torsdag 19. juli 2018

«De himmelske skurer»



Av Nils-Petter Enstad

I disse hete sommerdagene er det enkelte sanger og bibeltekster som har dukket opp i tanken. En av dem, «Jeg hører suset av regn», finnes på youtube i forskjellige utgaver. Jeg har ikke klart å spore opp hvem som har skrevet den, men en frisk og god sang er det. Den andre er en som sto i Frelsesarmeens sangbok, både i utgaven fra 1948 og fra 1977. I utgaven fra 2010 er den ikke med; det er egentlig en skam. Det er en god sang, og i sommer burde den vært svært aktuell og relevant: «De kommer, de himmelske skurer».


Sangen ble skrevet av Bernhard Fjærestrand i 1939. På det tidspunkt var han redaktør i Krigsropet, og skulle fortsette i denne stillingen i fem år til, fram til oppnådd pensjonsalder.
Med unntak av en periode ved ettersøkelseskontoret, var det litterært og redaksjonelt arbeid som ble Fjærestrands vei i livet. Han begynte som journalist i en lokalavis i hjembyen Porsgrunn, og senere som sivilt ansatt ved Krigsropet. Etter noen år ble han uten noen formelle prosedyrer utnevnt til kaptein i Frelsesarmeen. I 1937 ble han utnevnt til redaktør i Krigsropet. Han etterfulgte H.A. Tandberg, som da ble pensjonert.

Tandberg har skrevet sitt navn inn i norsk salmehistorie med tekster som «Jeg er en seiler på livets hav», «Å, Herre, til hvem skulle vi dog gå hen» og «Jesus har bedt meg å komme».
Fjærestrand skrev også salmetekster.
Mest kjent er antakelig «Hans navn skal være Jesus», som blant annet står i Norsk Salmebok.
En annen kjent tekst fra hans penn er «Jesus, frelser, los du meg». Julesangen «En hjemløs konge vandrer frem» bør også nevnes, sammen med sangen «Guds nåde er hver morgen ny».
I alt har han seks tekster i Frelsesarmeens sangbok fra 2010.

Jeg vet ikke noe om bakgrunnen for at han skrev «De kommer, de himmelske skurer». Teksten er tydelig inspirert av fortellingen i 1 Kong 18 om den tre år lange tørketiden som rammet Israel under kong Akab (eller helst dronning Jesabel) sitt regime. Først etter det dramatiske møtet på Karmel der kampen sto mellom profeten Elia, som den eneste av Jahve sine profeter, og de 400 som tjente avguden Ba’al ble det slutt på tørken. Da kampen var over, kunne profeten si til kongen, som hadde fastet mens kampen sto, at nå kunne han spise, for «jeg hører suset av regn». Så ba han tjenestegutten sin se utover havet, og etter en stund sier han at han ser en sky på størrelse med en knyttneve stige opp.

Fjærestrand skildrer det slik:
«De tørstende bygder og byer
som fjernt så en ørliten sky
skal dekkes av vårregnets skyer
og blomstre ved grotid på ny.»


Det er en flott sang.
Min far var veldig glad i den, og det er i grunnen jeg også.
Derfor er det synd at den ikke står i sangboka vår lenger.
Den fortjener å bli tatt fram igjen.

1 kommentar: