«De himmelske skurer»

Av Nils-Petter Enstad

I disse hete sommerdagene er det enkelte sanger og bibeltekster som har dukket opp i tanken. En av dem, «Jeg hører suset av regn», finnes på youtube i forskjellige utgaver. Jeg har ikke klart å spore opp hvem som har skrevet den, men en frisk og god sang er det. Den andre er en som sto i Frelsesarmeens sangbok, både i utgaven fra 1948 og fra 1977. I utgaven fra 2010 er den ikke med; det er egentlig en skam. Det er en god sang, og i sommer burde den vært svært aktuell og relevant: «De kommer, de himmelske skurer».

Sangen ble skrevet av Bernhard Fjærestrand i 1939. På det tidspunkt var han redaktør i Krigsropet, og skulle fortsette i denne stillingen i fem år til, fram til oppnådd pensjonsalder.
Med unntak av en periode ved ettersøkelseskontoret, var det litterært og redaksjonelt arbeid som ble Fjærestrands vei i livet. Han begynte som journalist i en lokalavis i hjembyen Porsgrunn, og senere som sivilt ansatt ved Krigsropet. Etter noen år ble han uten noen formelle prosedyrer utnevnt til kaptein i Frelsesarmeen. I 1937 ble han utnevnt til redaktør i Krigsropet. Han etterfulgte H.A. Tandberg, som da ble pensjonert.

Tandberg har skrevet sitt navn inn i norsk salmehistorie med tekster som «Jeg er en seiler på livets hav», «Å, Herre, til hvem skulle vi dog gå hen» og «Jesus har bedt meg å komme».
Fjærestrand skrev også salmetekster.
Mest kjent er antakelig «Hans navn skal være Jesus», som blant annet står i Norsk Salmebok.
En annen kjent tekst fra hans penn er «Jesus, frelser, los du meg». Julesangen «En hjemløs konge vandrer frem» bør også nevnes, sammen med sangen «Guds nåde er hver morgen ny».
I alt har han seks tekster i Frelsesarmeens sangbok fra 2010.

Jeg vet ikke noe om bakgrunnen for at han skrev «De kommer, de himmelske skurer». Teksten er tydelig inspirert av fortellingen i 1 Kong 18 om den tre år lange tørketiden som rammet Israel under kong Akab (eller helst dronning Jesabel) sitt regime. Først etter det dramatiske møtet på Karmel der kampen sto mellom profeten Elia, som den eneste av Jahve sine profeter, og de 400 som tjente avguden Ba’al ble det slutt på tørken. Da kampen var over, kunne profeten si til kongen, som hadde fastet mens kampen sto, at nå kunne han spise, for «jeg hører suset av regn». Så ba han tjenestegutten sin se utover havet, og etter en stund sier han at han ser en sky på størrelse med en knyttneve stige opp.

Fjærestrand skildrer det slik:
«De tørstende bygder og byer
som fjernt så en ørliten sky
skal dekkes av vårregnets skyer
og blomstre ved grotid på ny.»

Det er en flott sang.
Min far var veldig glad i den, og det er i grunnen jeg også.
Derfor er det synd at den ikke står i sangboka vår lenger.
Den fortjener å bli tatt fram igjen.

Hvem skrev «I den stille, klare morgen»?

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Den synges i de fleste kristne sammenhenger her i landet og er med i de fleste kristne sang- og salmebøker. Ved den siste revisjonen av Norsk Salmebok, kom den med også der. Sangen er «I den stille, klare morgen». Teksten, slik vi kjenner den, er formet av frelsesoffiseren og salmedikteren H.A. Tandberg (1871-1959) i 1928.

I Norsk salmebok er imidlertid Tandberg kun oppført som «oversetter» av denne teksten. Det er en påstand som trenger litt nærmere gransking, og kildeopplysningene i den nye salmeboka kan gi noen nye poenger til en slik vurdering.

Navnopprop
Teksten synges på samme melodi som «When the trumpet of the Lord shall sound». Dette er en sang som den amerikanske salmedikteren James Milton Black (1856 – 1938) skrev både tekst og melodi til i 1881.
Bakgrunnen for sangen var at ved navneoppropet i den søndagsskoleklassen han var leder for, var det ved en anledning ei jente som manglet. Da han fikk høre at jenta var blitt syk og hadde dødd rett før, skrev han denne teksten, som i omkvedet faktisk handler om navneopprop («When the roll is called up yonder»).

Svensk
I 1897 skrev den svenske frelsesoffiseren Johan Ludvig Appelberg (1872 – 1937) en tekst på den samme melodien, og med et beslektet motiv. Appelberg selv var imidlertid tydelig på at han ikke hadde laget en oversettelse av Blacks sang, men la til at han hadde fått inspirasjonen til sin tekst fra den andre.
Hans tekst heter «När den evigt klara morgen gryr». I omkvedet, der Black bruker navneoppropet som bilde, skriver Appelberg «När Guds röst til välkomst ljuder».
I hans tekst er det altså invitasjonen som er motivet, ikke navneoppropet. Appelberg skrev og oversatte en lang rekke sanger som fremdeles brukes i ulike kristne sammenhenger i Sverige.

Tandberg
Da Tandberg skrev sin tekst i 1928 kjente han sikkert både Blacks og Appelbergs tekst, og han lånte litt fra dem begge to. Men der både Black og Appelberg bruker samlingen foran Guds trone ved verdens ende som motiv, handler Tandbergs tekst mer om Jesu gjenkomst, og om å «lytte etter lyden av hans trinn».
I Krigsropet nr. 1 for 1931 står Tandbergs tekst med overskriften «Jesus kommer». Her står det i en parentes under overskriften at versene «kan synges til melodien "Når basunens toner lyder"», og under teksten står at den er skrevet «fritt etter engelsk ved H.A. Tandberg» (se illustrasjon).
Dette er såpass kort tid etter at Tandberg skrev sin tekst, at man må kunne formode at dette var første gang «I den stille, klare morgen» sto på trykk. Det kan også nevnes at Tandberg på denne tiden var redaktør for Krigsropet.
Da Frelsesarmeens hovedkvarter ga ut en såkalt «Interim-sangbok» under krigen, var denne sangen med. Her oppgis det også at melodien er «Når basunens toner lyder», og at teksten er «ved H.A. Tandberg».

Flere vers
Tandbergs tekst har flere vers enn både Blacks og Appelberg har i sine. Deres tekster er begge på tre vers, mens Tandberg skrev fem.
I de fleste sangbøker står bare de to første versene og det siste.
I Frelsesarmeens sangbok står alle fem versene, men også i Frelsesarmeen synger man som regel bare «de to første og det siste» verset.
Det kan være flere grunner til at de to «mellomste» er utelatt.
Begge versene er preget av et symbolspråk som ikke gir like mye mening til alle.
Men samtidig er det mye poetisk kraft i dem, ikke minst i det som er sangens tredje vers:
«Ned de gylne tempelhaller lyder Seierherrens skritt,
Herrens dag, den store, nå skal ringes inn.
Og som brus av mange vann, et mektig ekko toner hit.
Det er tonene av Seierherrens trinn.»

Det fjerde verset er nok ikke like vellykket, og her blir metaforene dynget litt mye på hverandre:
«Kongepurpurs gylne glass og prakt - akk, den er ikke hans.
Diademet har ei edelstenens skinn.
Nei, hvitvinget er hans herlighet i Tabors lys og glans,
og det stråler som en glorie om hans trinn.»

Fikentreet
I Tandbergs versjon, som man lojalt har beholdt i Frelsesarmeens sangbok, heter det i omkvedet: «Se, han kommer, Jesus kommer! Fikentreet står i blommer.»
I andre sangbøker er dette rettet til «Fikentreet varsler sommer».
Begrunnelsen skal være at fikentrær ikke står «i blommer».
Men Tandberg er neppe den eneste sangdikter som har vært større som poet enn som botaniker.

Sangbøker
Det er også verd å merke seg at mens de fleste norske, kristne sangsamlinger har med Tandbergs tekst, er det de færreste som har «Når basunens toner lyder».
Et kjapt søk i tilgjengelige sangbøker i forfatterens bokhyller forteller dessuten at i de få sangbøkene som har med «Når basunens toner lyder», har man også med «I det stille, klare morgen».
Dette gjelder Frelsesarmeens sangbok og sangboka «Schibbolet» (De frie evangeliske forsamlinger).
Det har ikke lyktes å finne ut hvem som har oversatt «Når basunens toner lyder» til norsk.
Som konklusjon må det derfor være rett å hevde at Tandbergs tekst er et originalt åndsverk som er noe langt mer enn en oversettelse eller bearbeidelse av en annen forfatters tekst. At sangforfattere får ideer og inspirasjon fra andres tekster, er noe alle som har syslet med den slags vet av egen erfaring.