Det må kunne sies om Elevine Heede som om Johan Halmrast: Hadde hun ikke skrevet mer enn denne ene teksten, ville det vært nok til å sikre henne en plass i norsk salmehistorie. Salmen er «Ånd fra himlen, kom med nåde».
Elevine Heede levde fra 1820 til 1883.
Gjennom mesteparten av sitt liv bodde hun i fødebyen Arendal, men i 1874, 54 år gammel, brøt hun opp og flyttet til Kristiania. Her arbeidet hun som språklærer ved Metodistkirkens presteseminar, som redaktør for Metodistkirkens barneblad og som redaktør for Metodistkirkens salmebok «Zions Harpe».
Dette redaktørarbeidet besto i stor grad i å oversette sanger og salmer fra andre språk, men også å skrive egne tekster. Av disse er «Ånd fra himlen» den mest kjente.
Åpningssalme med pinsesus
Det er ikke få gudstjenester i norske kirker, frimenigheter og andre kristne sammenhenger som i løpet av et år enten åpnes med avsluttes med at menigheten synger denne salmen. I tillegg må den kunne sies å ha et sus av pinse over seg.
Den står i de aller fleste sang- og salmebøker som har vært gitt ut i Norge helt siden den sto i utgaven av «Zions Harpe» fra 1879, da med tittelen «Hør vor Bøn».
I tillegg til teksten, laget hun også melodien. Både tekst og melodi, så vel sammen som hver for seg, har tålt de nærmere 150 år som er gått siden de ble til.
Verset som ble borte
Med unntak av Metodistkirkens salmebok, står salmen med tre vers i alle de sang- og salmebøker som er i bruk i dag og hvor den er med. Men i originalutgaven hadde den fire vers.
Det som i utgangspunktet var salmens tredje vers er blitt sløyfet. Verset er slik, her gjengitt etter originalversjonen:
«Kom dog, kom, o Herre kjære,
Træng i vore Hjerter ind!
Styrk vor Tro og giv os mere,
Hellige vor Sjæl og Sind.
O, du maa dit Øre vende
Til vort længselsfulde Raab,
Nu fra Himlen Ild du sende,
Døb os her med Aandens Daab!»
Da salmen kom med i Landstads Reviderte Salmebok på 1920-tallet, var det uten det tredje verset. Salmehistorikere har spurt seg om dette har sammenheng med den siste linjen i verset («Døb os her med Aandens Daab»).
Det virker logisk. «Åndens dåp» er ikke et begrep man gjerne bruker i lutherske sammenhenger. Bare det faktum at forfatteren av teksten var metodist bidro nok til en viss varsomhet fra salmebok-redaktør Gustav Jensens side. I forfatterinformasjonen står det da også nokså knapt: «Elevine Heede, norsk lærerinne, d. 1883».
I praktisk talt alle de sang- og salmebøkene som er kommet etter at Landstads Reviderte kom ut, og hvor denne teksten har stått, har det vært uten dette tredje verset. Dette gjelder også i sammenhenger der uttrykket «Åndens dåp» er helt uproblematisk og faktisk en naturlig del av både språket og forkynnelsen.
Tette bånd
En bønn om «Åndens dåp» kunne nok være kontroversiell i en luthersk salmebok, både på 1920-tallet og senere. Imidlertid er det tette bånd både historisk og teologisk mellom metodistkirken på den ene siden og både Frelsesarmeen og pinsebevegelsen på den andre. Både William Booth og T.B. Barratt, henholdsvis Frelsesarmeens grunnlegger og pinsebevegelsens «far» i Norge, hadde sin bakgrunn i metodismen, og begge hadde vært metodistprester.
Også i Misjonskirken er dette slektskapet nært, og de tre bevegelsene har langt på vei hatt den samme forkynnelsen og teologien om helliggjørelsen. I alle disse kirkene er det derfor helt naturlig å be Herren sende «Åndens dåp».
Egen gate
Hun er den eneste kvinnelige salmedikter i Norge som har fått en slik heder.
Litteratur:
Enstad, Nils-Petter: Elevine Heedes vei – en salmedikter fra Arendal (2020)
Publisert på KPK, pinsen 2021
Tilføyelse:
I utgaven av Frelsesarmeens sangbok fra 1915 har salmen fire vers.
Her er imidlertid linjen «Døb os her med Aandens Daap» er endret til det langt mer diffuse «la os tro med haab mot haab». I de senere utgavene av Frelsesarmeens sangbok står de samme tre versene som i de andre norske sang- og salmebøkene. I den danske sangboka for Frelsens Hær står det fire vers, men også her brukes formuleringen «håp mot håp».
Uttrykket «håp mot håp» er hentet fra Paulus’ brev til romerne, der det heter: «Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli» (4, 18 – 1930-oversettelsen). Så får man bare spekulere over hvorfor de som redigerte Frelsesarmeens sangbok i 1915 valgte å erstatte «Åndens dåp» med «håp mot håp».
De spekulasjonene får man eventuelt ta i en annen sammenheng.
Bildene:
* Bildet øverst er det eneste kjente fotografiet som finnes av salmedikteren Elevine Heede (Foto: Metodistkirken i Norge)
* Bildet av gateskiltet er tatt av artikkelforfatteren.
