Frelseskrigere i kirkens salmebøker

Av Nils-Petter Enstad
Da Landstads Reviderte Salmebok ble godkjent for kirkelig bruk i 1924, var én av de 886 tekstene i salmeboka skrevet av en frelsesoffiser. Senere er det kommet to nye, kirkelige salmebøker, og antallet tekster som er skrevet av frelsesoffiserer har økt fra utgave til utgave, om enn meget beskjedent.

I Landstads Reviderte var H.A. Tandbergs tekst «Jeg er en seiler på livets hav» plassert i kapitlet «Sjømannsmisjonen». Den hadde nr. 771 i salmeboka.
I 1924 hadde Frelsesarmeen arbeidet i Norge i 36 år, og hadde for lengst fått et ry som Vårherres glade sangere og musikanter. Det var også blitt skrevet en lang rekke sanger av norske salvasjonister i løpet av disse årene. Men utfra datidens krav til hva slags tekster som kunne godtas som «salme» var nok «seilersalmen» en av de få som kunne passere. Tandberg arbeidet lenge med denne teksten, og fra han begynte å skrive på den i 1907 og fram til den ble publisert i 1909, gikk det faktisk to år. Klaus Østby skal ha skrevet et ti-talls forskjellige melodier til teksten før han landet på den som har fulgt salmen siden. Og 14 år etter at den var publisert, kom den med i kristen-Norges mest prestisjetunge sangsamling.

En annen tekst som kom med i Landstads Reviderte var Johan Halmrast sin «Å, salige stund uten like». Den skrev han i 1890, og den var blitt kjent i hele kristen-Norge, sammen med Kristian Wendelborgs melodi. Men salmebokkomiteen, ledet av stiftsprost Gustav Jensen, fikk et problem med denne melodien. Den var for «lett». Derfor fikk de byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad til å lage en ny melodi, og den kom med i Norsk Koralbok. Men den klarte aldri å utkonkurrere Wendelborgs melodi, og var glemt før den ble kjent.
Når denne salmen nevnes her, er det ikke fordi Halmrast hadde en formell tilknytning til Frelsesarmeen (så vidt man vet!), men at han kjente seg sterkt knyttet til armeen, er et vel kjent faktum.

Norsk Salmebok 1984
Først i 1984 fikk Den norske kirke ny salmebok. Den fikk navnet Norsk Salmebok. For å skille den fra den salmeboka som brukes når dette skrives, betegnes den heretter som NoS84.
I tillegg til «Jeg er en seiler» var også «Navnet Jesus blekner aldri» blitt med i denne salmeboka. Jeg var den gang ansatt ved Krigsropets redaksjon, og skrev en liten notis om at antallet tekster i salmeboka med armébakgrunn dermed var fordoblet. «Så kan man spørre seg om to tekster er en passende kvote med tanke på hva Frelsesarmeens sanger har betydd for kristen-Norge», skrev jeg til slutt i notisen. Det var ironisk ment, noe redaktøren forsto og derfor strøk setningen. –Jeg er jo enig med deg, men synes ikke vi kan ha det i Krigsropet, sa min sjef Olav Kvam den gang.
«Navnet Jesus blekner aldri» ble skrevet samme år som Landstads Reviderte kom ut. På de 60 årene som var gått siden den gang, hadde den arbeidet seg opp en posisjon som ikke noen annen kristen sang- eller salmetekst her i landet. Den må kunne sammenlignes med tekster som «Å, store Gud» eller «Amazing Grace».
Teksten ble skrevet av den da unge frelsesoffiseren David Welander (1896 – 1971). Melodien var en tone som norske misjonsoffiserer hadde tatt med seg fra Sør-Afrika. «Navnet Jesus» står som nr. 86 i NoS84.

Nå viste det seg at det var ikke bare to, men fire slike tekster i NoS84. De to siste var henholdsvis en oversettelse fra svensk til nynorsk, og en omdikting fra bokmål til nynorsk.
Den ene av disse er Bernt Støylens bearbeidelse av Othilie Tonnings tekst «Kristus, vi har deg til høvding nå kåret». Støylens versjon heter «Kristus, vår hovding, du kjærleikens konge». Den står som nr. 421 i NoS84.
Tonning skrev sin tekst i 1903, mens Bernt Støylen skrev sin i 1923. I den grad denne sangen har levd videre, er det i Støylens versjon. Hans versjon av Tonnings tekst er imidlertid ikke bare en oversettelse, men en forholdsvis radikal omskriving. Endringene går dels på bruken av metaforer, men dypest sett går de også på teologi.
Jeg har i en artikkel som sto i bladet «Kameratringen» i 2003, og i ukeavisa «Folkets Framtid» samme år gått nokså detaljert inn i de endringene Støylen gjorde i Tonnings tekst og begrepsbruk, og konkluderer der med at det er snakk om to, til dels svært forskjellige tekster. «Det eneste de virkelig har felles, er høvdingmetaforen», skrev jeg den gang, og den vurderingen holder jeg fast ved.
Det gjør jeg også når det gjelder følgende: «De fleste vil nok mene at Støylens tekst er «bedre» enn Tonnings, som poesi betraktet, men noen oversettelse av Tonnings tekst er det ikke snakk om. Til det er både motiver og innhold blitt altfor radikalt omarbeidet. Men så er det heller ingen grunn til å tro at det var poesien Støylen ville «forbedre» - det var nok heller teologien».
Ingen av de to tekstene synges noe særlig i dag. I Norsk Salmebok fra 2013 er ikke Støylens tekst med, men i Frelsesarmeens sangbok fra 2010 står Tonnings tekst som nr. 386.
For å sitere meg selv enda en gang: «Ord som «høvding» og «fører» har ikke samme appell som de engang hadde. Det er andre sider ved Jesus enn det høvdingaktige som opptar dagens kristne».

Den siste teksten av Frelsesarmé-opprinnelse i NoS84 er en nynorsk oversettelse av August Storms tekst «Öppna hjartats dörr». På norsk heter den «Opna hjartans dør». Oversettelsen er ved bibelskolerektoren og senere stortingsrepresentanten Nils Lavik (1884 – 1966). August Storm (1862 – 1914) var frelsesoffiser i Sverige, og skrev en rekke sanger. I forholdsvis ung alder ble han angrepet av ryggmargstuberkulose, og var bare 51 år gammel da han døde.
Salmen står som nr. 402 i salmeboka.

Norsk Salmebok 2013
Mens det gikk 60 år før Landstads Reviderte ble avløst av NoS84, gikk det bare 30 år før neste salmebok kom.
I denne er det fem tekster med Frelsesarmé-opprinnelse. «Navnet Jesus» og «Jeg er en seiler» står som henholdsvis nr. 86 og 893.
«Opna hjartans dør» er tatt ut, og i stedet er en annen tekst av August Storm kommet med. Det er Anders Hovdens oversettelse av hans «Tack, min Gud, för vad som varit», eller «Takk, min Gud for alt som hende», som Hovden skriver. Den står som nr. 849 i sangboka.

Når det gjelder teksten på nr. 508, «I den stille, klare morgen», har salmebokkomiteen kun oppført H.A. Tandberg som oversetter. Jeg mener dette er feil, og har argumentert for det i en artikkel som blant annet sto i avisa Dagen.
Jeg mener Tandbergs tekst skiller seg såpass sterkt fra de to som regnes som «forløpere» for denne, nemlig en engelsk tekst av en J. Black, og en svensk tekst av Johan Appelberg, at den må regnes som et originalt verk.

I NoS13 er også redaktøren og sangdikteren Bernhard Fjærestrand representert. Det er med teksten «Hans navn skal være Jesus». Den står som nr. 85. Bernhard Fjærestrand (1879 – 1951) var knyttet til Krigsropets redaksjon det mest av sin offiserstid; de siste sju årene som redaktør. Han skrev en lang rekke sangtekster, og har mange slike både i Frelsesarmeens sangbok og i andre, kristne sangbøker.

Sang eller salme?
Om fem tekster gir et riktig bilde av hva de sangene som har sin opprinnelse i Frelsesarmeen har betydd for kristen sang og musikk i Norge, er et tema som sikkert kan diskuteres både vidt og bredt. Blant annet må man bli enige om hva som skiller en sang fra en salme.
Den diskusjonen skal vi ikke ta her, men man registrerer at det også innen kirkelige miljøer har skjedd endringer her.
Er «Julekveldsvisa» en salme?
Mange vil sikkert mene nei, men den kom til slutt med i NoS13 – tre år etter at den kom med i Frelsesarmeens sangbok.
Andre tekster er det større grunn til å undre seg over, som det at en svært panteistisk tekst av Erik Bye har fått plass i salmeboka.
At han kaller den «Blå salme» er vel ikke det samme som at den er en salme i kristen forstand?
Med dette spørsmålet setter jeg strek for denne vesle gjennomgangen.