Det var en tilfeldig bemerkning i en andakt som fikk meg til å tenke på denne sangen. «Jesus regnet med Peter», ble det sagt. Og da var både teksten og tonen der; en tekst og en tone jeg ikke kan huske når jeg sang eller hørte sist:«Jesus regner med meg, hvilken fryd for min sjel».
Ulike «flash-backs» har meldt seg siden.
Det første var dette, nemlig hva som var årets motto i Frelsesarmeen i Norge; jeg tror det var i 1968. Det var «Kan Kristus regne med deg?». Oddvar Arnesen skrev sangen «Kristus trenger unge som vil følge ham i dag», med omkvedet «Kan Kristus regne med deg?» på den tiden, trolig inspirert av dette mottoet.
Det var først senere jeg for min del ble oppmerksom på at det samme temaet var behandlet i en eldre – og bedre, vil jeg mene! – sang.
Det var Tandbergs tekst fra 1935: «Jesus regner med meg, hvilken fryd for min sjel».
Bakgrunn?
Jeg har i løpet av den uka som har gått siden jeg fikk sangen «på hjernen» ikke klart å finne ut som sangen har noen spesiell bakgrunnshistorie. Den er ikke omtalt i Dahlstrøms bøker, og det er nok en sang som ikke har vært brukt i noen særlig grad utenfor Frelsesarmeen. Det er også mange år siden jeg hørte den sist også – eller brukte den, for den del. Jeg leder jo møter selv nokså ofte.
Men det er en sang som bør brukes mye mer, og den står fremdeles i Frelsesarmeens sangbok (nr. 350 i sangboka fra 2010).
Forfatter
Den står både i «Interim-sangboka» som kom ut under krigen, i sangboka av 1948 og den som kom i 1977. Det er den siste at årstallet 1935 dukker opp. I alle disse tre står det at teksten er «ved H.A.T». I sangboka av 2010 er Tandberg oppført som forfatter.
Denne bruken av «ved H.A.T» finner man også ved «I den stille, klare morgen», både i tidligere sangbøker og i den vi bruker nå.
Jeg har i andre artikler argumentert for at jeg mener dette er feil. Tandberg kan muligens ha blitt inspirert av «When the roll is called up yonder», da han skrev sin tekst, men hvis man skal kunne kalle Tandbergs tekst en oversettelse eller bearbeidelse av denne, har både oversetter-begrepet og bearbeidelses-begrepet fått helt nytt innhold.
Det samme kan kanskje sies når det gjelder «Jesus regner med meg»? Man skal ikke se bort fra at Tandberg har fått ideen/inspirasjonen til sin tekst fra en annen sang, men hvilken sang dette i så fall kan være, er blitt borte i, om ikke glemselens hav, så historiens tåke.
Om Tandberg – Henry Albert, som fornavnet hans var – kan fortelles at han levde fra 1871 til 1959. Han ble frelsesoffiser i 1889, 18 år gammel, og hadde en rekke sentrale lederstillinger i Frelsesarmeen. I 1904 grunnla han på mange måter Frelsesarmeens barne- og ungdomsarbeid, og i 1908 revitaliserte han Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid. Dette var blitt startet opp i 1898, men da Tandberg overtok det, hadde det ligget i dvale i flere år. Først og sist forbindes navnet hans likevel med e mange årene som redaktør for Krigsropet, og de mange sangene hans skrev.
Melodien
Når det gjelder melodien, er det både i «Interim-sangboka» og sangboka av 1948 henvist til sangen «Kun et skritt». Denne sangen har jeg funnet både i pinsebevegelsens sangbok «Maran Ata» og «Sangboken», som brukes av en rekke lutherske legmannsorganisasjoner.
På youtube har jeg funnet et opptak der Odd Dubland synger den.
«Kun et skritt» er skrevet av den norsk-amerikanske teologen Hans Andreas Urseth (1866 – 1909). Ifølge «Sangboken» er den skrevet i 1891. Melodien er laget av Fredrik Melius Christiansen (1871 – 1955), også han norsk-amerikaner og en kjent skikkelse innen norsk-amerikansk kirkemusikk i den lutherske tradisjonen.
Kommandør Paul Marti har laget den melodien som står i Frelsesarmeens sangbok av 2010.
Jeg leser ikke noter og kan ikke vurdere den melodien. Ikke er jeg så opptatt av å lære den heller; i mitt hode er denne teksten uløselig knyttet til den melodien vi brukte da jeg ble kjent med denne sangen.
Et siste flash-back: Filadelfia-menighetens lokale på Rjukan sensommeren 1972. Vi to unge, mannlige frelsesoffiserene som var stasjonert der mellom fjellene var bedt om å delta på et kveldsmøte i menigheten.
Kadetten – undertegnede – ble bedt om å vitne, og som en del av vitnesbyrdet begynte han - trolig litt uventet, både for ham selv og andre - å synge «Jesus regner med meg».
Solosang eller ei: Det er helt klart en sang som bør hentes fram igjen.
Teksten:
Jesus regner med meg, hvilken fryd for min sjel,
hans som nådefullt dro meg til seg.
Han som troner i himlen og råder på jord,
han har bruk for og regner med meg.
Omkved:
Ja, han regner med meg, Jesus regner med meg.
Å, hvor stort, han har bruker for og regner med meg.
Min Mester, han regner med meg.
Hva oppmuntring og trøst i den mørkeste stund,
just når fristelser hopes om meg.
Da å høre det budskap så liflig og skjønt:
Husk, din Mester vil regne med deg.
Ofte tårenes sæd syns på steingrunn kun sådd,
iblant torner, på tiltrampet vei,
men den tanke nå driver meg fremad på ny:
At min Mester vil regne med meg.
Løft din hånd så igjen opp mot himlen i bønn
og gå pliktens, den hellige vei.
I de ensomme strider, bær trofast ditt kors
for din Mester vil regne med deg.
Tekst: H.A. Tandberg
