En bønn til pottemakeren - «Ha du din vei, Gud»

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Det har skjedd før og vil nok skje igjen: En kristen som føler at han eller hun har et kall, men så blir veien stengt. Noen ganger blir det en sang eller salme av slike erfaringer. Det skjedde for Adelaide A. Pollard, og sangen ble «Ha du din vei, Gud».

Adelaide A. Pollard ble født i Bloomfield, Iowa 27. november 1862. Foreldrene ga henne navnet Sarah, men det navnet var hun misfornøyd med, og byttet det ut med Adelaide.
Hun tok lærerutdannelse, flyttet til Chicago og underviste ved flere pikeskoler der. Hun var sterkt engasjert i kristent arbeid hele liver og virket både som evangelist og bibellærer. Hun var tilknyttet Metodistkirken.
Hun hadde også en tjeneste med bønn for syke, og det fortelles at da hun fikk diabetes, skal hun ha bedt om helbredelse fra den selv, og at hun ble helbredet.

Misjon
Da hun nærmet seg 40 år, fikk hun det hun selv opplevde som et kall til å reise til Afrika som misjonær. Hun må åpenbart ha tenkt å reise uten å ha noen organisasjon eller menighet i ryggen, for hun forsøkte å samle inn midler til reisen på egen hånd. Det klarte hun ikke, og planen måtte skrinlegges. Dette var en stor skuffelse.
En kveld da hun hadde oppsøkt et bønnemøte i en kirke, overhørte hun hva en eldre kvinne sa i sin bønn: - Det betyr egentlig ikke noe hva du gjør med oss, Herre, bare du har din egen vei med våre liv.
Denne enkle bønnen traff Adelaide Pollard i hjertet. Kvinnens ord, og teksten fra profeten Jeremias om leiren i pottemakerens hånd (Jer 18,3) gjorde at hun samme kveld skrev de fire versene som utgjør sangen «Have Thine Own Way, Lord», eller «Ha du din vei».
Da teksten ble publisert fem år senere, i 1907, hadde den fått en melodi av salmekomponisten George C. Stebbins. Han kalte melodien rett og slett «Adelaide».

Mange sanger
Adelaide Pollard skal ha skrevet mer enn 100 sanger. Nøyaktig hvor mange, vet man ikke. Hun signerte svært få av dem, og var ikke spesielt opptatt av å bli kreditert for dem. Etter at det ikke ble noe av utreisen til Afrika, underviste hun i flere år ved et seminar for misjonærer i New York.
I 1914 fikk hun omsider mulighet til å komme til Afrika, men da første verdenskrig brøt ut samme år, måtte hun forlate Afrika og endte i stedet i Skottland. Da krigen var over, kom hun seg hjem til USA igjen.
Nå var helsen hennes nokså redusert, men hun var ofte på farten og både talte og underviste. Hun var særlig opptatt av at Jesu snarlige gjenkomst. I sine eldre år skal hun ha utviklet forholdsvis ekstreme synspunkter, og ble av flere i sin samtid oppfattet som en mystiker.
Hun døde i 1934, 72 år gammel.

Norske versjoner
Det finnes to norske versjoner av denne sangen.
Den mest kjente og mest brukte oversettelsen er ved T.B. Barratt. Hans oversettelse sto både i sangboka «Mara Ata» fra 1934 og «Evangelietoner» fra 1980. Begge disse var pinsebevegelsens «offisielle» sangbøker.
I Metodistkirkens salmebok står den også, men da i en oversettelse av Kristian Rørvik. Denne oversettelsen avviker nokså sterkt fra Barratts, og egentlig også fra originalen. Denne versjonen har bare tre vers, mens sangen både opprinnelig og i Barratts oversettelse har fire. Kristian Rørvik var tilknyttet Metodistkirken som organist, kor- og orkesterleder i sitt kirkesamfunn, og skrev og oversatte flere sanger.
Utover disse, har ikke jeg klart å finne andre sang- eller salmebøker som har tatt med denne sangen, men den brukes en del som solosang.
En rekke kjente artister har sunget den inn på engelsk. Her skal nevnes Mahalia Jackson, Johnny Cash, Jim Reeves og John Fogerty.


Den engelske teksten:
Have Thine own way, Lord! Have Thine own way!
Thou art the Potter, I am the clay.
Mold me and make me after Thy will;
While I am waiting, yielded and still.

Have Thine own way, Lord! Have Thine own way!
Search me and try me, Master, today!
Whiter than snow, Lord, wash me just now,
As in Thy presence humbly I bow.

Have Thine own way, Lord! Have Thine own way!
Wounded and weary, help me, I pray!
Power, all power, surely is Thine!
Touch me and heal me, Savior divine.

Have Thine own way, Lord! Have Thine own way!
Hold o’er my being absolute sway!
Fill with Thy Spirit ’till all shall see
Christ only, always, living in me.

Barratts oversettelse:
Ha du din vei, Gud! Ha du din vei!
Jeg er som leret, dann meg lik deg.
Støp meg og form meg etter ditt ord!
Stille jeg venter, lengter og tror.

Ha du din vei, Gud! Ha du din vei!
Prøv meg og gjør meg, Mester, lik deg.
Rens meg, å, Herre, hvit – ja, som sne
nå mens jeg ydmyk synker i kne!

Ha du din vei, Gud! Ha du din vei!
Såret, bekymret søker jeg deg.
Fyll all min lengsel, Frelser så mild.
Leg meg og led meg slik som du vil.

Ha du din vei, Gud! Ha du din vei!
Fullkommen gjør meg, dann meg lik deg!
Fyll meg med Ånden, innta meg mer
til du ditt bilde klart i meg ser.

Nr. 171 i Evangelietoner

Kristian Rørviks oversettelse
Led meg, o Herre, prøv meg just nu!
Alt som er urent kjenner jo du.
Rens meg, o Herre, hvit så som snø.
Fra alt mitt eget, la meg få dø.

Led meg, o Herre, du veien ser.
Såret og nedslått, hjelp meg, jeg ber.
Leg du mitt hjerte, lindre all nød.
Hos deg er kraft i liv og i død.

Led meg, o Herre, til ditt behag.
Du, bare du, skal lede min dag.
Jeg vil få være, Herre, deg lik,
her åpenbare ditt himmerik.

Nr. 340 i Metodistkirkens Salmebok (1987)

«Si all ting til Jesus»

Av Nils-Petter Enstad

«Si allting til Jesus, han kjenner deg så vel» er en salme man finner i flere av de kristne sang- og salmebøkene her i landet. Sangen ble skrevet av Mathilde Wiel, som var født i Eidsberg i Østfold. Sangen har en dramatisk bakgrunnshistorie.

Som 16-åring var Mathilde en hårsbredd fra å bli enda ett av ofrene til giftmordersken Sofie Johannesdatter i Halden – hun som senere ble den siste kvinne som ble henrettet i Norge.
Mathilde var det åttende og yngste av barna til ekteparet Elise Margrethe Lyche og Truls Johs. Wiel. De var begge opprinnelig var fra Fredrikshald, som Halden het da.
De hadde giftet seg i Drammen i 1843, og etter noen år i hjembyen flyttet de til Eidsberg, der de fem yngste barna ble født.
Senere flyttet familien til Sverige og bodde der noen år.



Metodist-pionérer
Familien Wiel var blant pionérene i Metodistkirken i Norge da den kom til Norge i begynnelsen av 1850-årene.
Den første menigheten ble etablert i Sarpsborg, og i 1856 ble det også etablert en metodistmenighet i Fredrikshald.
I 1874, da Mathilde var 16 år, sendte foreldrene henne til Fredrikshald for at hun skulle bli konfirmert i sin egen kirke. Hun skulle bo hos sin slektning, trelasthandler Niels Anker Stang.
Han var nylig blitt enkemann, etter at hans hustru Catherine Elisabeth hadde dødd etter kort tids sykdom.

Drama
Det verken Mathilde eller foreldrene visste, var at et stort drama var under utvikling i trelasthandlerens hjem.
En av tjenestejentene i huset var den svenskfødte Sofie Johannesdatter, som på det tidspunkt allerede hadde minst to liv på samvittigheten. Høsten 1869 hadde hun forgiftet en annen av tjenestejentene i huset, Maren Johannesdatter, med arsenikk som hun hadde blandet ut i en tekopp. Motivet var trolig sjalusi – Maren var nemlig forlovet, og skulle ha stått brud den dagen hun ble begravd.
Sofie var på dette tidspunkt godt over 30 år gammel, og er blitt beskrevet som både grov og doven, vrang og uskjønn.
Høsten 1872 døde så fru Stang, etter å ha fått noen kopper av Sofies spesielle te.
Her skal motivet ha vært sinne; fru Stang hadde nemlig ved flere anledninger sagt til sin mann at hun ville han skulle si opp Sofie.

Sofies te
To år senere fikk også grosserer Stang en kopp av Sofies te, og han døde samme kveld.
En teori går ut på at Sofie skal ha innbilt seg at bare fru Stang var død, ville grossereren gifte seg med henne. Dette har i så fall vært ren fantasi. Det var alminnelig kjent at Stang og hans kone var svært nær knyttet til hverandre.
Snarere var det slik at Stang hadde oppdaget at Sofie i alle de årene hun hadde vært i huset hans, hadde nasket fra ham, og at han nå hadde gitt henne beskjed om at hun ville bli oppsagt.

Brann
Mathilde var kommet til Stangs hus bare kort tid før han døde.
Hvorfor Sofie forsøkte å forgifte henne, vet man ikke, men én teori er at da Mathilde fikk influensa, ble Sofie satt til å stelle for henne. Det gadd hun ikke, og en dag i januar blandet hun like godt siste rest av giften hun hadde skaffet seg i maten til Mathilde.
Imidlertid hadde hun så lite igjen at Mathilde ikke døde, selv om hun ble svært syk. Blant annet fikk hun lammelser, som er et symptom på arsenikkforgiftning.
Da gikk Sofie til et siste, desperat skritt: 10. februar 1875 satte hun like godt fyr på huset med den syke og lamme Mathilde liggende hjelpeløs på sitt værelse. Hadde det ikke vært for en heltemodig innsats av to naboer, ville hun ha brent levende inne.

Rettssak
Det tok ikke lang tid for politiet å avsløre hvem som sto bak brannen, og bak de tre dødsfallene i Stang sitt hjem. Sofie Johannesdatter ble arrestert, stilt for retten og dømt til døden.
En februardag i 1876, ett år etter at hun forsøkte å brenne Mathilde inne, ble hun halshugget.
Sofie opplevde en sann kristen omvendelse i løpet av de siste ukene hun levde, og skal ha sagt til presten idet hun knelte for bøddelblokken: - Nå går jeg til Jesus, jeg.

Ettervirkninger
Mathilde måtte leve med de fysiske ettervirkningene av forgiftningen resten av livet, og ble aldri helt sterk.
I 1881, 23 år gammel, skrev hun både tekst og melodi til sangen som navnet hennes først og fremst er knyttet til: «Si allting til Jesus, han kjenner deg så vel».
Både som litterær tekst og som uttrykk for livserfaring, er det en enkel sang, men det er i salmeskatten som ellers i livet: Det enkle er ofte det beste. Selv om sangen står i flere sang- og salmebøker, er den mest brukt som solosang. Randulf Saunes (1919 – 2005) hadde den med på LP-platen «Randulf Saunes synger» fra 1970.
Mathilde Wiel giftet seg med den svenske metodistpresten Johan Melcher Öjerholm, og flyttet sammen med ham til Texas i 1887. Her levde hun de siste 16 årene av sitt liv. Ekteparet fikk ett barn, sønnen Carl. Han døde som spedbarn.
Mathilde skrev også tekst og melodi til en rekke andre sanger, men dette er uten tvil den mest kjente. Hun døde i 1903, bare 44 år gammel, og ble begravd i Texas.

Teksten:
Si allting til Jesus, han kjenner deg så vel.
Han vet om hva som engster og trykker din sjel!
Om dine beste venner deg enn kan misforstå,
din Jesus deg dog kjenner, til ham du trygt kan gå!

Blir livsveien ensom og tornefull og trang,
å, si det til Jesus, han vandret den en gang!
For han din venn vil være så ei du ensom går,
vil dine byrder bære og lege dine sår.

Den ringeste småting som kommer i din vei,
å, si det til Jesus, så vil han hjelpe deg!
Nei, intet er for lite din Frelser å betro,
å, si det kun til Jesus så får ditt hjerte ro!