Under kongressen for noen år siden stakk en frelsesoffiser en lapp til meg og lurte på om jeg kunne finne ut noe om en bestemt sang?
Sangen var «Guds store, rike kjærlighet»; en sang som ofte ble brukt da jeg var ung frelsessoldat og senere ung offiser. Lappen ble tatt vare på, og jeg sjekket litt det jeg har av oppslagsbøker da kongressen var over, men så ble prosjektet glemt.
Forleden fant jeg lappen fram igjen (eller mer presist: Den dukket opp), og jeg begynte å lete litt mer. Jeg har funnet teksten i Frelsesarmeens sangbok fra 1915, 1948 og 1977, men i den nyeste, fra 2010, står den ikke.
Forfatter
Som forfatter av teksten er oppgitt «Arthur Playle». I sangbøkene fra 1948 og 1977 står det en stjerne etter dette navnet; det var en indikator på at han hadde tilknytning til Frelsesarmeen.
Et googlesøk på forfatternavnet ga et treff på den svenske utgaven av wikipedia. Her kunne jeg lese at Arthur Playle levde fra 1860 til 1942, og at han var «överste» i Frelsesarmeen.
Det var også en lenke til en sang: «Guds kärleksflod så full av frid». Det er den svenske utgaven av denne teksten. Den engelske originalteksten har jeg foreløpig ikke klart å spore opp.
Om sangen står det på wikipedia at den ble skrevet i 1899 – i armeens norske sangbok fra 1977 står det at ble skrevet i 1886. Årstallet 1899 er nok mer sannsynlig enn 1886, både med tanke på forfatterens alder, og med tanke på sangens bakgrunnshistorie.
Bakgrunn
I første bind av verket «Kristen sang og musikk» (1966) skriver signaturen «H.D.» (Haakon Dahlstrøm) om forfatteren og sangen:
«Playle hadde et hissig gemytt, noe som brakte ham mange sjelelige kvaler (...). Han talte med sin hustru om saken, og de ble enige om å be Gud at han ville befri ham fra hans heftighet. Playle kjente også behov av den fylde og kraft som Gud ved Den hellige Ånd kunne gi. Etter vedholdende bønn møtte Gud ham og forandret hans sinn slik at også de som kjente ham ikke kunne unngå å merke forandringen. Den opplevelse av Guds kjærlighet fant uttrykk i (denne) sangen».
Noen kilde for denne informasjonen oppgis ikke i Dahlstrøms artikkel.
Årstall
Når jeg konkluderer med at året 1899 er mer sannsynlig enn 1886 med tanke på når sangen ble skrevet, er det fordi jeg oppfatter det som mer trolig at den – gitt dens bakgrunnshistorie – er skrevet av en person på 39 år enn av en på 26, selv om også svært unge mennesker kan skrive sanger som vitner om mye livserfaring.
Norsk tekst
Hvem som har oversatt den til norsk har jeg ikke funnet noen kilder på.
De mest sannsynlige kandidatene er nok H.A. Tandberg eller Bernhard Fjærestrand; kanskje med en knapp på sistnevnte.
Jeg vet ikke hvorfor sangen ikke ble med i sangboka fra 2010.
Den kunne saktens forsvart en plass der, men uansett går det an å finne den fram igjen og bruke den i møter og gudstjenester der man også kan ta fram andre sanger man trodde man hadde glemt.
Melodi
Melodien til sangen er den samme som for den tyske julesangen «O Tannenbaum» fra 1500-tallet.
Det er en tone som kan brukes til mange ulike tekster, og blir det. For eksempel hyllesten til alle bussjåfører.
De amerikanske delstatene Maryland, Iowa og Florida bruker alle denne melodien til sine «delstatssanger».
Guds store, rike kjærlighet
Guds store, rike kjærlighet,
den veller frem, den veller frem.
Som havets strøm, så dyp og bred,
den veller frem, den veller frem.
Nytt håp dens bølger bringer meg
om seier over synd, så jeg
kan vandre hellighetens vei.
Guds kjærlighet, den veller frem.
Omkved:
Den veller frem, den veller frem,
Guds kjærlighet, den veller frem.
Den helseflod
gjør ren og god
når over meg den veller frem.
Den jager hovmodsånden ut,
den veller frem, den veller frem.
På indre strider gjør den slutt,
den veller frem, den veller frem.
Den gjør meg sann mot hver en sjel,
den lærer meg å gjøre vel
og elske andre som meg selv.
Guds kjærlighet, den veller frem.
Min kjærlighet til sjeler vend,
den veller frem, den veller frem.
Med nidkjærhet min sjel opptenn,
den veller frem, den veller frem.
Send dine skatter gjennom meg
til dem som vandrer sorgens vei
og dra dem ved din ånd til deg,
Guds kjærlighet, den veller frem.
Tekst: Arthur Playle – Nr. 206 i Frelsesarmeens sangbok 1977
