Sangen om solskinnsberget

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter med fortid i Frelsesarmeens søndagsskoler

Varme sommerdager har fått kunnskaper man ikke visste at man hadde glemt til å dukke opp igjen. Noen av disse kunnskapene er om sanger man lærte på søndagsskolen.

Da jeg var 15 år fikk jeg mitt første ansvar i Frelsesarmeen.
Jeg ble utnevnt til det som i vår terminologi het «kompanileder»; senere ble det «klasseleder» eller rett og slett «søndagsskolelærer».
Søndagsskolen var så visst ikke noe nytt bekjentskap for meg; mine foreldre fulgte både meg og søstrene mine dit.
Da jeg selv ble far, gjorde jeg og deres mor det samme: vi var både søndagsskoleforeldre og søndagsskolelærere.

Det var i søndagsskolen jeg lærte både fortellingene om Jesus og sangene om ham.
En av sangene var den om «solskinnsberget».
Det er det første verset som sitter best, men sangen om solskinnsberget har to vers, og det andre verset klarte jeg også å spore opp.

Teksten er slik:
«Gå opp på solskinnsberget,
opp i sol og vind,
gå opp på solskinnsberget,
varm og rød om kinn,
men vend deg bort fra synden,
se mot himlen opp.
Gå opp på solskinnsberget,
til dets topp.

Kom og bli med til toppen,
opp i sol og vind,
da blir du sterk i kroppen,
varm og rød om kinn.
Der sangens toner stiger
høyt mot himlen blå.
Jesus vår takk vi bringer,
store, små.»

Sangen er skrevet av mangeårig søndagsskolelærer i Frelsesarmeen, Margit Hvidsten.
Hun var knyttet til Frelsesarmeens menighet på Grünerløkka i Oslo; i historien kjent som Oslo 3. korps.
Margit Hvidsten var født i 1894 og døde i 1982.
Hun begynte som tidlig søndagsskolelærer, og sto i denne tjenesten i mer enn 40 år.

Blant «kompanibarna» hennes fantes også en liten gutt som het Haakon.
Han skulle med tiden bli kommandør i Frelsesarmeen, og bevegelsens fremste hobby-hymnolog.
I en artikkel i Krigsropet året etter at Margit døde, forteller han om noen av de mange sangene hun skrev: «Sakkeus var en liten mann», «Den dumme mann bygde huset sitt på sand», og en lang rekke andre.
Sangene tok gjerne utgangspunkt i en bibelsk fortelling, selv om Dahlstrøm (som var guttens etternavn) ikke har noen god forklaring på hvilken bibelfortelling sangen «Nede på stasjonen tidlig en morgen» refererer til.

Hun må ha vært litt av et pedagogisk geni, ifølge Dahlstrøm: «Hun var en mester med sandbrettet. Men så arbeidet hun hele uken med å forberede neste søndags tekst». Han forteller videre at hun laget både figurer og kulisser: «Hun tryllet fram byer og sjøer på sandbrettet. Tempel, synagoger, huset som man kunne fjerne taket på, Noas ark, gater, ørken og brønn. Til Jakobs drøm hadde hun en lang stige ned masse små engler – dukker– med gult hår, lyse klær og vinger.»

Trolig var det også hun som laget koreografien til disse sangene.
Alle som har vært innom Frelsesarmeens søndagsskoler har fått med seg begrepet «kor med bevegelser».
Selv kan jeg når som helst hente fram bevegelsene til samtlige av de sangene som her har vært nevnt, det være seg Sakkeus, bygningsmennene, tog-sangen eller sangen om solskinnsberget.

Margit Hvidsten var ugift og barnløs hele livet.