60 år med «Sildigregn»

Av Nils-Petter Enstad

I år er det 60 år siden den første utgaven av sangboka «Sildigregn» kom ut. Utgiver var predikanten Aage Samuelsen, og den første utgaven besto av 120 sanger. Senere er sangboka kommet i ytterligere sju utgaver, den siste i 2009, og består nå av 407 sanger.

Undertittelen «Maran Ata-vekkelsens sangbok» har fulgt med i alle utgavene.
Maran Ata-bevegelsen oppsto på slutten av 1950-tallet som følge av en konflikt mellom Aage Samuelsen og de toneangivende kreftene i norsk pinsebevegelsen. Den første Maran Ata-menigheten ble dannet i Skien i 1958 og i Oslo året etter. I årene som fulgte kom flere menigheter til. Noen ble nedlagt igjen etter forholdsvis kort tid, andre valgte å slutte seg til den «vanlige» pinsebevegelsen.
I dag kan antallet Maran Ata-menigheter telles på én hånd, men det årlige stevnet i Seljord har en viss oppslutning, også av folk fra andre retninger.

Sangbok
Uttrykket «Maran Ata» har sin opprinnelse i det arameiske språk, som var det språket Jesus fra Nasaret brukte mens han levde.
Man regner med at dette var et bønnerop som kan oversettes med «Kom, Herre Jesus». Uttrykket forekommer i 1 Kor 16, 22, der Paulus skriver: «Den som ikke elsker Herren, forbannet være han! Marana ta!» I tidligere oversettelser var de to siste ordene delt opp slik både den gamle sangboka og Maran Ata-bevegelsen selv fortsatt gjør. br> Uttrykket kom inn i mer moderne, kristen språkbruk da T.B. Barratt, pinsebevegelsens «far» i Norge, ga ut en sangbok med denne tittelen i 1911.
Dette ble også navnet på den bevegelsen som oppsto rundt Aage Samuelsen, og som i 1964 fikk sin egen sangbok: «Sildigregn».
På omslaget til den første utgaven av «Sildigregn» annonseres det at boka inneholder «120 sanger av Aage Samuelsen».
Aage Samuelsen står også som utgiver. Riktig alle sangene var ikke laget av Aage Samuelsen.
Den kvinnelige evangelisten Elin Skårdal (1931 – 2014) hadde skrevet fem av tekstene, mens Torvid Pedersen (1927 – 2011), også han evangelist innen Maran Ata, hadde skrevet 13 av tekstene.
I tillegg til de 120 sangene som var nummerert, var også klassikerne «Hvilken venn vi har i Jesus» og «I blodet er kraft» med i sangboka.

Nye utgaver
Allerede i 1966 ble det et brudd mellom Aage Samuelsen og Maran Ata-bevegelsen. Sangboka «Sildigregn» fortsatte imidlertid å være bevegelsens sangbok, og kom i sin 8. utgave i 2009. Den er fremdeles sterkt preget av Aage Samuelsens sanger.
Maran Ata-bevegelsen som bevegelse har aldri vært så omfattende at det virker naturlig med såpass mange utgaver over 50 år. Det anslås at sangbokas samøede oppsøagstall ligger på rundt 5000 eksemplarer. Den har vært en skattet kilde for solo- og duettsangere i ulike, kristne sammenhenger gjennom mange år. Innad i pinsebevgelsen var den i mange såpass kontroversiell at dersom solister eller duoer sang fra denne, passet man på å ha et varebind som omslag.
Ikke minst gjelder dette Aage Samuelsens sanger. Både Jan Groth og duoen Curt & Roland, som alle hadde bakgrunn i Maran Ata-bevegelsen, har laget album med «Broder Aage» sine sanger.

Denne teksten er en del av en reportasje som Kristelig Pressekontor sendte ut i juli 2024, og hvor både undertegnede og redaktøren i KPK sto oppført som artikkelforfattere. Illustrasjonen viser omslaget på den første utgaven av «Sildigregn».

Den nye sangen

Av Nils-Petter Enstad

«Til korlederen. Etter Gittit. En Davids-salme.» Denne typen teknisk informasjon finner man flere steder i Salmenes Bok. Trolig henvises det da til melodier som salmen kan synges på. Fra salmediktningens historie er bruken av folketoner vel kjent. Mange av de mest brukte salmene synges til gamle folketoner.

«Folketoner» kan de også kalles, den typen musikk som Frelsesarmeen med større eller mindre rett har fått æren av å innføre i moderne salme- og sangtradisjon.
Den begivenheten der dette prinsippet ble knesatt og fikk sin formulering skal ha skjedd søndag 22. januar 1882.
Det skjedde i byen Worcester i Midt-England. Her hadde Frelsesarmeen en menighet, og denne januarkvelden skulle general William Booth tale. Man hadde leid et stort lokale, og dette var så stappfullt at det var så vidt generalen selv kom inn og fram til plattformen.
På det tidspunktet var det ennå ikke gått fire år siden «Den kristne misjon» hadde endret navn til Frelsesarmeen, og man hadde begynt å bruke militære titler på armeens medarbeidere. De fleste var ennå kapteiner.

Solosang
En av disse het George Fielder. Han var kjent for sin flotte og ikke minst sterke sangstemme.
I møtet i Worchester skulle han synge en sang.
Teksten var skrevet av frelsesoffiseren William Baugh, og hadde allerede stått på trykk i Krigsropets julenummer for 1881.
I omkvedet heter det «Bless His Name, He sets me free».
Generalen lyttet til sangen og sa til møtelederen: - Det var en fin sang! Hva er det for en melodi?
Men møtelederen rystet oppgitt på hodet. – Det er en fryktelig melodi, general! Den heter «Champagne-Charlie er mitt navn».
- Det avgjør saken, sa generalen og snudde seg mot sønnen og medarbeideren Bramwell. – Hvorfor skal djevelen ha de beste melodiene?
Den litt spontane replikken er senere blitt et ordtak, gjerne i formen «Why should the devil have all the good music?».

Opphavsrett
I 1882 var ikke jussen rundt opphavsrett det den senere er blitt.
Kjente melodier var i prinsippet fritt vilt for tekstforfattere som ønsket å bruke dem til sine egne tekster.
Sangen som ble sunget denne januardagen i 1882 var heller ikke det første eksemplet på slik bruk av melodier i Frelsesarmé-sammenheng. Allerede i 1880, da George Railton var blitt sendt til USA som leder for en invasjonsstyrke på i alt seks personer, hadde man fått laget sangtekster på melodier som var godt kjent blant amerikanere. En av disse var «The Old Folks at Home» (Way down upon the Swanee River, far, far away) av Stephen Foster (1826-64), også omtalt som USAs «nasjonalskald».
Herberth Booth, generalens yngste sønn, skrev en tekst til denne melodien som fortsatt brukes, og som står i Frelsesarmeens norske sangbok: «Fryd, frihet, fred, Guds rike skatter, alt er for deg».
I sangsamlingen «Salvation Army songs» som kom i 1879 kunne man finne en tekst som begynte slik: «Ye sons of God, awake to glory». Den gikk på melodien til den franske nasjonalsangen «Marseilliasen».

Diskusjon
Et par uker etter møtet i Worcester ledet generalen en konferanse i Bristol.
I to av møtene kalte han Fielder opp på plattformen og ba ham synge sangen han hadde sunget i Worcester.
Ikke alle var like glad for den praksisen som generalen med dette ga sitt godkjenningsstempel.
Trolig har det vært en diskusjon innad i Frelsesarmeen om dette også før møtet i Worcester. Booths kommentar til sin sønn – «Det avgjør saken!» – tyder på det.
Booth var overbevist om at dersom de som kritiserte denne praksisen selv fikk oppleve hvor godt det fungerte i møtene med kristne tekster til kjente melodier, ville de endre oppfatning.
Mange salvasjonister var da også begeistret for dette klarsignalet.
Iblant kunne den opprinnelige teksten gi impulser til den nye.
En sang som «The Blood of Jesus cleanses white as snow» gikk på melodien til «I traced her little footsteps in the snow».
Den amerikanske låtskriveren Dallas Frazier gjorde det samme med en av sine egne sanger, langt nærmere vår egen tid.
I 1965 skrev han «There goes my everything», som blant andre Engelbert Humperdink hadde suksess med.
Men noen år senere skrev han en ny tekst til samme tone: «He is my everything», som blant andre Elvis Presley hadde på ett av sine gospelalbum.

Luther og Booth
Praksisen med nye, kristne tekster på kjente sanger var likevel ikke så unik for Frelsesarmeen som mange nok har tenkt i ettertid.
I middelalderen var det ikke uvanlig at kjente, verdslige melodier ble innarbeidet i kirkemusikken. Og Martin Luther tok i sin tid til ordet for at man skulle si farvel til den gregorianske musikken og heller bruke de sangene som vanlige mennesker sang mens de arbeidet, når de hygget seg, når de kom sammen til bryllup og begravelse, og bruke disse sangene i kirkene.
Så her var Luther og Booth på linje!

Assosiasjoner
Noen av den som kritiserte denne praksisen mente at kristen sang til denne typen melodier ville minne de nyfrelste om det livet de hadde forlatt, med fyll og annen syndig moro.
Denne argumentasjonen har vært besynderlig seiglivet, og kan fremdeles høres fra enkelte kanter.
Mange av de sangene som ble skrevet av frelsessoldater over hele verden i årene som fulgte, er skrevet til kjente melodier: Slagere, viser og folkeviser.
Den norske frelsesoffiseren Carl Breien skrev for eksempel teksten «Deg vil jeg følge, min dyre gjenløser» på melodien til «Pål sine høner».
Men også melodier som var kjent i kristen sammenheng fra før, kunne bli brukt.
Samme Breien skrev også tekster som gikk på melodier som «Nærmere deg, min Gud».
Noen ganger får slike sanger et forholdsvis kort liv, og det kan nok ofte være like greit.
Men det har jo sin sjarm når en ung frelsessoldat har skrevet en tekst på melodien «Gubben Noa», og det i sangen heter «….det er ikke farlig/om du blir litt salig…».

(Denne teksten er en komprimert versjon av et essay artikkelforfatteren skrev i boka «Så lenge…», som ble gitt ut i forbindelse med 100-årsmarkeringen av William Booths død i 2012.)

En sanghistorie: «Bær dine byrder til Jesus»

Av Nils-Petter Enstad

Det var rent tilfeldig at jeg hørte denne sangen, og egentlig forundrer det meg at den ikke er bedre kjent.

Det var under en gudstjeneste i min lokale menighet at den ble sunget av en solist, og mitt «sanghistoriker-gen» ble trigget.
Et søk på tittelen i Nasjonalbiliotekets database ga ett treff, men det var nok der til at man kunne lete videre – og å finne, om ikke bakgrunnshistorien, så opphavspersonen og litt fakta om ham, blant annet ved god hjelp fra arkivmannen på Frelsesarmeens hovedkvarter.

Forfatter og komponist
Både tekst og melodi er skrevet av Hermann Georg Knee (1899 – 1979).
Han var opprinnelig fra Steinkjer og ble innvidd som frelsessoldat her.
På 1920-tallet var han offiser i noen år, før han slo seg ned i Namsos.
Her tok han tidlig ansvar for musikklivet i menigheten og ledet både hornorkesteret og strengemusikken.
I oktober 1932 ble det lyst til ekteskap for «kontorist Hermann Knee» og «kontordame Edny Aalberg».
Begge var frelsessoldater, så her kan det ha vært en kombinasjon av en romanse på jobb og en romanse i menigheten, eller kanskje bare en av delene. Edny var fem år yngre enn Hermann. Hun levde helt til 2002.
Han må ha vært en begavet og allsidig musiker. Han omtales i flere sanger som en skattet fiolinist, og spilte fiolin i Namdal symfoniorkester så sent som i 1975.
Han skal ha skrevet flere sanger, noen tekster, men mer melodier.

Namsos

I 1936 hadde Krigsropet et bilde av hornmusikkorpset i Namsos. Bildet ser ut til å være tatt i forbindelse med at korpslederen, adjutant Henry Spjøtvold, hadde fått ny ordre. Hermann omtales her som musikkmester.
Han ses på bildet ved siden av korpslederen.
Når dette nevnes her, er det fordi at da samme Henry Spjøtvold (1904 – 78) i 1966 sang inn en EP for Frelsesarmeens grammofonselskap, var «Bær dine byrder til Jesus» en av de fire sangene på platen (FA 118 EP).

Krigsropet
I september samme år sto det et innlegg i spalten «Postkassen» i Krigsropet der en som kalte seg «Sang- og musikkinteressert» hadde et innlegg der vedkommende etterlyste denne sangen, og fikk svar (Krigsropet nr. 36, 1966).

Som lyrikk betraktet er sangen forholdsvis enkel.
Rimene kan virke forutsigbare, men er samtidig logiske.
Teksten har et tydelig sjelesørgerisk sikte.
Det er ikke kjent hva som – eventuelt – var bakgrunnen for at denne sangen ble til.
Tematisk kan teksten minne om sangen «Si all ting til Jesus, han kjenner deg så vel» som Mathilde Wiel-Öjerholm skrev i sin tid.
Hun levde fra 1858 til 1903, var fra Halden og tilhørte den første generasjonen metodister her i landet.
Om henne og om sangen har jeg fortalt i boka «Fra sangark til salmebok» (2019).

Sjelesorg
«Si all ting til Jesus» eller «Bær dine byrder til Jesus» - det er mye god, om enn enkel, sjelesorg i slike sanger.
De bør ikke glemmes, men heller hentes fram igjen.

Arendal, juni 2024

Sangen om passet

Den er blant de sangene som er best egnet som solo- eller duettsang, kanskje med et solid kor i bakgrunnen når man kommer til omkvedet. På youtube finner man flere versjoner av den. Best kjent er nok Flekkerøyguttenes innspilling, men også duoen Arne & Egil tok den med seg i studio. Sangen heter «Er passet i orden?»

Flekkerøyguttene sang den inn på albumet «Får jeg låne din båt?» fra 1996, mens Arne Gundersen og Egil Solheim hadde den med på en EP fra 1967.
På begge innspillingene er opphavspersonen/-personene bare oppgitt som «trad.»; det vil si at opphavspersonen eller -personene er ukjent.
På youtube finnes en del innspillinger av denne sangen, men det er nok ikke slik at den synes eller spilles så veldig ofte.
Samtidig er det en sang mange setter pris på. Den blir gjerne referert til som «en gammel bedehussang».

Forfatter og komponist
Sangen ser ut til å være skrevet på 1950-tallet.
Hun som skrev den het Ruth Gulbrandsen og melodien er laget av Arthur Skrede.
Både tekstforfatter og komponist hadde sin bakgrunn i Frelsesarmeen.

Ruth Gulbrandsen (1917-94) var fra Oslo og gjorde i mange år en frivillig innsats innen barne- og ungdomsarbeidet i Frelsesarmeens menighet på Vålerenga, ikke minst som speiderleder.
På 1950-tallet var hun ansatt i Norges Kristne Arbeideres Forbund.
Hun skrev flere bøker med enkle, oppbyggelige fortellinger.
Disse ble gitt ut på Frelsesarmeens forlag, men også på De Unges Forlag, som Baptistsamfunnet sto bak.
Hun skrev også andre sangtekster og var representert i sangboka til Kristne Arbeidere («Brorskaps-sanger»).

Arthur Skrede (1908 – 75) var frelsessoldat fra Bergen, der han også i perioder var musikkleder.
I perioden 1935-40 arbeidet han som frelsesoffiser.
Han skrev flere melodier.
Best kjent er den han skrev til sangen «Send bud på ham». Av yrke var han maler.
Bladet der teksten ble publisert i 1955 het «Ex-Nytt» og var organ for «Forhenværende frelsesoffiserers forbund».Trolig er det Arthur Skrede som har gjort bladets redaksjon oppmerksom på sangen. Han hadde jo selv bakgrunn som tidligere frelsesoffiser.
I bladet har sangen fem vers. I Arne & Egils innspilling har den tre vers, mens Flekkerøyguttene har fire.

Struktur
Strukturen i teksten er forholdsvis tradisjonell.
Den starter med en erklæring, deretter får man sangerens vitnesbyrd og så avsluttes det med en appell.
De litterære virkemidlene i teksten er forholdsvis klassiske.
De forutsetter at tilhørerne er fortrolige med den kristelige metaforbruken, selv om denne er litt hulter til bulter, og litt tilfeldig.
Det refereres til passet både som reisedokument adgangstegn, men også som kvittering som dokumentasjon på at noe er betalt.
Hva som førte til sangens utbredelse, er ikke godt å si.
Gitt at det var i «Ex-Nytt» teksten ble publisert første gang, så var ikke dette et blad som satte dagsorden for kristen sang og musikk. Men det kan ha vært med denne som med mange andre kristne sanger: Noen hadde hørt noen synge den, og så hadde disse gjort den kjent videre.
Et søk på www.nb.no forteller at i 1965 var dette leirsangen og leirmotto for Santalmisjonens påskeleir det året.

Reaksjoner
Sangen førte til litt ulike reaksjoner.
I en musikkanmeldelse i bladet «Ungdom og Tiden» i 1968 av Arne & Egils EP fra året før kritisert for at sangene, og i særdeleshet «Er passet i orden», var for sentimentale.
En annen anmelder var av en helt annen oppfatning.
Han mente at dette var «en ransakende sang der Jesu forsoningsverk sammenliknes med passet vi må ha på vår reise gjennom livet» (Nordlandsposten 18. mai 1968).
I den samme omtalen ble de tre andre sangene på EP-en bare nevnt, mens det bare var denne som ble gjenstand for en kommentar.

Nils-Petter Enstad

ER PASSET I ORDEN?
Er passet i orden, da reise du kan
uhindret mot himmelens land.
Er stemplet det rette, har innsegl du fått
som arving til himmelens slott.
Kor:
Om jorden forgår og alt slettes ut
så gjelder dog passet jeg fikk av min Gud.
Med Frelserens blod står der skrevet «Betalt!
Benådet og ettergitt alt!»

Jeg reiste en tid uten mål for min vei,
gled sakte med strømmen av sted.
Da møtte jeg Jesus, han rørte ved meg
og renset min sjel hvit som sne.

Og helt fra den dagen da lenkene falt
og fangen ble virkelig fri,
o underbar nåde, jeg Herrens ble kalt,
og hans vil for evig jeg bli.

Og når jeg så kommer til grensen en gang,
mitt pass vil jeg glad vise frem.
Og da skal det pass som gjaldt livsdagen lang
gi adgang til himmelens hjem.

Min venn, er du borger av himmelens land,
er Kristus din Frelser og venn?
Om ikke, så skynd deg få passet i stand
for snart skal han komme igjen.

Tekst: Ruth Gulbrandsen, Oslo
Tone: Arthur Skrede, Bergen
Ex-Nytt, juni 1955

Jesus har en bok i himlen

Under arbeidet med prekenen for treenighetssøndagen dukket et sangvers opp i minnet mitt.
Det var et kor vi sang på søndagsskolen i min barndom, og sikkert også senere, når man selv var blitt søndagsskolelærer.
I dag kan nok ikke verset brukes; det er ikke politisk korrekt lenger.
Jeg var litt usikker på teksten, så jeg søkte den opp via vår felles hukommelse google.
Da ramlet jeg over en side der det jeg har tenkt på som et omkved sto med ikke mindre enn tre vers på svensk, og med norsk oversettelse til to av dem.
Jeg tok meg den frihet å lage en norsk versjon av det tredje verset også.
Hele sangen står nedenfor.

22. mai 2024
Nils-Petter Enstad

Jesus har en bok i himlen, snart så er den full av navn.
Navn på frelste små kines`re, negerbarn fra Kongo-land.
Indianer, eskimoer, norske barn med hjertet rent.
Jeg skal møte dem i himlen når den bok er full av navn.

Jesus har en by i himlen, snart så er den full av folk.
Der er alle språk og raser, men det trenges ingen tolk.
Alle synger samme lovsang, for det er de frelstes sang.
Jeg vil være med i himlen når Guds by er full av folk.

Jesus har et kor i himlen, snart så skal de stemme i,
og med jubel synge sanger om å være frelst og fri.
Sangen om hans blod på korset, det som gjør vår klesdrakt ren,
jeg vil synge i det koret som han har i himmelen.

Jeg folder mine hender om korset

Det begynte med en henvendelse fra Færøyene.

Der er en ny sangbok for Frelsesarmeen under arbeid, og jeg fikk tilsendt en pdf med en note og en sangtekst, og spørsmål om jeg kjente noe til denne sangen, og om den kanskje var norsk i utgangspunktet.
Sangen heter på færøysk: «Við foldaðum hondum um krossin» - færøysk er såpass likt islandsk at jeg forsto at det var en sang om å folde hendene rundt korset.

Plateinnspilling
Jeg begynte å grave litt i dette, og ble tipset av Nils Bernhard Topland om at den mangeårige evangelisten i Frelsesarmeen, Olav Eikeland, hadde sunget inn en norsk versjon på en EP fra Frelsesarmeens plateselskap i 1963 (FA 108). Der heter sangen «Med foldede hender om korset».
Som opphavsperson sto oppført «Héléne-E. Ekeberg».
Dette kunne leses som ett navn; at både sangforfatter og komponist var en kvinne som Héléne med et mellomnavn som forkortet til E. og så Ekeberg som etternavn.

Søk
Jeg søkte både på google og nb.no etter mer opplysninger om henne, men fant ingenting.
På dette tidspunktet la jeg inn et spørsmål i den glimrende facebook-gruppa «Frelsesarmeen i gamle dager», der det både er mye god kompetanse og stor kreativitet med tanke på formodninger. Blant annet dukket det opp et hint om at «E. Ekeberg» kanskje var en feilstavelse for «E. Ekberg», les: «Einar Ekberg».
Da var jeg mer på hjemmebane.
Einar Ekberg har jeg både lyttet til, lest om og faktisk skrevet om.

Kjent sanger
Einar Ekberg (1905 - 60) var en kjent sanger innen pinsebevegelsen i Sverige. På 1930-tallet var han, sammen med Lapp-Lisa, blant de plateartister som solgte mest i Sverige. Da min far var ung løytnant i Stockholm rundt 1950 hadde han hørt Einar Ekberg «live» i Filadelfia-kyrkan i Stockholm.
Jeg ble også tipset om at major Miriam Óskarsdóttir har en norsk versjon av sangen på sitt repertoar.
Det viste seg å bare være nesten riktig. Hun synger den på svensk, og da heter den «Jag knäpper mina händer kring korset».
Det ga meg et nytt søkeord og flere treff. Og de bekreftet at det er «vår» Einar Ekberg som har laget melodien og han har også sunget den inn på plate alt på 1930-tallet.
Tekstforfatteren «Héléne» har jeg ikke funnet noe om. Det er sannsynligvis et pseudonym.
Når det gjelder Einar Ekberg står det bl.a. på hjemmesida til «Wessmans Musikförlag» at han skrev svært få tekster selv; hans tjeneste var å komponere og å synge.
På youtube kan man høre Einar Ekberg synge denne sangen. Sporet heter «Vid korset», med «Jag knäpper mine händer kring korset» i parentes.

Arendal, 11. mai 2024
Nils-Petter Enstad

Sangen om «De himmelske skurer»

Av Nils-Petter Enstad

Frelsesoffiseren Bernhard B. Fjærestrand (1879 – 1951) satte et sterkt preg på Frelsesarmeens litteraturavdeling i mange år. I 1937 ble han sjefredaktør i Krigsropet og hadde dette ansvaret fram til sin pensjonering sju år senere.

I dag huskes han først og fremst som salmedikter.
Teksten «Hans navn skal være Jesus» står i Norsk Salmebok 2013.
En annen kjent tekst fra hans penn er «Guds nåde er hver morgen ny».
I Frelsesarmeens sangbok fra 2010 er han representert med sju egne sangtekster; i sangboka fra 1977 er han representert med 15 tekster, i den fra 1948 med 21 tekster pluss en rekke oversettelser.

Pinsesalme
Både i sangboka fra 1948 og den fra 1977 står pinsesalmen «De kommer, de himmelske skurer».
I utgaven fra 2010 er den ikke med, uten at det er lett å se for seg noen god begrunnelse for dette. Det er så avgjort en sang som hører med i så vel pinsen som i perioden mellom Kristi himmelfart og pinsedag.
Teksten sto, sammen med melodien, på trykk i Krigsropet første gang i februar 1930, og da med tittelen «Felttogssang».
I Frelsesarmeens sangbok fra 1977 står det sangen er skrevet i 1939, men både tekst og melodi var altså publisert nesten ti år før.
Signaturen «B.F.» kan forstås slik at det er samme person som står bak både tekst og melodi.
Det er en kjent sak at Fjærestrand, som etter eget utsagn ikke var spesielt musikalsk, laget melodier selv, og var også i perioder leder for hornmusikkgruppa i Majorstua korps.

Gammeltestamentlig fortelling
Teksten er tydelig inspirert av fortellingen i 1 Kong 18 om den tre år lange tørketiden som rammet Israel under kong Akab (eller helst dronning Jesabel) sitt regime.
Først etter det dramatiske møtet på Karmel der kampen sto mellom profeten Elia, som den eneste av Jahve sine profeter, og de 400 som tjente avguden Ba’al, ble det slutt på tørken.
Da kampen var over, kunne profeten si til kongen, som hadde fastet mens kampen sto, at nå kunne han spise, for «jeg hører suset av regn».
Så ba han tjenestegutten sin se utover havet, og etter en stund sier han at han ser en sky på størrelse med en knyttneve stige opp.
Resten av fortellingen kjenner vi.

«Felttogssang»
At teksten og melodien ble publisert som «Felttogssang» tyder kanskje på at den ble skrevet med tanke på at den skulle brukes i en vekkelseskampanje.
Februar var gjerne regnet som «felttogsmåned» i Frelsesarmeen på denne tiden.
Det er en sang som godt kan finnes fram igjen, ikke minst når det går mot pinsetider. Sangen har fire vers.

De kommer, de himmelske skurer,
Guds vær høres suse på ny.
Hans regn over ploglandets furer
skal strømme fra bristende sky.

Omkved:
Å, må vederkvegelsens floder
få flyte, vår Gud, fra ditt hus,
og bringe de himmelske goder
ned til oss i ørkenens grus.

Den golde, vansmektende ørken,
der tistler og torner helst gror,
skal blomstre igjen etter tørken,
og marken stå fagert i flor.

De tørstende bygder og byer
som fjernt så en ørliten sky
skal dekkes av vårregnets skyer
og blomstre ved grotid på ny.

Velkommen, livgivende strømmer
fra Allfaders hjerte oss sendt!
Ei bare om grotid vi drømmer,
snart lengsel til visshet er vendt.