.
Duoen Marit og Irene har sangen «Gå inn i Getsemane» på sitt repertoar. Den er skrevet av indremisjonspredikanten, kunstmaleren og sangforfatteren Finn Emanuel Olsen.
Metodistpresten Paulli Sørensen skrev om «Getsemane, du stille sted, hvor Jesus ofte vandret» og frelsesoffiseren Lucy Booth-Hellberg skrev «Ensom i hagen for meg du stred».
Alle disse starter også i Getsemane, men stanser ikke der, for å si det slik.
Både i forkynnelsen og salmediktningen kommer nok Getsemane litt i skyggen både av Golgata og ikke minst påskesymbolet framfor noe: Oppstandelsens hage og den tomme graven.

Publisert i avisa Dagen tirsdag 31. mars 2026