Det var krig i Norge, året var 1942. Mange menigheter opplevde stor søkning til sine gudstjenester, samtidig som Den norske kirke var under sterkt press fra de nazistiske myndighetene for at kirken skulle tilpasse seg «den nye tid».
Samme år hadde selskapet ansatt den 26 år gamle cand.theol. Sigurd Lunde som ungdomssekretær.
Sigurd Lunde (1916 – 2006) var fra Stavanger, der også Misjonsselskapets hovedkontor lå. Allerede som 16-åring hadde han skrevet tekst og melodi til en sang som fremdeles huskes: «Jeg er frelst, å, for en nåde».
I jubileumsåret skrev han en ny tekst.
Det var «Se, markene er hvite og høsten er så stor/og de er få som kjemper for Jesus her på jord».
Selv om Lunde komponerte melodier selv, valgte han i dette tilfellet å bruke en melodi av den tysk-amerikanske salmekomponisten Adam Geibel (1855 – 1933).
Ikke i salmeboka
«Se, markene er hvite» er godt kjent i norske vekkelsesbevegelser, og det er derfor litt overraskende at den faktisk kun står i den lutherske Sangboken og i Frelsesarmeens Sangbok.
Den står ikke i Norsk Salmebok og heller ikke i sangbøkene til pinsebevegelsen, De frie venner eller Misjonsforbundet.
I Frelsesarmeens sangbøker har den vært med siden 1948, i «Sangboken» kom den med i 1962.
Det bærende motivet i teksten er Jesu ord i Johannes-evangeliet: «Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst» (Joh 4, 35).
Etter krigen ble Sigurd Lunde redaktør for Norsk Misjonstidende.
Fra radioprest til biskop
I 1952 ble han ansatt som programsekretær for religiøse programmer i NRK. Her huskes han særlig for programposten «Sanger og salmer vi gjerne hører».
Etter noen år som prest i Ullern i Oslo, ble han i 1977 biskop i Stavanger.
Han var ikke blant de kirkeledere som skapte overskrifter i sine ni bispeår. Han var betraktet som en teologisk konservativ, men personlig romslig kirkeleder. Han var levende opptatt av kristen sang og musikk, og satt som medlem i flere komiteer som arbeidet med dette. Blant de mange sangene han dels skrev, dels komponerte, dels oversatte kan nevnes «Dine løfter er mange», som han skrev både tekst og melodi til, og «Jeg er i Herrens hender», som han skrev tonen til. Han skrev også flere bøker.
«Jordens største under»
Ronald Fangen (1895 – 1947) var en kjent, kulturkonservativ forfatter i mellomkrigstida.
På 1930-tallet kom han i kontakt med Oxford-bevegelsen og opplevde en sterk, personlig omvendelse. Dette preget hans forfatterskap resten av livet.
Alt i 1940 ble han, som den første norske forfatteren, arrestert av tyskerne og plassert i Møllergata 19. Her ble han så syk at han ble løslatt igjen i 1941.
Da tok han fatt på arbeidet med å skrive en kantate til Misjonsselskapets 100-årsjubileum året etter. Kantaten var delt i tre: «Fra Babel til Kristus», «Fra Kristus til i dag» og «Fra i dag til Kristi gjenkomst».
Det vi i dag kjenner som denne salmen, er de tre siste av i alt fem vers i en tekst fra denne delen av kantaten. I 1967 laget Arnfinn Øien (1922 – 2018) en ny melodi, og det er denne som brukes i dag.
Fangens tekst er sterkt preget av tiden den ble til i, som når det i det første verset heter «… mens verdens riker stiger og de synker» og i det tredje «… er natten lang, er kampen full av kvaler», og det hele munner ut i Jesu løfte: «Se, jeg kommer snart».
Om begge disse misjonssalmene fra krigens dager kan det vel sies, med en omskrivning av Henrik Wergeland: «I slik en tid skapes salmer, Gud!».
Publisert på KPK
