«Guds kriger, hold ut»

Av Nils-Petter Enstad

Sangen «Guds kriger, hold ut inntil sei'ren du får» brukes nok ikke i andre sammenhenger enn i Frelsesarmeen, og her er det heller ikke så ofte den synges. Til gudstjenester på Alle helgens dag synges den, og kanskje i forbindelse med minnemøter etter salvasjonister som er gått bort.

Sangen er skrevet av H.A. Tandberg.
I sangboka fra 1977 er 1926 oppgitt som året da den ble skrevet, men det årstallet er feil.
Teksten sto på trykk allerede i Krigsropet nr. 3, 1918.
Bladet kom ut i januar, og hovedsaken var en markering av at det var gått 30 år siden Frelsesarmeen «åpnet ilden» i Norge. En kvalifisert gjetting kan være at sangen skrevet med tanke på man hadde nådd denne milepælen.
Denne formodningen forsterkes ved at det oppgis at teksten kan synges på melodien «Se, Frelsesarmeen marsjerer fremad».
Denne sangen har det ikke vært mulig å finne noen informasjon om, utover at den skal være skrevet av en William James Pearson (1832-92) som var oberst i Frelsesarmeen, og som ifølge hymnologen Bernhard Fjærestrand skal ha skrevet fem tusen sangtekster («Løse blade av sangenes bok», artikkel i Krigsropet i 1929).
Teksten hadde fem vers, og omkvedet begynte slik:
«Hør, o hør over oss vidnernes kor».
Det tyder på at melodien det ble henvist til ikke kan være den som senere har fulgt sangen.
Første linje i omkvedet var da også endret neste gang teksten sto på trykk i Krigsropet til det vi kjenner i dag: «Hvitkledte kor, skare så stor».
Høsten 1920 er det også trykket en note sammen med teksten. Om melodien som brukes i dag vet man ikke annet enn at den mest trolig er av engelsk opprinnelse.

Publisering
Utover på 1920-tallet sto teksten i Krigsropet en rekke ganger. I 1929 ble det oppgitt at melodien sto i «Under frelsesfanen II»; dette var en noteserie som Frelsesarmeens hovedkvarter ga ut.
Da Frelsesarmeen fikk ny sangbok i 1930 var sangen med der. Den sto også i «Interim-sangboka» som ble gitt ut under krigen og i sangbøkene fra 1948 og 1977. I alle disse hadde teksten fem vers, men i sangboka fra 2010 har sangen fire vers.
Det som i den opprinnelige utgaven var sangens andre vers er her fjernet. Hva dette kan skyldes, vil bli drøftet senere.

Tandberg som «himmelpoet»
H.A. Tandberg (1871 – 1959) regnes med full rett som en av Frelsesarmeens fremste sangforfattere i Norge.
I Frelsesarmeens sangbok fra 2010 er han representert med 17 egne tekster, og en oversettelse.
Flere av de mest kjente sangene hans handler om evigheten.
Her står nok «Jeg er en seiler på livets hav» i særklasse, men også «I den stille, klare morgen» har dette perspektivet. Den har lenge – urettmessig! – vært oppfattet som en oversettelse/bearbeidelse av «When the trumpet of the Lord shall sound», men det er ingen tvil om at Tandbergs tekst er en original tekst, der motivet er Jesu gjenkomst, og ikke oppropet i himmelen.
Mer kontroversiell er nok teksten til den såkalte «Stjernesangen» («Vi synger titt om seirens lønn der hjemme»).
Denne er skrevet rundt 1910, og ifølge en kilde som en hilsen til en kristen kvinne som hadde utført en stille tjeneste i menighet og blant medmennesker.
Den eldste henvisningen jeg har funnet til denne sangen, er i forbindelse med et møte i Kongsberg 24. august 1912 der man markerte at William Booth var gått bort.
Her var «Stjernesangen» annonsert som solosang, framført av en løytnant Wibe.
«Stjernesangen» sto i Frelsesarmeens sangbøker fra 1948 og 1977, men ikke i utgaven fra 2010.

Samles etter døden?
Både «Stjernesangen» og «Guds kriger, hold ut», og til dels også «Jeg er en seiler» er preget av tanker om at man skal møte igjen sine kjære etter døden og kjenne dem igjen.
Slike tanker har da også et solid feste i folkefromheten. Det finnes også ulike folkereligiøse oppfatninger av at de døde følger med i det som foregår her nede på jorden.
Mange kristne har nokså uklare oppfatninger av hva som skjer i tiden mellom døden og dommen, og tror helt oppriktig at de som har levd før oss venter på oss i himmelen, og at familie og kjente vil kunne se etter hverandre og kjenne hverandre igjen i det hinsidige.
«Guds kriger, hold ut» er i stor grad preget av denne måten å tenke på.
I det som opprinnelig var det andre og tredje verset i sangen ser vi dette tydelig:
«Det nye Jerusalems skinnende hær,
apostler, profeter, hver hellig er der.
Omkring oss er skaren, en strålende leir,
de følger vår kamp og de ber for vår sei'r.»

Og videre:
«Hold ut! roper skaren, om striden blir hård,
om fåfengt den synes, om ensom du står.
Se, veldige makter på vår front går frem.
Husk på, det er flere med oss med dem.»

Det er særlig linja «de følger vår kamp og de ber for vår sei`r» som enkelte synes er problematisk, sammen med det neste verset, som i hvert fall kan forstås dithen at de som er gått foran kommuniserer med oss som fremdeles er her nede.

Bibelhenvisninger
I noen av publiseringene av teksten i Krigsropet henvises det til Hebreerbrevet 13.
Her har Tandberg trolig hatt vers 7 i tankene: «Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro!»
I det som nå er sangens andre vers henvises det til 2 Kongebok, kapittel 6 og versene 16 og 17, der profeten Elisja sier til tjenestegutten sin, som ble slått av skrekk da han så profetens fiender: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem».

Sangteksten
Guds kriger, hold ut inntil se'iren du får,
se tallløse skarer ved målet alt står.
Se skaren av vitner som gikk samme vei:
Hva Gud var for dem, vil han være for deg.

Omkved:
Hvitkledde kor, skare så stor,
helg'ner, martyrer som før stred på jord,
roper til oss som i striden enn står:
Å, kjemp og hold ut inntil kronen du får!

Det nye Jerusalems skinnende hær,
apostler, profeter, hver hellig er der.
Omkring oss er skaren, en strålende leir,
de følger vår kamp og de ber for vår sei'r.

Hold ut! roper skaren om striden blir hård,
om fåfengt den synes, om ensom du står.
Se, veldige makter på vår front går frem.
Husk på, det er flere med oss enn med dem.

Hva enn du må lide, så lid det med tål,
du glemmer det alt når du står ved ditt mål.
For intet du regner de skrammer du får
mot seierens pris når ved målet du står.

Og se ei på andre! Hva angår det deg
om de synes vandre en lettere vei?
Se du kun på Jesus, igjen og igjen
og gjennomkjemp striden og løpet fullend.

Frelsesarmeens sangbok 1977, nr. 594

Joy Webb – en pioner innen moderne, kristen sang

Den engelske frelsesoffiseren Joy Webb er død, 91 år gammel. På 1960-tallet framsto hun, sammen med gruppa «The Joy Strings» som noe nær Frelsesarmeens svar på The Beatles.

Hun vokste opp i Frelsesarmeen, med foreldre som gjorde tjeneste som frelsesoffiserer.
I 1954, 22 år gammel, begynte hun ved Frelsesarmeens offisersskole i London.
Etter å ha blitt ordinert gjorde hun i et par år tjeneste i menighetsarbeid, før hun i 1957 fikk ordre til offisersskolen, der hun blant annet hadde ansvar for musikkundervisningen.

Joy Strings
Det var i 1964 gruppa «The Joystrings» ble dannet. Bakgrunnen var at den daværende verdenslederen, general Frederick Coutts, i et intervju hadde sagt at Frelsesarmeen absolutt burde ha «pop-grupper» med elektriske gitarer, keyboard og trommebatteri som en del av sitt musikkliv.
Deretter skal han, og en så god historie skal ikke sjekkes til døde, ha tatt en telefon til rektor ved offisersskolen, kanadieren Clarence Wiseman, og bedt ham ordne en slik gruppe.
Wiseman kontaktet den 32 år gamle kapteinen Joy Webb, hun samlet en gruppe av sine studenter, eller kadetter, og så var man i gang.
Gruppen spilte inn flere plater, og den første av dem, «It’s an open secret», lå som nummer 32 på den britiske Top 50-lista i 1964.
Sangen var, i likhet med mange andre av sangene på gruppa repertoar, skrevet av Joy Webb.

Reaksjoner
Det er vel ingen grunn til å legge skjul på at ikke alle – heller ikke i Frelsesarmeen – var like begeistret for det «pop-image» som dels media, dels gruppa selv sto fram med, blant annet med opptredener på nattklubber.
De fleste medlemmene i gruppa var dessuten frelsesoffiserer og hadde ikke gått inn i den tjeneste først og fremst for å være popsangere. Det skjedde også noen utskiftinger underveis. I 1968 var det slutt, og gruppa hadde sin avskjedskonsert i London 12. juli det året.

Tiden etter
For Joy Webb selv ble årene med «The Joystrings» inngangen til hennes fortsatte tjeneste i Frelsesarmeen, med ansvaret for «moderne musikk og drama» i Frelsesarmeen, gjennom musikk- og dramakurs i regi av Frelsesarmeen og gjennom sanger som hun skrev og komponerte.
En av dem, «Det var en fredfull julenatt», står i Frelsesarmeens norske sangbok.
Man fikk også flere «Joystrings»-kopier både i Norge og andre land.
Major Joy Webb ble pensjonert i 1992, men var aktiv som sangskaper i mange år etter det.
I 2004 ble hun tildelt Grunnleggerens Orden, som er den høyeste utmerkelsen som Frelsesarmeen gir.
Søndag 1. oktober ble hun, som man sier i den bevegelsen hun preget på så mange måter, forfremmet til herligheten.

Tekst: Nils-Petter Enstad

Bildet øverst viser Joy Webb på 1960-tallet (bildet er scannet fra boka om «The Joy Strings»)
Det andre viser den opprinnelige sammensetningen av «The Joy Strings»; Joy Webb ved keyboarden (Foto: Frelsesarmeen).

Sangen om den stille tjenesten

AV Nils-Petter Enstad

Sangstrofen siteres ofte i ulike kristne sammenhenger: «Virke sådan i det stille, det var det jeg gjerne ville». I år er det 120 år siden en 21 år gammel kvinne skrev sangen som begynner slik: «Gå omkring i Jesu navn».

Den unge kvinnen het Helga Ingebrigtsen.
Da hun skrev sangen hadde hun tatt det mange vil tenke var en tapper beslutning om å legge framtidsplaner og drømmer på is og ta seg av sin helsesvake mor så lenge moren trengte henne.
Helga Ingebrigtsen ble født i Ålesund i 1882, men hadde det meste av oppveksten i Kristiansund, der hennes far hadde sitt arbeid knyttet til sjøfart. Da han døde, flyttet enken og den yngste datteren tilbake til Ålesund, mens Helga, som hadde arbeid som «lærerinne på Sunndalen prestegård». Hun gjorde ferdig tjenesten der før også hun flyttet til Ålesund. Da var hun 18 år.

Framtidsplaner
I utgangspunktet hadde hun mange planer for framtida, og drømte om å reise utenlands, men morens helse gjorde at Helga bestemte seg for å støtte henne både praktisk og økonomisk – «et kall jeg verken kunne eller ville svikte», som hun skriver selv.
Både moren og faren beskriver hun som «troende, meget rettsindige mennesker».
I hjembyen ga hun privatundervisning og meldte seg etter hvert på et telegrafistkurs som kunne kombineres med annet arbeid.
Da kurset var ferdig, fikk hun arbeid innen telegrafi, og ble der resten av sitt yrkesaktive liv.
Hun engasjerte seg også i kristent foreningsarbeid, både i misjonssambandet, sjømannsmisjonen og Det norske misjonsselskap.
Hun var også styremedlem i Kvinnelige Telegraf- og telefonfunksjonærers landsforening.

Dikt
Hun begynte forholdsvis tidlig å skrive dikt, men de fleste av disse ble for den berømte skrivebordsskuffen.
Men noen ble publisert, blant annet det hun skrev da Frelsesarmeens barnekrybbe ble åpnet i Ålesund i 1920.
Hun hadde også dikt på trykk i bladet Utsyn.
I et julehefte fra 1948, «Ved juletid», utgitt av Misjonssambandet, fortalte hun om hvordan teksten til «Gå omkring i Jesu navn» ble til. Det skjedde i pinsen 1903 – et halvår før den ødeleggende bybrannen i Ålesund.
En venninne som var på besøk, kom sent tilbake fra et ball hun hadde vært på, og fortalte hvor gøy det hadde vært.
– Et øyeblikk følte jeg at ballets lystighet dro på meg. Men det var noe annet som brant dypere i mitt hjerte. «Gå omkring i Jesu navn», gled det så varmt og stille gjennom sinnet, skriver Helga Ingebrigtsen.
Andre dikt hun hadde skrevet, hadde hun strevd med, men ikke dette.
Det var langt på natt, og mens venninnen sov, føyde strofe seg til strofe og vers til vers.
– Jeg tror at min ømhet for mor er en vesentlig del av sangens bakgrunn og inspirasjon, skrev hun mange år senere.
Hun savnet nok fellesskap med jevnaldrende, men landet likevel på at valg hennes hadde vært det riktige.
I kjølvannet av refleksjonene denne natten skrev hun de fire versene som alle slutter med samme erklæring: «Virke sådan i det stille, det var det jeg gjerne ville».
– Omsorgen for mor fylte meg med sunn, glad stolthet og en forunderlig rikdom, forteller hun i juleheftet, og la til en formaning til bladets yngre lesere: -Løp ikke vekk fra beredte gjerninger som Gud legger hen til dere. De gjemmer en stor velsignelse!
Moren døde rundt 1920. Da var Helga nær 40 år og hadde brukt halve livet på å ta seg av henne.

Kjærlighet og oppfinnsomhet
I det tredje verset har hun en formulering som nesten har fått status som et ordtak: «Kjærlighet oppfinnsom gjør».
At kjærlighet og oppfinnsomhet henger sammen, finnes det mange kilder på.
Den eldste er kanskje fra et av skuespillene til den franske forfatteren Jean-Baptiste Molière, som levde på 1600-tallet.
At «kjærlighet er oppfinnsom» kan man finne i flere kilder tidlig på 1800-tallet, gjerne i forbindelse med andaktslitteratur. Men kanskje var det Helga Ingebrigtsen som ga denne innsikten den formen vi kjenner i dag.
Helga selv skrev ikke teksten med tanke på publisering i utgangspunktet, men da hun, sammen med andre, ble utfordret til å bidra i et håndskrevet blad som den lokale KFUK-foreningen sto for, leverte hun teksten der. Hun signerte den med pseudonymet «Filia Nauta» («Sjømannens datter») – «jeg hadde smakt litt på latin», fortalte hun selv i etterkant.
I 1936 lot hun seg pensjonere fra Telegrafverket i en alder av 54 år, og flyttet til Mysen, sammen med sin søster.
Her bodde hun til hun døde i 1952.

Melodi
Tekstens videre vandring er det ikke lett å gjøre rede for.
Avskrifter og avskrifter av dem igjen har sin egen dynamikk.
En av dem som så teksten var presten Trygve Skallerud (1886 – 1969), og han laget den melodien som senere har fulgt sangen.
- Han har skapt den vakre melodien som sikkert har gjort meget til sangens levedyktighet, skriver Helga Ingebrigtsen ydmykt. Hun selv fikk vite om melodien ved en tilfeldighet. I et selskap var det en av de andre gjestene som lurte på om hun kjente noe til sangen «Gå omkring i Jesu navn». Helga syntes det var noe kjent ved ordene og ba om å få høre mer. Samtidig fikk hun høre melodien for første gang.
Hun ble også overrasket over å få vite at teksten hadde stått på trykk i flere blader, i et julehefte også med notene til melodien, og sangen ble stadig bedre kjent.
De første sporene av teksten i Nasjonalbibliotekets base over blader og aviser er fra 1924.
Teksten har også vært kjent som «Tusenfrydsangen», uten at det har vært gitt noen god forklaring på hvorfor.
I Helgas egen beretning om sangen, kalles den «en solskinnssang», men om dette er hennes egen formulering eller et redaksjonelt forslag er usikkert.
Sangen står i flere av de kristne sangbøkene som brukes her i landet, blant annet bedehusbevegelsens Sangboken og i Frelsesarmeens sangbok.

Litteratur:
Ingebrigtsen, Helga: «Slik ble en solskinnssang til», i «Ved juletid» (1948);
gjengitt i Bjerkrheim, Trygve (red.): Slik ble sangen til (Oslo, 1972).

Gå omkring i Jesu navn

Gå omkring i Jesu navn,
hjelpe, trøste, stille savn,
Vise medynk, tørre tårer,
lege det som hjertet sårer,
virke så dann i det stille,
det var Det jeg gjerne ville.

Lokke smil av tårer frem,
for en hjemløs skape hjem,
dele noens savn og smerte,
tenne håp i håpløst hjerte,
virke så dann i det stille,
det var Det jeg gjerne ville.

Kjærlighet oppfinnsom gjør,
Gud vil åpne deg en dør.
Jeg vil med en glad meg glede,
med en sorgfull vil jeg grede.
Virke så dann i det stille,
det var det jeg gjerne ville.

Vise vei til himmelhavn,
til Guds åpne faderfavn,
til det gledens vell, det rike
som på jord ei har sin like
virke så dann i det stille,
det var det jeg gjerne ville.

Frelsesarmeens sangbok nr. 187

Denne artikkelen er publisert på KPK

«Bryt, Herre, livets brød»

Denne sangen blir ofte brukt i Frelsesarmeens gudstjenester idet man skal over fra «programfasen» i gudstjenesten og til prekenen.

Det første verset i denne salmen, slik vi kjenner det fra Frelsesarmeens sangbok, ble skrevet av Mary A. Lathbury (bildet). Hun levde fra 1841 til 1913.
Sangen skrev hun i i 1877.
Hun var blitt bedt om å skrive en sang som skulle brukes ved samlingene under en kristen leir ved et studiesenter som lå i forbindelse med samling ved innsjøen Chautauqua i staten New York. Trolig var det fortellingen om da Jesus brøt brødet for disiplene ved Genesaretsjøen som inspirerte henne.
Mary Lathbury arbeidet som sekretær for lederen ved studiesenteret, den senere biskopen i Metodistkirken, John Vincent (1832 – 1920).
Han sa om henne: «Hun levde i Åndens verden og var i stadig kontakt med himmelen; hun eide de dype, vidunderlige åndelige erfaringene som den eier som har sett inn i selve den usynlige Guds åsyn.»
Melodien ble laget til den samme samlingen av William Fisk Sherwin (1826-1888).

Norske oversettelser
Fra Mary Lathburys hånd hadde salmen fire vers. I Trygve Bjerkrheims nynorske oversettelse fra 1951, slik vi finner den i «Sangboken», er de to første versene med. Her er åpningslinjen «Bryt du det livsens brød». Også i Metodistkirkens salmebok har man brukt Bjerkrheims oversettelse.
På engelsk er åpningslinjen «Break Thou the Bread of Life».
Slik salmen står i Frelsesarmeens sangbok, er andre og tredje vers skrevet av den amerikanske metodisten Alexander Groves (1842 – 1909). Disse versene skrev han i 1903.
Den norske oversettelsen er ved frelsesoffiseren Othonie Øgrim (1879 – 1972).
Hun oversatte den for Frelsesarmeens krigsskoles sanghefte i 1948.
Samme år kom den med i Frelsesarmeens sangbøker.

Othonie Øgrims oversettelse:
Bryt, Herre, livets brød, stig til meg ned,
som du det engang brøt ved sjøens bredd.
I Ordets dyre skatt søker jeg deg,
min lengsel roper ut: Vis deg for meg.

Sign du din sannhet nå, oppla ditt ord,
som ved Genesaret, dekk nådens bord.
Da blir all trelldom brutt, løst hvert et bånd,
og jeg skal eie fred, alt ved din Ånd.

Å, send din Ånd til meg, nå la det skje.
Salv mine øyne du så jeg kan se.
Skjult i ditt sannhetsord, gjemt i ditt bud,
du treder til meg nær, jeg ser min Gud.

Frelsesarmeens sangbok nr. 17

Trygve Bjerkrheims oversettelse:
Bryt du det livsens brød, Frelsar for meg,
som då ved sjøen, du, miskunna deg.
Her ved den opne bok dukar du bord.
Ånda mi søkjer deg, du livsens ord.

Du er det livets brød, Frelsar for meg,
Ordet, det klåre lys som visar veg.
Du som så ofte før fylte min trong,
bryt, Jesus, livsens brød enno ein gong.

Sangboken nr. 1/Metodistkirkens salmebok nr. 414

«Sikker i Jesu armer» - en mors minnesmerke over sitt barn

Av Nils-Petter Enstad

Den synges kanskje ikke så ofte, men den står i flere av de norske sang- og salmebøkene. Den er en av Fanny Crosbys mange bidrag til salmeskatten og har sin egen såre forhistorie. På norsk heter den «Sikker i Jesu armer».

Frances Jane Crosby van Alstyne, som var hennes fulle, borgerlige navn, ble født 24. mars 1820. Hun ble en meget gammel dame og døde i 1915, 95 år gammel. Hun var blind hele livet. Muligens var hun født blind, kanskje ble hun blind som spebarn. Selv hadde hun ingen erindring om å ha hatt syn, og sa gjerne at det første hun noen gang ville se, var Frelserens ansikt når hun kom til himmelen.

Ti tusen dikt
Som poet var hun både allsidig og produktiv.
I alt skal hun ha skrevet nærmere ti tusen dikt, mange av dem med politisk innhold. Politisk må hun etter datidas mål betegnes som radikal: Motstander av slaveriet, motstander av krig, tilhenger av stemmerett for kvinner.
Det var først da hun var i 40-årsalderen at hun begynte å skrive salmer.
Hun var en from kristen hele livet, og sto alltid tilknyttet en menighet. Hun ble født inn i metodistkirken, men var også i noen perioder aktiv i andre kirker. Men for ettertiden må hun defineres som metodist.
Hun sa selv at målet med sangene hennes, var å vinne millioner for Kristus. Mange av sangene er nok like mye «åndelige viser» som «salmer» i streng forstand.

Ekteskap og barn
I 1858 giftet Fanny Crosby seg med den 11 år yngre Alexander van Alstyne.
De hadde kjent hverandre helt siden 1843. Han var også blind, og var student ved den samme skolen som Fanny det året ble uteksaminert fra. Noen år senere skal hun ha vært hans lærer.
Han var meget musikalsk begavet, spilte flere instrumenter og skrev også musikk. Fra 1855 var også han lærer ved den samme skolen, og det var i denne tiden at Fanny og «Van», som han ble kalt, forlovet seg.
Året etter bryllupet, fikk de en datter. Hun fikk navnet Frances, men døde bare kort tid etter fødselen. Dødsårsaken var trolig det man gjerne kaller «krybbedød».
Ti år senere skrev Fanny sangen «Safe in the Arms of Jesus» der hun bearbeidet sorgen over barnet hun hadde mistet, og som hun først mot slutten av sitt liv satte rene ord på. I et intervju sa hun: «Nå skal jeg fortelle noe som bare mine aller nærmeste venner har visst: Jeg ble mor en gang, og jeg har kjent hva morskjærlighet er. Gud ga oss et yndig lite barn, men englene kom og tok vår lille skatt med seg opp til Gud og til hans trone».
Barnets død ser ut til å ha slitt på ekteskapet til foreldrene.
Van trakk seg stadig mer tilbake, samtidig som ekteparet fikk en tilværelse der de stadig var på flyttefot.
De fikk aldri sitt eget hjem, men bodde til leie en rekke steder.
De hadde brukbare inntekter; blant annet var «Van» organist i to kirker, og han underviste i musikk. Men de var alltid flinkere til å gi av det de hadde, enn til å ta vare på det.
Selv om Fanny skrev enorme mengder med dikt og andre tekster, var honorarene små og få – ofte var to dollar i handa det eneste oppgjøret hun fikk for en sang som senere gikk verden rundt.
Det finnes en rapport fra 1874 der det rett og slett heter at ekteparet levde i nød.
Etter hvert levde de også hver for seg.
Fra 1880 bodde de ikke lenger sammen, uten at man vet hva som kom mellom dem.
De ble aldri skilt, og etter at «Van» døde i 1902, skal Fanny Crosby ha sagt: «Han hadde sine feil, men jeg hadde også mine. Men til tross for dette, elsket vi hverandre til siste dag.»

«Sikker i Jesu armer»
Det var først ti år etter at de mistet lille Frances at moren skrev teksten som er et minnesmerke over barnet. En venn av ekteparet, forretningsmannen og kirkelederen William H. Doane (1832 – 1915) skrev en melodi til teksten.

Den ble oversatt til norsk i 1874 av Elevine Heede, også hun metodist og på den tiden blant annet redaktør for metodistkirkens barneblad. I utgaven som var datert 27. september 1874 sto teksten.
På 1950-tallet ble teksten bearbeidet noe, og det er denne omarbeide versjonen man finner i norske sang- og salmebøker i dag: Metodistkirkens salmebok, Frelsesarmeens sangbok, «Evangelietoner» (pinsebevegelsen) og Misjonskirkens salmebok.

Sikker i Jesu armer
Sikker i Jesu armer, trygg i hans frelserfavn,
finner jeg håp i farer, fristelser, sorg og savn.
Englenes lovsangtoner, hør deres harpers klang.
Høyt gjennom himlens saler lyder de frelstes sang.

Sikker i Jesu armer selv når jeg føler frykt,
sikker for verdens snarer hviler jeg der så trygt.
Lett blir min tunge byrde, bort svinner angst og tvil,
kun noen sorgens tårer, deretter gledens smil.

Jesus, mitt hjertes tilflukt, du som er død for meg!
Jeg på din nåde bygger, klynger meg fast til deg.
Vente jeg vil med tålmod dagen som snart skal gry,
da den forløste skare møtes med deg i sky.

Frelsesarmeens sangbok, nr. 510

Liv Olsson - sangforfatter og frelsesoffiser

Noe av sjarmen ved å være en forholdsvis fri og uavhengig skribent, og ikke altfor bundet opp med prosjekter som skal være ferdige i går, er at man kan snuble over informasjoner eller saker som gir ideer til nye ting man kan skrive om. Noen timers arbeid kan det medføre, men det går bra, for det går ikke på bekostning av noe som helst. Og noen ganger kan man faktisk ramle over flere slike funn i ett søk som i utgangspunktet kanskje ikke gjaldt noen av dem.

Det var slik jeg ramlet over en tekst av frelsesoffiseren Liv Olsson.
Den sto i Krigsropet sommeren 1965, og har tittelen «En bønn ved 100-årsjubileet».
I 1965 var det som kjent 100 år siden den sommerkvelden da William Booth fikk en aha-opplevelse som han senere beskrev som «den kvelden ble Frelsesarmeen født».
Jeg hadde faktisk ikke vært oppmerksom på den teksten før, og tenker at det er jo en bønn og en tekst som kan brukes den dag i dag, snart 60 år etter at den sto på trykk.
Fikk den melodi noen gang? Det kunne den fortjent!

Liv Olsson, ja.
Sommeren 1972 fylte hun 85 år.
Jeg hadde sommerordre til Oslo 3. korps, og en formiddag, et par dager etter selve dagen, var vi to unge løytnanter – den andre var Kristian Bakken – på en visitt hos jubilanten. Hun bodde den gang på Bolteløkka, i en leilighet som, om jeg husker rett, lå noen etasjer opp i bygget.
Den hadde hun delt med sin sønn, som hadde gått bort noen måneder før. Han skal jeg komme tilbake til.
Det ble en hyggelig formiddag. Jeg regner med at vi fikk kaffe, og den gamle brigadéren virket oppriktig interessert i de to unge frelsesoffiserene; vi var henholdsvis 19 og 20 år gamle. Jeg må ha spurt henne om hun skrev noe for tiden, for jeg husker hun leste noen vers av en tekst hun hadde arbeidet med, men ikke betraktet som ferdig.
Senere kom hun til Frelsesarmeens nye sykehjem på Ensjø, og der døde hun i 1976, 89 år gammel.

Sønnen, nevnte jeg.
Han het Olav Magnus Olsson og var født i 1905.
Ut fra minnerunen i Krigsropet om Liv Olsson, ser jeg at det var det året hun kom til Trondheim og kom i kontakt med Frelsesarmeen.
Hun var ugift, og det har vel versert noen myter/rykter om hvem som var guttens far.
Liv selv reiste til Frelsesarmeens krigsskole i 1907 og etter noen forholdsvis få år som korpsoffiser, var hun engasjert i administrativt arbeid det meste av sin tjenestetid som frelsesoffiser.
Hun var knyttet til Litteraturavdelingen i mange år, men var også instruktør og medlem av Frelsesarmeens reisende sanggruppe, «Stabssangbrigaden».
I 1927 ble også sønnen, nå 22 år gammel, knyttet til litteraturavdelingen. Kanskje var det fra det tidspunktet mor og sønn delte leilighet i det som nettopp hadde fått navnet Oslo?
Ved redaksjonen drev Olav i stor grad med oversettelser, men han skrev også egne ting. Han var en sentral ressurs i Oslo 3. korps hornorkester, og var også speiderleder i den samme menigheten. Hans litt spinkle framtoning og forsiktige måte å være på, kunne nok få enkelte til å undervurdere ham, men i realiteten var han en multibegavelse, meget intelligent, svært belest og svært kunnskapsrik. Mange av bøkene Frelsesarmeens forlag Salvata ga ut gjennom 50- og 60-tallet var det han som hadde oversatt. Han skrev også egne sangtekster og han skrev melodier.

Sangtekster kan være en bro tilbake til Liv Olsson.

Hun er representert med én tekst i Frelsesarmeens sangbok fra 2010.
Det er den som regnes som «hjemforbundssangen» (hun ble pensjonert som nasjonal hjemforbundssekretær): «Jesus inn i alle hjem» (nr. 344).
For min egen del er det en sang jeg trekker litt på skuldrene til. Jeg oppfatter den som en form for situasjonspoesi med liten appell utover det.
Da treffer sangen «Ser du en sønderknust sjel på din vei» meg på en helt annen måte, både litterært og teologisk/sjelesørgerisk.
Den står ikke i Frelsesarmeens sangbok, men den står i den felles sangboka for de lutherske organisasjonene, «Sangboken» (nr. 758).
Teksten ble første gang publisert som et dikt i Krigsropet i 1920, da med overskriften «Gaa ei forbi!»
I 1942 sto teksten på trykk i sosialarbeidets organ «Faklen», denne gang med en melodi av en «T.D. Olsen». Også her med overskriften «Gå ei forbi!»
I 1954 skrev bibelskolelæreren Øivind Tønnesen (1917-67) en melodi til denne teksten, og i den grad sangen brukes fremdeles, er det denne melodien den er kjent sammen med.

En personlig tilføyelse:
I november 1972 fikk jeg ordre til Krigsropets redaksjon som assistent.
Frelsesarmeens ledelse visste allerede at jeg skrev litt, og hadde også fått med seg at jeg behersket engelsk sånn noenlunde.
Dermed ble jeg tildelt Olavs kontorplass, hans skrivemaskin og i hvert fall deler av hans oppgaver.
Ikke så lenge etterpå traff jeg Liv Olsson på et møte, og hun kommenterte dette med å ønske meg til lykke med Olavs oppgaver.

Dolly og gospel

Torsdag denne uka var det «Dolly Parton-kveld» på Rykene Bedehus.
Mange møtte opp og god stemning.
Min rolle var, som alltid ved slike anledninger, å snakke om artisten og vedkommendes forhold til gospelmusikk.
Dolly Parton har spilt inn et 50-tall gospelsanger, og har også selv skrevet en rekke sanger som tenderer opp mot det vi i hvert fall kan kalle et litt utvidet gospelbegrep.
Men noen av sangene hennes er innenfor gospelsjangeren med god margin.
Det gjelder ikke minst to av sangene som jeg vokste opp med, og som nok bare brukes innen Frelsesarmeen i Norge.
Men i engelskspråklige sammenhenger er de godt kjent.
Den ene av dem har jeg skrevet en lengre artikkel om, men her gjengir jeg bare det jeg tok med i mitt manus denne kvelden på Rykene bedehus:

«Are you washed in the Blood?»
– Dette er en sang som i norsk sammenheng bare er kjent fra Frelsesarmeen.
Hvem som har stått for den norske oversettelsen er ikke godt å si; den har vært i bruk i Frelsesarmeen i Norge siden rørsla kom hit i 1888.
I 1912 brukte den amerikanske lyrikeren Vachel Lindsay linja «Er du renset i Gudslammets blod» som en motor i sitt mest kjente dikt: «General William Booth enters Heaven».
Diktet er oversatt til norsk av så vel Sigmund Skard (til nynorsk) som Trygve Bjerkrheim (bokmål).

«Power in the Blood»
– Dette er også en sang som i norsk sammenheng kun er kjent fra Frelsesarmeen: «Vil du fra syndenes byrde bli fri? I blodet er kraft».
Den er skrevet av Lewis E. Jones som arbeidet for KFUM i USA hele sitt liv (WMCA).
Han laget også melodien, og både tekst og melodi ble publisert i 1899.
Den har stått i Frelsesarmeens sangbøker siden 1930, og heller ikke for denne er det kjent hvem som skrev den norske teksten.

10. juni 2023
Nils-Petter Enstad