onsdag 13. februar 2019

Sangen om løftene

Av Nils-Petter Enstad

Sangen «Løftene kan ikke svikte» står i de aller fleste norske sang- og salmebøker. Den er skrevet av pioneren innen svensk pinsebevegelse, Lewi Pethrus (1884-1974), og ble til i flere omganger.


Til sammen har sangen seks vers, men i utgangspunktet hadde den bare to. Det er de som er de to første versene i sangen slik vi kjenner den i dag. Disse versene ble skrevet i 1913 i en meget krevende situasjon for Lewi Pethrus og hans norske kone Lydia. De hadde giftet seg om våren samme år, og ventet sitt første barn da Lydia rett før jul ble meget syk. Hun var døden nær, og selv om hun kom over krisen, mistet de barnet, som døde. Senere fikk ekteparet mange barn, men minnet om det eldste barnet bar de alltid med seg.
Det var under denne krisen Lewi Pethrus skrev de to første versene til denne sangen.

Et krevende år

Året 1913 hadde vært krevende på flere måter for den unge baptistpresten, som han da var.
Baptistmenigheten Filadelfiakirken i Stockholm hadde kalt ham til pastor i 1910. Han kom da fra Lidköping, der han også hadde vært baptistprest.
Han hadde da gjort flere åndelige erfaringer som man senere skulle forbinde med pinsebevegelsen, blant annet tungetale.
At han også lot personer som ikke tilhørte baptistsamfunnet delta i nattverden i Filadelfiakirken, gjorde ham kontroversiell i hans eget kirkesamfunn, og i april 1913, samme måned som pastoren giftet seg, ble menigheten ekskludert fra baptistsamfunnet.
Den fortsatte som en fri og uavhengig menighet, og ble etter hvert den første – og største – pinsemenigheten i Sverige.
Pinsevenner og baptister har stort sett det samme synet på dåpen, så det ble ikke noe problem for Pethrus, slik det ble for hans norske venn og kollega, T.B. Barratt. Hans bakgrunn var metodistkirken, som praktiserer dåp av barn. Det ble da også Lewi Pethrus som døpte ekteparet Barratt, også det i 1913.

Motstand
De fire siste versene i sangen ble skrevet et par år senere.
Menigheten som Pethrus ledet hadde vokst, og mediene begynte å interessere seg for det som skjedde der, med tungetale, profetier og helbredelser. Motstanden og kritikken gjorde at mange som Pethrus hadde regnet som venner og støttespillere nå vendte ham ryggen.
I denne situasjonen var det han skrev de fire neste versene.
T.B. Barratt oversatte så hele sangen til norsk.

Bibelske bilder
I to av versene bruker Lewi Pethrus noen bibelske bilder som ikke alle uten videre forstår meningen med.
Det første eksemplet finner man i ett av de to opprinnelige versene i sangen:
«Gjør du som Abraham gjorde
se imot himlen opp.
Da, mens du stjernene teller,
vokser din tro, ditt håp».


På norsk er ikke «opp» og «håp» noe godt rimpar, slik det er på svensk («opp» og «hopp»).
Dette skal være grunnen til at verset ikke er med i Frelsesarmeens sangbok, verken i utgaven fra 1930 eller 1948. Men den samme innvendingen kan brukes mot rimparet «brenne» og «forsvinne» som er brukt i omkvedet. På svensk heter dette «brinna» og «försvinna».
I utgavene fra 1977 og 2010 er sangen imidlertid med i Frelsesarmeens sangbok.

I de fleste norske sang- og salmebøker der sangen er med, har den seks vers, slik den også har det fra forfatterens side. Men i noen sangbøker er det bare fem vers.
Det som da er utelatt, er det hvor det heter:
«Tro selv om verden forfølger,
med deg i ovnen går
en lik en gudesønn herlig.
Prøven du trygt består.»


I de salmebøkene jeg har tilgjengelig, og hvor sangen er med, er dette verset utelatt i Norsk Salmebok, Frelsesarmeens sangbok og Misjonskirkens «Salmer og sanger».
Hva dette skyldes, er ikke godt å si. Kanskje er det bildebruken som blir for spesiell?
Motivet med gudesønnen i ovnen kjenner man igjen fra fortellingen om de tre man leser om i tredje kapittel av Daniels bok. Disse tre ble kastet i ildovnen fordi de ikke ville tilbe et avgudsbilde kong Nebukadnesar hadde satt opp.
Men da kongen så inn i flammene, oppdaget han fire menn, og den fjerde «ser ut som en gudesønn» (vers 25). De tre som var kastet inn i ovnen, var uskadde.

Betydelig kristenleder
Lewi Pethrus skrev en rekke andre sanger, men få av disse er oversatt til norsk. Han skrev også en rekke bøker, blant annet selvbiografien «Medan du stjärnorna räknar» fra 1953.
Han grunnla dagsavisen «Dagen» og var redaktør for denne i mange år.
Han var også en av initiativtakerne til at det politiske partiet Kristen Demokratisk Samling, nå Kristdemokratarne, ble dannet.
Han var aktiv som forkynner helt til kort tid før han døde, 90 år gammel.
Han vurderes som en av de mest betydningsfulle kristenlederne i Sverige i det forrige århundre.

Teksten:

Løftene kan ikke svikte,
nei, de står evig fast.
Jesus hvert ord har beseglet
den gang hans hjerte brast.

Omkved:
Himmel og jord kan brenne,
høyder og berg forsvinne,
men den som tror skal finne:
Løftene rokkes ei!

Gjør du som Abraham gjorde:
Sku imot himlen opp!
Mens du da stjernene teller
vokser din tro, ditt håp

Tro når det mørkner på ferden,
solen ei sloknet har
Kun noen timer -og siden
stråler en morgen klar

Tro når deg verden forfølger,
med deg i ovnen går
en lik en gudesønn herlig,
prøven du trygt består

Tro selv om vennene svikter,
tro når kun én står med:
Jesus, din venn, vil deg følge
daglig med all sin fred.

Tro under alt som deg møter,
snart du jo hjemme er.
Da skal du evig få skue
det som du trodde her.

Her gjengitt etter «Sangboken»