«Betesda er åpen»

Av Nils-Petter Enstad

Jeg husker ikke når jeg hørte denne sangen første gang. Det har mest sannsynlig vært på en grammofonplate (som det het!) en gang på slutten av 1950-tallet. Det var første gangen; jeg forsto nok ikke mye av teksten. Senere hørte jeg den på en plate som Mette Bjørndal og Frank Nordli laget sammen.

Den platen tror jeg foreldrene mine hadde. Da de reiste til Indonesia i 1977, hadde min far spilt over på kassett flere av de LP-platene de hadde hjemme, og dette var en av dem. Båndet var intakt da de kom hjem fem år senere, og jeg har spilt det i bilen mange ganger – den gang man hadde kassettspiller i bilen.
En detalj fra den innspillingen: Duoen Bjørndal/Nordli har tydeligvis brukt en gammel (den opprinnelige?) versjonen av teksten, for i tredje vers synger Frank Nordli: «Å, kommer til kilden og legedom få…». Denne bydeformen av verbet – i dette tilfellet «å komme» - er gått helt ut av bruk, men er også brukt i andre sanger. Mest kjent er nok julesalmen «Kimer, I klokker». Nå heter det «Kim, alle klokker», som er korrekt i forhold til intensjonen i teksten, men ikke på langt nær like poetisk.

Bibelsk fortelling
Sangen tar utgangspunkt i fortellingen fra Johannes 5 om den syke ved Betesda dam. Det er en kjent fortelling, ikke minst fra søndagsskolen. Da jeg var i Jerusalem var vi også ved det stedet der denne dammen må ha ligget; det er bare ett sted som kan være aktuelt ut fra det teksten sier om fem bueganger.
Som forkynner og sjelesørger synes jeg teksten er problematisk. Det poenget man gjerne bruker, er at Jesus ikke gjør seg avhengig av vaner og ytre omstendigheter, men handler direkte. Men hva med alle de andre som lå ved Betesda-dammen den samme dagen?
Det er nesten sånn at jeg liker sangen bedre enn bibelteksten…

Sangen
Jeg har ikke funnet noen opphavsmann til teksten, ei eller noen oversetter, eller noen andre opplysninger om når sangen ble til, men gitt det jeg skriver ovenfor om Frank Nordlis innspilling, tyder vel det på at sangen ble til en gang på 1800-tallet, til nød tidlig 1900-tall.
Jeg mener å huske at den har stått i Kadettenes sanghefte, som Frelsesarmeens krigsskole brukte, en gang på 1960-tallet.
Frank Nordli levde fra 1937 til 1998. Han var ansatt i NRK, det meste av tiden i Barne- og ungdomsavdelingen i radio, og spilte inn flere plater med kristne sanger.
Mette Bjørndal har jeg ikke funnet ut noe om ennå. Hun er nok yngre enn Frank Nordli. De spilte inn både kristne plater og barneplater sammen.

Tilføyelse, januar 2019:
I en gammel utgave av sangboka "Schibbolet" (De frie Evangeliske Forsamlinger) fra 1935 har jeg funnet teksten, med fire vers. Ingen forfatter her heller. Nedenfor er derfor dette fjerde verset tatt med, og plassert slik det er plassert i sangboka fra 1935.

Nedenfor finner man teksten til sangen, basert på Schibbolet-versjonen, og teksten til bibelfortellingen fra Joh 5.

Besteda er åpen
Betesda er åpen, se engelen er der:
Du ren og rettferdig kan bli.
Se, vannet beveges, nå redning er nær,
og frelsen i Kristus er fri.

Omkved:
Frelsen er fri, frelsen er fri.
Frelsen i Kristus er fri.
Se, vannet beveges, nå redning er nær.
For frelsens Betesda er her.

Treng frem, gå i vannet mens engelen er der,
og to deg, bli fullkommen ren.
Forakt ikke middelet, nå har du det her.
Bli fri fra hver rynke og mén.

Se, dammen Betesda er Frelserens blod,
og englen Guds ånd med hans ord.
Kom, bad nå din sjel i den rensende flod,
et manna av tildekket bord

Å, kom nå til kilden og legedom få,
enhver som er syk eller lam.
Du sjel som i vantroen tvilende går:
Å, kom nå, ja, kom nå til ham.

Den syke ved Betesda
Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.
Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.
Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk (Joh 5, 1-15).