fredag 15. juli 2022

Hvem skrev «Den himmelske lovsang»?

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


Sangen «Den himmelske lovsang» kalles ofte for «Metodistenes nasjonalsang». I de fleste norske sang- og salmebøker der denne sangen er med, er amerikaneren James R. Murray (1845 – 1905) kreditert som opphavsmann både for tekst og melodi. Når det gjelder melodien, kan dette være korrekt, men når det gjelder teksten, må det kunne slås fast med en sannsynlighet som grenser til fakta at den er skrevet av Elevine Heede, salmedikteren fra Arendal.


«Den himmelske lovsang» er spilt inn på plate en rekke ganger og av kjente sangere. Her kan nevnes solister som Rune Larsen, Artur Ericson, Olav Werner og Marianne Juvik Sæbø, eller duoer som Wenche Martinsen og Kjell Fjalsett og ekteparet Monica og Per de Lange – også de fra Arendal.

Den første metodist?
Elevine Heede (1820-83) ble født og vokste opp i Arendal, der hennes far drev forretning. Hun var nummer to i en søskenflokk som besto av henne selv og to brødre.
Familien hadde god økonomi, og etter konfirmasjonen reiste Elevine utenlands og bodde i en periode i Paris, hos en engelsk familie som tilhørte Metodistkirken. Her kom hun til en personlig kristen tro.
Da hun kom hjem til Arendal igjen var det som byens, kanskje også landets, første metodist. Dette var 15 år før de første metodistmenighetene i Norge ble dannet og 20 år metodismen kom til Arendal.
I Arendal arbeidet Elevine som lærer, samtidig som hun oversatte både sanger og fortellinger som hun var blitt kjent med på sine reiser. Hun skrev også egne tekster.
I 1873 flyttet hun til Kristiania og ble her de ti siste årene av sitt liv.
Her arbeidet hun som språklærer ved metodistkirkens presteseminar, samtidig som hun redigerte kirkens barneblad og – ikke minst! – kirkens salmebok. «Zions Harpe» kom ut i 1876 og Elevine hadde skrevet, oversatt eller bearbeidet de aller fleste av de drøyt 250 tekstene i denne. Blant tekstene var både den mye brukte åpnings- og/eller avslutningssalmen «Ånd fra himlen, kom med nåde» og «Den himmelske lovsang».

Forfatter?
Ikke for noen av tekstene i «Zions Harpe» er det oppgitt noen forfatter, utover det som står i forordet om at de fleste tekstene er skrevet eller oversatt av Elevine Heede.
Blant de oversettelsene hun gjorde finner vi salmer som «Hvilken venn vi har i Jesus» og «Nærmere deg, min Gud».
Mange av tekstene hennes ble først publisert i barnebladet «Den lille Børneven», som hun redigerte til sin død. Det er imidlertid en kjent sak at Elevine Heede i liten grad signerte salmetekster, det være seg hennes egne eller andre som hun hadde oversatt. Til nød kunne hun skrive «ved E.H.», ikke minst dersom hun hadde fått idé eller inspirasjon fra andre tekster.
«Ånd fra himlen» står i de fleste norske salmebøker. Melodien til denne er også ved Elevine Heede.
James Murray, som er oppgitt som både forfatter og komponist av «Den himmelske lovsang», skrev også salmetekster. På nettstedet hymnary.org er han kreditert for 95 tekster og 68 melodier.
Men skrev han denne?

Ikke funnet
Tross iherdige forsøk fra flere salmehistorikere, har ingen klart å finne en engelsk tekst, signert Murray eller andre, som kan være den opprinnelige teksten til «Den himmelske lovsang».
Opphavet til teksten til «Den himmelske lovsang» har da også vært problematisert også tidligere, både i oppslagsverk og i forfatterinformasjonen i ulike sang- og salmebøker. Både i Sangboken (de lutherske organisasjonene) og Nye Salmer og Sanger (Misjonskirken i Norge) heter det at teksten er «Trolig fra engelsk», og Elevine Heede er oppført som oversetter.
I «Lundes sang- og salmeleksikon» heter det: «Denne sangen ble første gang trykt på norsk i Zions Harpe i 1878, og er antatt å være en oversettelse av Elevine Heede. Men noen original er ikke funnet, så det er sannsynlig at hun har skrevet den selv».
I verket «Kristen sang og musikk» er man inne på samme tanke: «En har formodet at det er en oversettelse fra engelsk ved Elevine Heede, men tross omfattende undersøkelser har det ikke vært mulig å finne noen tilsvarende original. Det er derfor mulig at det er en original sang av E.H.».
Ordet «mulig» bør nok erstattes med «mest sannsynlig», og det er kanskje derfor på tide å slå fast at dette trolig er en original tekst fra Elevine Heedes penn. Det fortjener både hun og sangteksten.

Tekst og melodi
Når det gjelder teksten i de tre versene, er denne nesten påfallende uforandret etter 150 år og ulike salmebokkomiteers arbeid. Den eneste endringen har skjedd i første linje i det andre verset.
Her skrev Elevine Heede: «Hist oppe er Sangen som brusende Vande». Dette er blitt endret til «Der oppe», og de fleste tilfeller til «vannenes brusen». I ett tilfelle er det blitt til «brusende bølger».
Kombinasjonen tekst og melodi er nærmest uslåelig, og sangen egner seg ypperlig for nær sagt hvilket som helst format: Solosang, duett, sangkor og forsamlingssang.

Kilder:
Aanestad, Lars m.fl. (red.): Kristen sang og musikk, bind 1 (Stavanger, 1962)
Enstad, Nils-Petter: Elevine Heedes vei. En salmedikter fra Arendal (Arendal, 2020)
Salmelid, Tobias (red.): Lundes sang- og salmeleksikon» (Oslo, 1997)

lørdag 9. juli 2022

Elvis Presley - gospel og rock

Av Nils-Petter Enstad

En augustdag for 45 år siden gikk en melding ut over hele verden: Sangeren Elvis Presley var død, 42 år gammel. Helt siden han han drøyt 20 år tidligere hadde hatt sin første suksess med en hyllest til sin mor, «That`s all right, Mama», hadde han vært et kjent navn. Elsket og beundret; hånet og foraktet, men en man ikke kom utenom. I disse dager er han igjen aktuell som hovedperson i en ny film.


Han ble kalt «The King of Rock and Roll», men det var gospelmusikken som fikk fram de beste kvalitetene hos ham som sanger. I den nye filmen kommer imidlertid denne siden av Elvis lite fram, ifølge blant annet Dagens filmanmelder.

«Sto fram» som gospelsanger
Det var med framføringen av «Peace in the Valley» i det prestisjetunge Ed Sullivan Show på amerikansk fjernsyn at Elvis «sto fram» som gospelsanger.
Han måtte kjempe for å få sunget den i programmet; Ed Sullivan ville ikke ha en kristen sang med i showet. Men han måtte bøye seg for artistens argument: Han hadde lovet sin mor å synge den.
Selv Ed Sullivan forsto at det en kristen sørstatsgutt hadde lovet mamma, ikke var gjenstand for diskusjon.

«How Great Thou art»
Det var «How Great Thou art» (Å, store Gud) som ble Elvis` signaturmelodi som gospelsanger.
Salmen er opprinnelig svensk, skrevet i 1885 av den da 26 år gamle misjonsforbundspastoren Carl Boberg.
Historien om sangens vei verden rundt fortjener å bli fortalt i en annen sammenheng.
Elvis ble kjent med salmen på 1960-tallet, og tok den med på albumet «How Great Thou art» i 1967. Dette albumet ga ham hans første Grammy-pris året etter.
Han omtalte den som sin «favoritt-gospel», og i 1970 tok han med i konsertprogrammet sitt. Det skal ha skjedd på et innfall fra artistens side: Han ringte fra bilen en halv times tid før en konsert og ga beskjed om at han ville ha med «How Great». Da musikklederen innvendte at han hadde ikke noe arrangement på sangen, skal ha bare ha fått beskjed om å lage et.
Utrolig nok fungerte det bra.
Per-Erik Hallin, som spilte piano for Elvis tidlig på 1970-tallet, har fortalt at da han gjorde Elvis oppmerksom på at dette opprinnelig var en svensk sang, skal Elvis ha trodd at «Pete» (som svensken ble kalt) bare tullet med ham.

Grammy-priser for gospelsanger
Elvis laget fire rene gospelalbum: «His Hand in Mine» (1960), «How Great Thou art» (1967), «You never walk alone» (1971) og «He touched me» (1972). I tillegg laget han to album med julesanger, bade kristne og sekulære.
I alt 87 salmer og gospelsanger festet han til rillene, og samtlige av de tre Grammy-prisene han fikk, var for gospelsanger og gospelalbum (se illustrasjon). To av dem var knyttet til «How Great Thou art». Den ene for albumet som sådan og den andre for en konsertversjon av salmen. Den tredje Grammy-prisen fikk han for albumet «He touched me».
I 2001, nesten 25 år etter sin død, ble Elvis Presley votert inn i «The Gospel Hall of Fame». Datteren hans, Lisa Maria, sa i den forbindelse at det var denne musikken som lå hennes fars hjerte nærmest.

Usunn livsstil
Det er ingen tvil om at den usunne livsstilen til Elvis, ikke minst et massivt pillemisbruk, bidro til å forkorte livet hans med mange tiår.
Han var gjennom mesteparten av sitt voksne liv omgitt av personer som var mer opptatt av å utnytte ham enn å gi ham råd til å treffe gode valg. Dette førte til at det var sider ved hans liv som mange vil ha problemer med å kombinere med et kristent vitnesbyrd.
Hans venn Joe Moscheo, som skrev boka «The Gospel Side of Elvis Presley» (2007), sa det slik: «Han tapte noen kamper som jeg ikke har behøvd å kjempe. Han deltok i en annen krig. Kjempet han den gode strid? Det kan bare Gud svare på!»

Publisert av Kristelig Pressekontor 8. juli 2022