Fra mørkerom til oppstandelsens hage – «In the Garden» 110 år

Av Nils-Petter Enstad

Han var en ivrig amatørfotograf, og hadde ordnet seg sitt eget mørkerom. Her samlet han alt utstyret han trengte for sin hobby, men han brukte også mørkerommet som en slags «hule», der han trakk seg tilbake for å lese, be eller meditere. En vårdag i 1912 hadde han gjort nettopp dette.

Han forteller selv at mens han satt slik, åpnet han Bibelen sin, og i lyset fra den blå pæra i mørkerommet leste han fortellingen i Johannes-evangeliets 20. kapittel.
Senere skrev han: - Dette er mitt yndlingskapittel i Bibelen, og om det var tilfeldighet eller ledelse som gjorde at jeg leste dette akkurat denne dagen, er ikke godt å si.
Mannen i mørkerommet var redaktøren og sangforfatteren Charles Austin Miles (1868 – 1946).
Bibelteksten han leste handler om Jesu oppstandelse og den tomme graven.
Avsnittet som gjorde særlig inntrykk på ham denne dagen var om møtet mellom Maria Magdalena og den oppståtte Jesus. Og da han kom til verset der Maria kjenner Jesus igjen og utbryter «Rabbuni!», var det som hans blikk ble løftet bort fra boka og han så for seg møtet i hagen.

Syn
Austin forteller at han først syntes han så disiplene Peter og Johannes som løp av gårde fra den tomme graven; de hadde fått beskjed fra en engel om at Herren var stått opp. Men Maria hadde kommet litt senere enn dem; hun så dem bare springe av gårde. Og når hun så inn i graven, var den tom. Hun trodde at noen hadde stjålet Jesus, og begynte å gråte.
Da hun merket at en mann nærmet seg, trodde hun først det var gartneren. Men da mannen sa navnet hennes, kjente hun ham igjen: «Rabbuni!»
- Jeg kom til meg selv og merket at jeg holdt hardt fast i Bibelen, skrev Austin Miles senere.

- Jeg syntes hver muskel i kroppen var spent, og jeg satte meg ned og skrev de tre versene på et par minutter. Samme kveld skrev jeg også musikken.
Sangen han skrev heter «In the garden», og er en av de mest populære og mest brukte gospelsangene som er laget.
I 1950 ble den spilt inn på plate første gang. Senere har artister som Willie Nelson, Tennessee Ernie Ford, Glenn Campell, Doris Day, Perry Como, Jim Reeves, Elvis Presley og Johnny Cash gjort det samme – bare for å ha nevnt noen.

Farmasøyt og salmedikter
Charles Austin Miles var fra Lakehurst i New Jersey.
Han var utdannet farmasøyt, men sluttet i dette faget da han var 24 år, samme år som han ga ut sin første gospelsang. Senere var han redaktør og direktør i det kristne forlaget Hall-Mack Publishers i 37 år.
Han skrev en lang rekke kristne sanger, og sa selv at det var som forfatter av slike sanger han håpet å bli husket. Han er registrert å ha skrevet tekst og melodi til 398 sanger, og melodi til ytterligere åtte.
Bare i den engelskspråklige verden er «In the Garden» med i 210 ulike samlinger med salmer og sanger.

Oppstandelsens hage
Charles Miles hadde ikke hvilken som helst hage i tankene da han skrev denne teksten; heller ikke en hvilken som helst bibelsk hage. Det var verken Getsemane-hagen eller Edens hage han tenkte på, oppstandelsens hage.
Metodistpresten Yngvar Johansen (1892 - 1958) har skrevet en norsk versjon av sangen. Den er sunget inn på plate, blant andre av Arne Aano. Den heter «Jeg vandrer i skyggenes lund».
Poenget med oppstandelsens hage er særlig godt ivaretatt i den norske teksten. Den fører heller tanken til Edens hage, der Gud gikk omkring sammen med menneskene om kvelden og pratet med dem.
I originalversjonen er møtet mellom sangeren og Frelseren lagt til morgenen – mens duggen ennå ligger frisk på gresset og blomstene.

Publisert gjennom Kristelig Pressekontor

En salmehistoriens «one hit wonder»

Av Nils-Petter Enstad

Det finnes diktere som skriver én tekst i hele sitt liv, og den stående som en påle i mange år etter at dikteren er borte. Men det finnes også diktere som skriver mengder av tekster, og det meste – eller alt – er glemt etter kort tid.

Johan Halmrast kommer ikke i noen av disse kategoriene. Han skrev og publiserte enorme mengder med tekst, men det som huskes, er et dikt på i alt 24 linjer: De tre versene i påskesalmen framfor noen: «Å, salige stund uten like». I år er det 110 år siden den norske salmehistoriens «one hit wonder» døde.

Et møte
Det finnes ingen bilder av Johan Halmrast.
Den eneste skildringen av hans utseende har vi fra en annen Johan, som møtte ham på Hammersborg i Kristiania en sen høstkveld i 1908. Om de «møttes» eller bare passerte hverandre sies det ikke noe om. Falkberget beskriver ham slik, nesten 30 år senere: «En grå forstemmende høstkveld i 1908 møtte jeg ham på Hammersborg. Han kom bærende med en stor bylt i armene – det liknet en krukke. Klærne hans var blankslitte – bar preg av en gavedress – kassert i en velstandsfamilie. Hodet fortonet seg i tåken og det grønne gassbluss uforholdsmessig stort. Ansiktet blekt og alvorlig».
Andre har ment at han var «nærmest en dverg», med misdannede fingre og trolig en pukkel på ryggen.
Kanskje var det utseendet som gjorde at Falkberget så ham og senere husket ham; kanskje var Halmrast på sett og vis en kjent skikkelse i Kristiania i 1908.

På hvert sitt sted
De var på hvert sitt sted i livet, disse to da de møttes.
Falkberget, 29 år gammel, hadde gitt ut noen små fortellinger på lokale forlag på Røros-traktene, og hadde hovedtyngden av sitt litterære virke foran seg.
Halmrast var 42 år, plaget av sin svake helse og med bare noen få år igjen å leve. På loftshybelen hans lå bunker med ferdige manuskripter som han ikke fant forleggere til. Selv hadde han nok med å klare seg fra dag til dag og kunne ikke finansiere noen utgivelser selv.
To år tidligere hadde han forsøkt å få gehør for et stort, ambisiøst prosjekt der han ønsket å skrive salmer til den nye tekstrekken som kirken hadde innført. Det fikk ingen respons. Da han døde fire år senere, ble alle de upubliserte manuskriptene hans brent ulest: Dikt, fortellinger, oversettelser.

Ingen «nybegynner-salme»?
Da Johan Falkberget skrev sin artikkel om Johan Halmrast, den ble publisert i 1936, etterlyste han alle de andre salmene han mente navnebroren måtte han skrevet.
«Dette er ingen nybegynner-salme», skrev han.
Trolig var det nettopp det.
Halmrast har én tekst til i Norsk Salmebok, og for den som leter flittig er det nok en del andre tekster som lar seg spore opp, men det er påskesalmen, den han selv kalte «Maria Magdalenas jubel», som står igjen etter ham.

Litteratur:
Enstad, Nils-Petter: Jeg som er ringest blant ringe. Johan Halmrast – mannen – salmen – forfatterskapet (Commentum Forlag, 2016)

Publisert av Kristelig Pressekontor mars 2022

Lenge var Halmrasts grav umerket og glemt, men på 1960-tallet klarte man å spore den opp, og til Halmrasts 100-årsdag i juni 1966 ble denne steinen avduket på Østre Gravlund i Oslo. Den var finansiert gjennom en innsamling blant kristne journalister
(Foto: Nils-Petter Enstad).

«Musikal-generalen» hjem til Gud

Den pensjonerte verdenslederen for Frelsesarmeen, John Larsson, ble forfremmet til herligheten 18. mars i år, 83 år gammel.

Han var Frelsesarmeens general fra 2002 til 2006, og var den 17. i rekken av Frelsesarmeens verdensledere.
Han etterfulgte John Gowans.
I perioden fra 1966 til 1990 laget de to et titall musikaler med stoff fra så vel Bibelen som Frelsesarmeens historie. Det var Gowans som sto for tekstene mens Larsson sto for musikken.
Musikalene ble oversatt til flere språk og oppført i mange land.
Mange av sangene fra musikalene fant også veien til Frelsesarmeens sangbøker.
John Gowans døde i 2012, 78 år gammel.

Sangen Moody skulle ønske han hadde skrevet

Av Nils-Petter Enstad

Dette er fortellingen om en sang som er mye brukt både i engelskspråklige og nordiske land.

Originalversjonen begynner slik: «Softly and tenderly Jesus is calling». Både tekst og melodi er skrevet av den amerikanske metodisten William Lamartine Thompson, som levde fra 1847 til 1909 (se bildet). Han studerte musikk ved et konservatorium i Boston, og begynte tidlig å komponere. De første komposisjonene hans var rent profane ting, sanger, korverk og liknende. Selv om han var blitt en kristen i ung alder, begynte han ikke å skrive kristne sanger før et stykke ut i sin karriere. Det fortelles at da han fikk problemer med å få solgt disse sangene til vanlige, profane musikkforleggere, startet han sitt eget musikkforlag, og solgte også pianoer og orgel.

Moody & Sankey
Teksten og melodien til «Softly and tenderly» skrev han i 1880, og i 1888 ble den med i samlingen «Sacred Songs and Solos» som Ira David Sankey (1840 – 1908) redigerte og ga ut. Sankey var en nær medarbeider av predikanten Dwight L. Moody (1837-99), som hadde store vekkelser i både USA og Europa. Dette bidro også til å gjøre de sangene som ble brukt i vekkelsesmøtene kjent, og «Moody/Sankey-sanger» ble et begrep.
Da Moody lå på det siste, skal Thompson ønsket å møte ham, men helsepersonalet mente pasienten var for svak. Imidlertid oppfattet Moody hvem det var som sto utenfor sykerommet, og han ba dem slippe ham inn. Der ga han Thompson hånden sin, og sa: -Will, jeg ville heller ha skrevet «Softly and tenderly» enn noe annet jeg har fått gjøre i hele mitt liv!
Så stor betydning mente han at sangen hadde hatt.

Rekke sanger
William Thompson skrev en lang rekke kristne sanger, og ga også ut flere samlinger med slike sanger.
Han skal selv ha fortalt at ideer til tekster og melodier kunne komme til ham på de underligste steder og tidspunkter. Han utviklet en egen, mental teknikk som gjorde at han ikke glemte ideen igjen, men klarte å bevare den til han fikk skrevet den ned.
I 1909 ble han syk mens han og familien var på en reise i Europa. De avbrøt reisen og dro hjem til USA, og her døde han et par uker senere.

Norske versjoner
I Norge finnes denne sangen i to versjoner: «Stille og inderlig Jesus deg kaller», og «Frelserens stemme så mildt høres kalle».
Åpningslinja i den første versjonen er mest tro mot originalen, og det er denne versjonen som står i Metodistkirkens salmebok.
Den andre versjonen står i Frelsesarmeens sangbok, der den har vært med i alle utgaver siden 1948.
Begge versjonene har vært spilt inn på plate: «Stille og inderlig» av blant andre Randulf Saunes på LP-platen «Randulf Saunes synger» fra 1970, og «Frelserens stemme» av blant andre Rune Larsen på en av hans gospelplater.
Verken i Metodistkirkens salmebok eller Frelsesarmeens sangbok er det oppgitt noen oversetter.
Når jeg formoder at «Stille og inderlig» er en oversettelse av Elevine Heede, er det derfor bare en svakt fundert, men likevel kvalifisert gjetting.
Elevine Heede (1820-83) var fra Arendal, og var reelt, men ikke formelt, metodist før mot slutten av sitt liv. Som lærerinne (som det het den gang) kunne hun ikke melde seg ut av statskirken, men det var i metodismen hennes tro var forankret, og det var her hun gjorde et viktig arbeid, blant annet som redaktør av sangsamlingen «Sions harpe» og som både sangforfatter og oversetter.
Blant hennes mange oversettelser er både «Hvilken venn vi har i Jesus» og «Jeg vil prise min gjenløser». Og det er ikke direkte usannsynlig at også «Stille og inderlig» er blant disse.
Når det gjelder «Frelserens stemme», er min formodning at den enten er oversatt av H.A. Tandberg eller Bernhard Fjærestrand.
Jeg heller mest mot Fjærestrand, siden Tandberg hadde lett for å gjøre gjendiktninger, snarere enn oversettelser.
Sangen egner seg kanskje bedre som solosang enn forsamlingssang, men det ene utelukker vanligvis ikke det andre.

Nedenfor finner man begge de norske oversettelsene, pluss den engelske teksten.
Stille og inderlig
Stille og inderlig Jesus deg kaller,
kaller på deg og på meg.
Se foran porten han våker og venter,
venter på deg og på meg.

Kor:
Kom hjem, kom hjem,
du som er trett, å kom hjem!
Ømt og alvorlig nå Jesus deg kaller,
kaller: Å, synder kom hjem.
.
Han går i forbønn, så hvorfor da vente?
Frelseren ber jo for deg.
Vil du nå trosse den nåde han sendte,
nåde for deg og for meg?

Tiden forsvinner, minuttene flykter,
flykter fra deg og fra meg.
Skyggene faller, og dødsstunden kommer,
kommer til deg og til meg.

Underfull kjærlighet har han oss lovet,
lovet til deg og til meg.
Skjønt vi har syndet, forlatelse skjenkes,
skjenkes til deg og til meg.

Metodistkirkens salmebok nr. 148

Frelserens stemme
Frelserens stemme så mildt høres kalle,
kalle på deg og på meg.
Favnen er ennå vidtåpen for alle,
åpen for deg og for meg.

Kor:
Kom hjem, kom hjem,
villfarne sjel, å kom hjem!
Jesus nå innbyr deg, venter og banker,
kaller den trette: «Kom hjem!»

Hvorfor da nøle når Jesus så kjærlig
venter på deg og på meg?
Og ved hans side er plassen så herlig
rede for deg og for meg.

Timene iler og tiden forsvinner,
iler for deg og for meg.
Skynd deg – hos Jesus en tilflukt du finner,
hvile for deg og for meg.

Å, hvilken underfull frelse han skjenker,
skjenker til deg og til meg.
Kjærlig i nåde og ømhet han tenker,
tenker på deg og på meg.

Frelsesarmeens sangbok nr. 149

Softly and tenderly
Softly and tenderly Jesus is calling,
Calling for you and for me;
See, on the portals He’s waiting and watching,
Watching for you and for me.

Refrain:
Come home, come home,
You who are weary, come home;
Earnestly, tenderly, Jesus is calling,
Calling, O sinner, come home!

Why should we tarry when Jesus is pleading,
Pleading for you and for me?
Why should we linger and heed not His mercies,
Mercies for you and for me?

Time is now fleeting, the moments are passing,
Passing from you and from me;
Shadows are gathering, deathbeds are coming,
Coming for you and for me.

Oh, for the wonderful love He has promised,
Promised for you and for me!
Though we have sinned, He has mercy and pardon,
Pardon for you and for me.

Litteratur:
Enstad, Nils-Petter:
Fra sangark til salmebok - og andre fortellinger om salmer, sanger og åndelige viser
Blinke Forlag, 2019

Et dobbelt gospeljubileum

Av Nils-Petter Enstad

I år er det henholdsvis 90 og 85 år siden to av historiens mest kjente gospelsanger ble skrevet, nemlig «Take my Hand, Precious Lord» og «Peace in the Valley». Begge ble skrevet av Thomas Dorsey (bildet), som også kalles «Gospelmusikkens far».

Thomas Dorsey levde fra 1899 til 1993. Han var opprinnelig bluespianist, og på 1920-tallet var han en av de ledende på sitt felt i Chicago. Han akkompagnerte flere av samtidens mest kjente bluessangere, og han også sanger for dem. Han tjente penger som gress, og i pakt med den nøysomme oppdragelsen han hadde fått som sønn av en fattig baptistprest, satte han pengene i banken.
Dette førte til at han ble ruinert i det store bankkrakket i 1932.
Samtidig ble han rammet av en mye større tragedie da hans kone Nettie døde i barselseng, sammen med den lille gutten hun hadde satt til verden en time før. Etter mange års barnløst ekteskap, skulle de endelig ble foreldre.
Det var i denne situasjonen han skrev «Take my hand, Precious Lord».
Nå tok han farvel med show business for godt. Han tok i stedet på seg ansvaret for sangkoret til Pilgrim Baptist Church i Chicago.
Her utviklet han en helt ny form for kristen sang og musikk, som han ga betegnelsen «gospel».

«Peace in the Valley»
Fem år etter at han hadde skrevet «Take my hand», skrev Thomas Dorsey den andre av sine to mest kjente gospelsanger. Det var «Peace in the Valley».
Den skrev han opprinnelig skrev for Mahailia Jackson, men det er nok Elvis Presley som har det sterkeste eierskapet til denne sangen.
Elvis framførte den offentlig første gang i det prestisjetunge Ed Sullivan Show på amerikansk fjernsyn i januar 1957. Sullivan selv ville ikke ha sangen i sitt show, men måtte gi seg for det argumentet Elvis hadde for å synge den: Han hadde lovet sin mor å synge den! Mahailia Jackson levde fra 1911 til 1972, og huskes blant annet fra sin framføring av «We shall overcome» under den store borgerettsdemonstrasjonen foran Lincoln-monumentet i Washington i 1963.
Hun var gospeldronningen framfor noen, og en nær venn av Thomas Dorsey.
Det var også Ruth Reese, som bodde i Norge de siste 40 årene av sitt liv, og selv var en stor sangerinne.

Arven fra negro spiriuals
Det er lett å spore arven av den musikken de amerikanske slavene skapte, negro spirituals, i tekstene til så vel «Take my Hand», som «Peace in the Valley».
Det er tekster som skuer fram mot det himmelske håpet, og som ber om styrke fram til sangeren er kommet dit.
«Take my Hand» er den mest personlige, naturlig nok, mens «Peace in the Valley» har en rekke referanser til bibelske metaforer om ulven og lammet som skal beite sammen, om barnet som skal lede dem og om Lammet som skal lyse for oss alle når vi har nådd fram.
Mange kjente amerikanere har sagt at «Peace in the Valley» er deres kjæreste salme.
Martin Luther King jr. var en av disse, tidligere president Lyndon B. Johnson en annen. Johnson hadde bedt spesielt om den skulle synges i hans begravelse.

Publisert på Kristelig Pressekontor i februar 2022

«Betesda er åpen» - fin sang om en krevende bibeltekst

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Jeg tror nok det var melodien, mere enn teksten, som «traff» meg første gang jeg hørte sangen «Betesda er åpen». En plateinnspilling med duoen Mette Bjørndal og Frank Nordli gjorde at sangen ble en del av det lydsporet man tok med seg ut i livet.

Bibelsk fortelling
Sangen om Betesda tar utgangspunkt i fortellingen fra Joh 5 om den syke ved Betesda dam. Det er en kjent fortelling, ikke minst fra søndagsskolen. Da jeg var i Jerusalem i 2001 var vi også ved det stedet der denne dammen må ha ligget; det er bare ett sted som kan være aktuelt ut fra det teksten sier om fem bueganger.
Som forkynner og sjelesørger synes jeg teksten er problematisk.
Det poenget man gjerne bruker, er at Jesus ikke gjør seg avhengig av vaner og ytre omstendigheter, men handler direkte.
Men hva med alle de andre som lå ved Betesda-dammen den samme dagen?
Det er nesten sånn at jeg liker sangen bedre enn bibelfortellingen.

Sangen
Selv ble jeg altså kjent med sangen via en plateinnspilling.
En detalj fra den innspillingen: Duoen Bjørndal/Nordli har tydeligvis brukt en gammel (den opprinnelige?) versjonen av teksten, for i tredje vers synger Frank Nordli: «Å, kommer til kilden og legedom få…».
Denne bydeformen av verbet – i dette tilfellet «å komme» - er gått helt ut av bruk for lengst, men er også kjent fra andre sanger. Et eksempel er julesalmen «Kimer, I klokker». Nå heter det «Kim, alle klokker», som nok er det korrekte i forhold til intensjonen i teksten, men ikke på langt nær like poetisk.
Frank Nordli (1937-98) var en kjent medarbeider i NRK, både radio og fjernsyn. Det meste av tiden var han tilnyttet Barne- og ungdomsavdelingen. Han sang inn flere plater med kristne sanger.

Teksten
Når det gjelder teksten, har det vært slik at jeg i årenes løp mer eller mindre snublet over den i tilfeldige sanghefter, og da uten noen referanse verken til forfatter, komponist eller oversetter. I disse utgavene var sangen gjerne oppført med tre vers.
I sangboka til De Frie Evangeliske Forsamlinger, «Schibbolet», står teksten med fire vers. Dette gjelder begge de utgavene av denne sangboka som jeg har, fra henholdsvis 1935 og 1997. Men heller ikke her er forfatter eller oversetter oppført.
Det verset som mangler i sangheftene jeg nevnte, men som er med i «Schibbolet», er sangens nest-siste vers, og er en forklaring til bildebruken i de andre versene.

Forfatter og oversetter
Takket være god hjelp fra en venn med større forskerkompetanse enn jeg selv har, kan jeg nå fortelle at teksten opprinnelig kommer fra USA. Den ble skrevet av den amerikanske baptistpresten Frederick Denison (1819 – 1901) i 1870.
Melodien er laget av en annen amerikaner: William Howard Doane (1832 – 1915).
Han var forretningsmann og filantrop, men laget også musikk.
Han har satt melodi til flere av Fanny Crosbys tekster.
Som så mange andre salmer og kristne sanger fra USA, kom også denne til Norge via Metodistkirken.
Det var pastor Martin Hansen, en av metodistkirkens pionerer i Norge, som oversatte den.
Den ble publisert første gang i en sangbok som het «Zions Feltsange – en Samling af Evangeliske Sange» som Hansen hadde redigert og – ifølge forordet – forfattet, oversatt eller bearbeidet. Sangboka ble gitt ut av «Den religiøse Traktatforening», som var forløperen til Norsk Forlagsselskap, som i mange år var metodistkirkens forlag i Norge.
Den utgaven som ligger i Bokskyen er bokas tredje opplag, og er fra 1893.
Teksten står også i senere utgaver av «Zions harpe», som lenge var Metodistkirkens offisielle salmebok.
Martin Hansen ble omvendt til Gud i New York i desember 1855 og kom hjem til Norge året etter.
Dette var samme år som den første metodistmenigheten i Norge ble dannet, og Hansen sluttet seg til denne. Snart begynte han å virke som predikant og etter hvert også som pastor.
Sammen med Arendals-kvinnen Elevine Heede bidro han sterkt til å gjøre metodistene i Norge til «et syngende folk», både ved oversettelser og egne tekster.

Besteda er åpen
Betesda er åpen, se engelen er der:
Stå ferdig og bad nå deri.
Se, vannet beveges, nå redning er nær,
og frelsen i Kristus er fri.

Omkved:
Frelsen er fri, frelsen er fri.
Frelsen i Kristus er fri.
Se, vannet beveges, nå redning er nær,
for frelsens Betesda er her.

Treng frem, gå i vannet mens engelen er der,
og tvett deg, bli fullkommen ren.
Forakt ikke midlet, nå har du det her.
Bli fri fra hver rynke og mén.

Se, dammen Betesda er Frelserens blod
og englen Guds ånd med hans ord.
Kom, bad nå din sjel i den rensende flod,
spis manna av tildekket bord.

Å, kom nå til kilden og legedom få,
enhver som er syk eller lam.
Du sjel som i vantroen tvilende går:
Å, kom nå, ja, kom nå til ham.

(«Schibbolet», 1997, nr. 234)

Denne artikkelen sto i avisa Dagen i 2019 - her supplert med nye kunnskaper og vurderinger som er kommet til siden den gang. Å skrive er en dynamisk ting.

«Guds store, rike kjærlighet»

Av Nils-Petter Enstad

Under kongressen for noen år siden stakk en frelsesoffiser en lapp til meg og lurte på om jeg kunne finne ut noe om en bestemt sang?

Sangen var «Guds store, rike kjærlighet»; en sang som ofte ble brukt da jeg var ung frelsessoldat og senere ung offiser. Lappen ble tatt vare på, og jeg sjekket litt det jeg har av oppslagsbøker da kongressen var over, men så ble prosjektet glemt.
Forleden fant jeg lappen fram igjen (eller mer presist: Den dukket opp), og jeg begynte å lete litt mer. Jeg har funnet teksten i Frelsesarmeens sangbok fra 1915, 1948 og 1977, men i den nyeste, fra 2010, står den ikke.

Forfatter
Som forfatter av teksten er oppgitt «Arthur Playle». I sangbøkene fra 1948 og 1977 står det en stjerne etter dette navnet; det var en indikator på at han hadde tilknytning til Frelsesarmeen.
Et googlesøk på forfatternavnet ga et treff på den svenske utgaven av wikipedia. Her kunne jeg lese at Arthur Playle levde fra 1860 til 1942, og at han var «överste» i Frelsesarmeen.
Det var også en lenke til en sang: «Guds kärleksflod så full av frid». Det er den svenske utgaven av denne teksten. Den engelske originalteksten har jeg foreløpig ikke klart å spore opp.
Om sangen står det på wikipedia at den ble skrevet i 1899 – i armeens norske sangbok fra 1977 står det at ble skrevet i 1886. Årstallet 1899 er nok mer sannsynlig enn 1886, både med tanke på forfatterens alder, og med tanke på sangens bakgrunnshistorie.

Bakgrunn
I første bind av verket «Kristen sang og musikk» (1966) skriver signaturen «H.D.» (Haakon Dahlstrøm) om forfatteren og sangen:
«Playle hadde et hissig gemytt, noe som brakte ham mange sjelelige kvaler (...). Han talte med sin hustru om saken, og de ble enige om å be Gud at han ville befri ham fra hans heftighet. Playle kjente også behov av den fylde og kraft som Gud ved Den hellige Ånd kunne gi. Etter vedholdende bønn møtte Gud ham og forandret hans sinn slik at også de som kjente ham ikke kunne unngå å merke forandringen. Den opplevelse av Guds kjærlighet fant uttrykk i (denne) sangen».
Noen kilde for denne informasjonen oppgis ikke i Dahlstrøms artikkel.

Årstall
Når jeg konkluderer med at året 1899 er mer sannsynlig enn 1886 med tanke på når sangen ble skrevet, er det fordi jeg oppfatter det som mer trolig at den – gitt dens bakgrunnshistorie – er skrevet av en person på 39 år enn av en på 26, selv om også svært unge mennesker kan skrive sanger som vitner om mye livserfaring.

Norsk tekst
Hvem som har oversatt den til norsk har jeg ikke funnet noen kilder på.
De mest sannsynlige kandidatene er nok H.A. Tandberg eller Bernhard Fjærestrand; kanskje med en knapp på sistnevnte.
Jeg vet ikke hvorfor sangen ikke ble med i sangboka fra 2010.
Den kunne saktens forsvart en plass der, men uansett går det an å finne den fram igjen og bruke den i møter og gudstjenester der man også kan ta fram andre sanger man trodde man hadde glemt.

Melodi
Melodien til sangen er den samme som for den tyske julesangen «O Tannenbaum» fra 1500-tallet.
Det er en tone som kan brukes til mange ulike tekster, og blir det. For eksempel hyllesten til alle bussjåfører.
De amerikanske delstatene Maryland, Iowa og Florida bruker alle denne melodien til sine «delstatssanger».

Guds store, rike kjærlighet
Guds store, rike kjærlighet,
den veller frem, den veller frem.
Som havets strøm, så dyp og bred,
den veller frem, den veller frem.
Nytt håp dens bølger bringer meg
om seier over synd, så jeg
kan vandre hellighetens vei.
Guds kjærlighet, den veller frem.

Omkved:
Den veller frem, den veller frem,
Guds kjærlighet, den veller frem.
Den helseflod
gjør ren og god
når over meg den veller frem.

Den jager hovmodsånden ut,
den veller frem, den veller frem.
På indre strider gjør den slutt,
den veller frem, den veller frem.
Den gjør meg sann mot hver en sjel,
den lærer meg å gjøre vel
og elske andre som meg selv.
Guds kjærlighet, den veller frem.

Min kjærlighet til sjeler vend,
den veller frem, den veller frem.
Med nidkjærhet min sjel opptenn,
den veller frem, den veller frem.
Send dine skatter gjennom meg
til dem som vandrer sorgens vei
og dra dem ved din ånd til deg,
Guds kjærlighet, den veller frem.

Tekst: Arthur Playle – Nr. 206 i Frelsesarmeens sangbok 1977