Litt om sangen «Jesus regner med meg»

Av Nils-Petter Enstad

Under forberedelsene til palmesøndagen dukket sangstrofen opp: «Jesus regner med meg, hvilken fryd for min sjel». Assosiasjonen kom via eselfolen som har palmesøndagens litt anonyme birolle, og disiplenes svar til eieren av folen: «Herren har bruk for den». Å ha bruk for – å kunne regne med. Det er begreper som er i slekt med hverandre.

I 1969 var Frelsesarmeens årsmotto i Norge denne utfordringen «Kan Kristus regne med deg?».
Frelsessoldaten Oddvar Arnesen skrev en sang om dette: «Kristus trenger unge som vil følge ham i dag», med omkvedet «Kan Kristus regne med deg?».
Uten at jeg vet det, regner jeg med at sangen var inspirert av dette mottoet. Sangen slo an, og har fått plass i så vel Frelsesarmeens sangbok av 1977 som den av 2010, selv om det er en stund siden jeg hørte den brukt i noe møte.

Eldre sang
Det var først senere jeg for min del ble oppmerksom på at det samme temaet var behandlet i en eldre – og bedre, vil jeg mene! – sang.
Det er Tandbergs tekst fra 1935: «Jesus regner med meg, hvilken fryd for min sjel». Jeg har ikke klart å finne ut av om sangen har noen spesiell bakgrunnshistorie.
Haakon Dahlstrøm omtaler den ikke i sine bøker om sangene i Frelsesarmeen, men i en biografisk artikkel om H.A. Tandberg i Krigsropet i 1976, nevner han den i forbifarten, i et avsnitt der han skriver at Tandberg både oversatte og «pusset» på mange sangtekster. Blant disse nevner han «Jesus regner med meg», og legger til: «..originalen til denne sangen har jeg ennå ikke funnet».
Kanskje er det med denne sangen som med «I den stille, klare morgen»: Det er en tekst som Tandberg nok kan ha fått ideen til fra en annen tekst, men som han har gjort til et helt originalt, selvstendig kunstverk.
«Jesus regner med meg» er en sang som i liten grad – om i det hele tatt! – har vært brukt utenfor Frelsesarmeen.
Det er mange år siden jeg hørte den sist også – eller brukte den, for den del. Jeg leder jo møter selv nokså ofte.
Men det er en sang som bør brukes mye mer, og den står fremdeles i Frelsesarmeens sangbok (nr. 350 i sangboka fra 2010).

Tandberg
Fra før har den stått både i «Interim-sangboka» som kom ut under krigen, i sangboka av 1948 og i den som kom i 1977. Det er den siste at årstallet 1935 dukker opp. I alle disse tre står det at teksten er «ved H.A.T». I sangboka av 2010 er Tandberg oppført som forfatter, og det tror jeg bør være konklusjonen på en eventuell «forfatterdebatt» om denne sangen.

Om H.A. Tandberg – Henry Albert, som fornavnet hans var – kan fortelles at han levde fra 1871 til 1959. Han ble frelsesoffiser i 1889, 18 år gammel, og hadde en rekke sentrale lederstillinger i Frelsesarmeen.
I 1904 grunnla han på mange måter Frelsesarmeens barne- og ungdomsarbeid, og i 1908 revitaliserte han Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid. Dette var blitt startet opp i 1898, men da Tandberg overtok det, hadde det ligget i dvale i flere år.
Først og sist forbindes navnet hans likevel med de mange årene som redaktør for Krigsropet, og de mange sangene hans skrev.

Melodien
Når det gjelder melodien, er det både i «Interim-sangboka» og sangboka av 1948 henvist til sangen «Kun et skritt». Denne sangen har jeg funnet både i pinsebevegelsens sangbok «Maran Ata» og «Sangboken», som brukes av en rekke lutherske legmannsorganisasjoner. Ifølge «Sangboken» er den skrevet i 1891 av den norsk-amerikanske teologen Hans Andreas Urseth (1866 - 1909). Melodien er laget av Fredrik Melius Christiansen (1871 – 1955), også norsk-amerikaner, og en kjent skikkelse innen norsk-amerikansk kirkemusikk i den lutherske tradisjonen.
Kommandør Paul Marti har laget den melodien som står i Frelsesarmeens sangbok av 2010.
Jeg leser ikke noter og kan ikke vurdere den melodien. Ikke er jeg så opptatt av å lære den heller; i mitt hode er denne teksten uløselig knyttet til den melodien vi brukte da jeg ble kjent med denne sangen.
Et personlig minne knyttet til denne sangen henter jeg fra Filadelfia-menighetens lokale på Rjukan sensommeren 1972:
Vi to unge, mannlige frelsesoffiserene som var stasjonert der mellom fjellene var bedt om å delta på et kveldsmøte i Filadelfia. Kadetten – undertegnede – ble bedt om å vitne, og som en del av vitnesbyrdet begynte han å synge «Jesus regner med meg», trolig til en viss overraskelse både for forsamlingen, korpslederen og ikke minst kadetten selv.

Teksten:

Jesus regner med meg, hvilken fryd for min sjel,
hans som nådefullt dro meg til seg.
Han som troner i himlen og råder på jord,
han har bruk for og regner med meg.

Omkved:
Ja, han regner med meg, Jesus regner med meg.
Å, hvor stort, han har bruker for og regner med meg.
Min Mester, han regner med meg.

Hva oppmuntring og trøst i den mørkeste stund,
just når fristelser hopes om meg.
Da å høre det budskap så liflig og skjønt:
Husk, din Mester vil regne med deg.

Ofte tårenes sæd syns på steingrunn kun sådd,
iblant torner, på tiltrampet vei,
men den tanke nå driver meg fremad på ny:
At min Mester vil regne med meg.

Løft din hånd så igjen opp mot himlen i bønn
og gå pliktens, den hellige vei.
I de ensomme strider, bær trofast ditt kors
for din Mester vil regne med deg.

Tekst: H.A. Tandberg