I desember i år er det 175 år siden den franske originalen til «O, Helga natt» ble skrevet og framført for første gang.
Ved midnattsmessen julaften 1847, i den vesle, franske byen Roqumaure, ble en ny sang framført for første gang. Teksten var skrevet av byens vinhandler, Placide Cappeau, og melodien av komponisten Adolphe Adam. Sangen het «Minuit, Chrétiens». Vi kjenner den som «O, helga natt».
Det var den lokale presten som hadde oppfordret vinhandleren til å skrive et dikt om julen.Han kjente til at vinhandleren også skrev dikt.
Placide Cappeau (1808 – 77) var politisk radikal, og ble oppfattet både som sosialist og fritenker. Noen flittig kirkegjenger har han neppe vært, og prestens utfordring kom akkurat idet Cappeau skulle på en forretningsreise til Paris.
Han svarte, passe uforpliktende, at han skulle «tenke på det», men underveis til Paris begynte han å notere, og da han kom fram var de to versene ferdige. Datoen var 3. desember 1847.
Melodien
I Paris oppsøkte Cappeau komponisten Adolphe Adam (1803-56), som noen år før hadde hatt stor suksess med musikken til balletten «Giselle».
Komponisten og vinhandleren hadde felles kjente, og slik ble kontakten etablert.
Adam komponerte for det meste opera og ballettmusikk, og dette satte sitt preg også på den melodien han noen dager senere ga Cappeau notene til.
Og ved midnattsmessen julaften ble sangen framført for første gang.
Teksten
Til å være skrevet av en fritenker, formidler teksten en klassisk, kristen glede over julenattens under, nemlig den at
«gudamänskan till jorden steg ned
för att försona världens brott och synder
för oss han dödens smärta led», som det heter i den svenske versjonen.
I det neste verset gjør dikteren et teologisk grep som er mindre kontroversielt i dag enn det var for 175 år siden: Han kobler forsoningsverket sammen med frigjøringen av de som er undertrykt.
Det er de gamle revolusjonsidealene om frihet, likhet og brorskap i en julesang:
«Ty frälsar'n krossat våra tunga bojor.
Vår jord är fri, himlen öppen nu är.
Uti din slav du ser en älskad broder,
och se, din ovän blir dig kär».
Sangen fenget, og dermed ble den også omdiskutert.
Det var ille nok at teksten skrevet av en fritenker og sosialist, men for godt mål hevdet man også at komponisten var jøde – noe han faktisk ikke var.
I det kulturelle klima som rådet i deler av Frankrike på den tiden var dette så ille som det kunne blitt, både sammen og hver for seg.
Utbredelse
Men sangen var født, og den spredte seg til andre land.
Den ble oversatt til engelsk i 1855 av den amerikanske journalisten John Sullivan Dwight.
I hans versjon er det ett vers mer enn i originalen, og i dette verset blir «antislaveriperspektivet» utvidet ytterligere – et sterkt signal fem år før den amerikanske borgerkrigen brøt ut.
Julaften 1906 ble den engelske versjonen, som historiens første julesang, spilt i et radioprogram.
Den første plateinnspillingen sto tenoren Enrico Caruso (1873-1921) for i 1916.
Både Arve Sigvaldsen og Ole Paus har laget norske oversettelser av Cappeaus tekst, men for et nordisk publikum er det den svenske versjonen, framført av tenoren Jussi Björling, som er best kjent.
Og til tross for dens enestående posisjon som en sang for julen, finner man teksten bare i de aller færreste kristne sang- og salmebøker.
Det er da heller ikke en sang som egner seg spesielt godt for fellessang.
Jussi Björling
Jussi Björling ble regnet som verdens fremste, mannlige operasanger i sin levetid.
Han hadde hatt sitt store, internasjonale gjennombrudd på 1930-tallet, mens han ennå var i 20-årsalderen.
En februardag i 1959 gikk han i studio og sang inn «O helga natt», en innspilling som har satt standarden for denne sangen.
Mange mannlige sangere har spilt den inn senere, men det er Jussi Björlings versjon som «gjelder».
Jussi Björling døde bare halvannet år etter at han hadde spilt inn «O helga natt». Han ble ikke mer enn 49 år. Han hadde da hatt flere hjerteanfall, og det var også kjent at han slet med et tungt alkoholmisbruk.
Denne kunnskapen legger kanskje en ekstra dimensjon til opplevelsen av sangen når den formidler sitt budskap om frigjøring fra lenker og tvang, i konserter og gjennom kjøpesentrenes høyttaleranlegg.
Fritenkerens julesang formidler et sant, kristent evangelium.
Publisert via Kristelig Pressekontor
