lørdag 26. juni 2021

Hun ga oss sangen om å vandre i lyset

Forfatteren og forleggeren Ellen-Marie Wisløff er død etter en lang kamp mot kreft. Hun ble 65 år gammel.

Hun vokste opp på Nordstrand i Oslo som datter av en bokhandler og med flere kjente forfattere av kristen litteratur i nær familie.
I 2009 etablerte hun Blinke Forlag AS, et «mikroforlag med fokus på maritime bøker og friluftsbøker både for voksne og barn», som det heter på forlagets hjemmeside.
Hun var også opptatt av å spre kjennskap til og kunnskap om kristen kultur.
Hennes eget, viktigste bidrag til den kristne kulturskatten i Norge er uten tvil den enkle visen «La oss vandre i lyset» som hun skrev både tekst og melodi til da hun bare var 17 år.
Selv om visen spredte seg til de fleste kristne ungdomsmiljøene i landet, og etter hvert også kom inn i en lang rekke salmebøker, var det først i 2017 det ble kjent hvem som hadde laget den. Teksten ble gjerne kreditert apostelen Johannes, men litt hjelp måtte han jo ha fått.
Komponisten til melodien har vært oppført som «ukjent».

Skolelaget
Ellen-Marie har fortalt at hun skrev denne sangen mens hun var aktiv i skolelaget på Kristelig Gymnasium i Oslo.
Her var hun både styremedlem og senere leder, og følte et visst ansvar for at man skulle ha noe å synge på leirer og møter. Dette var i 1972.
- Det var jo ikke flust med ungdomssanger på den tiden, har hun fortalt. –Jeg hadde alltid med meg gitaren, og fant jeg et bibelsted som ga meg noe ekstra, så satte jeg meg ned med gitaren, og det ble en sang av det.
Et av bibelstedene som «ga noe ekstra», var noen vers fra apostelen Johannes’ første brev.
Disse bibelversene ble så til en sang.

Sangark
I 1975 flyttet Ellen-Marie til Finnmark, og der kom hun bort fra det kristne miljøet.
Livet som alenemor med fire gutter stilte store krav til henne.
Men i voksen alder kom hun tilbake til det kristne fellesskapet, og oppdaget etter hvert at den enkle visen hun hadde laget i sin tid, nå var i bruk i flere sammenhenger.
– Det har vel vært noen sangark i sirkulasjon, som hun sa.
Det var en av sønnene hennes som oppdaget at sangen sto i Norsk Salmebok, og meldte fra om dette.
Nå blir opphavspersonen behørig kreditert, og den enkle viseteksten er blitt et verdig minnesmerke over en person som man bare måtte sette pris på når man ble kjent med henne.

Nils-Petter Enstad