Det finnes diktere som skriver én tekst i hele sitt liv, og den stående som en påle i mange år etter at dikteren er borte. Men det finnes også diktere som skriver mengder av tekster, og det meste – eller alt – er glemt etter kort tid.
Johan Halmrast kommer ikke i noen av disse kategoriene. Han skrev og publiserte enorme mengder med tekst, men det som huskes, er et dikt på i alt 24 linjer: De tre versene i påskesalmen framfor noen: «Å, salige stund uten like». I år er det 110 år siden den norske salmehistoriens «one hit wonder» døde.
Et møte
Det finnes ingen bilder av Johan Halmrast.
Den eneste skildringen av hans utseende har vi fra en annen Johan, som møtte ham på Hammersborg i Kristiania en sen høstkveld i 1908. Om de «møttes» eller bare passerte hverandre sies det ikke noe om. Falkberget beskriver ham slik, nesten 30 år senere: «En grå forstemmende høstkveld i 1908 møtte jeg ham på Hammersborg. Han kom bærende med en stor bylt i armene – det liknet en krukke. Klærne hans var blankslitte – bar preg av en gavedress – kassert i en velstandsfamilie. Hodet fortonet seg i tåken og det grønne gassbluss uforholdsmessig stort. Ansiktet blekt og alvorlig».
Andre har ment at han var «nærmest en dverg», med misdannede fingre og trolig en pukkel på ryggen.
Kanskje var det utseendet som gjorde at Falkberget så ham og senere husket ham; kanskje var Halmrast på sett og vis en kjent skikkelse i Kristiania i 1908.
På hvert sitt sted
De var på hvert sitt sted i livet, disse to da de møttes.
Falkberget, 29 år gammel, hadde gitt ut noen små fortellinger på lokale forlag på Røros-traktene, og hadde hovedtyngden av sitt litterære virke foran seg.
Halmrast var 42 år, plaget av sin svake helse og med bare noen få år igjen å leve. På loftshybelen hans lå bunker med ferdige manuskripter som han ikke fant forleggere til. Selv hadde han nok med å klare seg fra dag til dag og kunne ikke finansiere noen utgivelser selv.
To år tidligere hadde han forsøkt å få gehør for et stort, ambisiøst prosjekt der han ønsket å skrive salmer til den nye tekstrekken som kirken hadde innført. Det fikk ingen respons. Da han døde fire år senere, ble alle de upubliserte manuskriptene hans brent ulest: Dikt, fortellinger, oversettelser.
Ingen «nybegynner-salme»?
Da Johan Falkberget skrev sin artikkel om Johan Halmrast, den ble publisert i 1936, etterlyste han alle de andre salmene han mente navnebroren måtte han skrevet.
«Dette er ingen nybegynner-salme», skrev han.
Trolig var det nettopp det.
Halmrast har én tekst til i Norsk Salmebok, og for den som leter flittig er det nok en del andre tekster som lar seg spore opp, men det er påskesalmen, den han selv kalte «Maria Magdalenas jubel», som står igjen etter ham.
Litteratur:
Enstad, Nils-Petter: Jeg som er ringest blant ringe. Johan Halmrast – mannen – salmen – forfatterskapet (Commentum Forlag, 2016)
Publisert av Kristelig Pressekontor mars 2022
Lenge var Halmrasts grav umerket og glemt, men på 1960-tallet klarte man å spore den opp, og til Halmrasts 100-årsdag i juni 1966 ble denne steinen avduket på Østre Gravlund i Oslo. Den var finansiert gjennom en innsamling blant kristne journalister
(Foto: Nils-Petter Enstad).
