Sangstrofen siteres ofte i ulike kristne sammenhenger: «Virke sådan i det stille, det var det jeg gjerne ville». I år er det 120 år siden en 21 år gammel kvinne skrev sangen som begynner slik: «Gå omkring i Jesu navn».
Den unge kvinnen het Helga Ingebrigtsen.
Da hun skrev sangen hadde hun tatt det mange vil tenke var en tapper beslutning om å legge framtidsplaner og drømmer på is og ta seg av sin helsesvake mor så lenge moren trengte henne.
Helga Ingebrigtsen ble født i Ålesund i 1882, men hadde det meste av oppveksten i Kristiansund, der hennes far hadde sitt arbeid knyttet til sjøfart. Da han døde, flyttet enken og den yngste datteren tilbake til Ålesund, mens Helga, som hadde arbeid som «lærerinne på Sunndalen prestegård». Hun gjorde ferdig tjenesten der før også hun flyttet til Ålesund. Da var hun 18 år.
Framtidsplaner
I utgangspunktet hadde hun mange planer for framtida, og drømte om å reise utenlands, men morens helse gjorde at Helga bestemte seg for å støtte henne både praktisk og økonomisk – «et kall jeg verken kunne eller ville svikte», som hun skriver selv.
Både moren og faren beskriver hun som «troende, meget rettsindige mennesker».
I hjembyen ga hun privatundervisning og meldte seg etter hvert på et telegrafistkurs som kunne kombineres med annet arbeid.
Da kurset var ferdig, fikk hun arbeid innen telegrafi, og ble der resten av sitt yrkesaktive liv.
Hun engasjerte seg også i kristent foreningsarbeid, både i misjonssambandet, sjømannsmisjonen og Det norske misjonsselskap.
Hun var også styremedlem i Kvinnelige Telegraf- og telefonfunksjonærers landsforening.
Dikt
Hun begynte forholdsvis tidlig å skrive dikt, men de fleste av disse ble for den berømte skrivebordsskuffen.
Men noen ble publisert, blant annet det hun skrev da Frelsesarmeens barnekrybbe ble åpnet i Ålesund i 1920.
Hun hadde også dikt på trykk i bladet Utsyn.
I et julehefte fra 1948, «Ved juletid», utgitt av Misjonssambandet, fortalte hun om hvordan teksten til «Gå omkring i Jesu navn» ble til. Det skjedde i pinsen 1903 – et halvår før den ødeleggende bybrannen i Ålesund.
En venninne som var på besøk, kom sent tilbake fra et ball hun hadde vært på, og fortalte hvor gøy det hadde vært.
– Et øyeblikk følte jeg at ballets lystighet dro på meg. Men det var noe annet som brant dypere i mitt hjerte. «Gå omkring i Jesu navn», gled det så varmt og stille gjennom sinnet, skriver Helga Ingebrigtsen.
Andre dikt hun hadde skrevet, hadde hun strevd med, men ikke dette.
Det var langt på natt, og mens venninnen sov, føyde strofe seg til strofe og vers til vers.
– Jeg tror at min ømhet for mor er en vesentlig del av sangens bakgrunn og inspirasjon, skrev hun mange år senere.
Hun savnet nok fellesskap med jevnaldrende, men landet likevel på at valg hennes hadde vært det riktige.
I kjølvannet av refleksjonene denne natten skrev hun de fire versene som alle slutter med samme erklæring: «Virke sådan i det stille, det var det jeg gjerne ville».
– Omsorgen for mor fylte meg med sunn, glad stolthet og en forunderlig rikdom, forteller hun i juleheftet, og la til en formaning til bladets yngre lesere: -Løp ikke vekk fra beredte gjerninger som Gud legger hen til dere. De gjemmer en stor velsignelse!
Moren døde rundt 1920. Da var Helga nær 40 år og hadde brukt halve livet på å ta seg av henne.
Kjærlighet og oppfinnsomhet
I det tredje verset har hun en formulering som nesten har fått status som et ordtak: «Kjærlighet oppfinnsom gjør».
At kjærlighet og oppfinnsomhet henger sammen, finnes det mange kilder på.
Den eldste er kanskje fra et av skuespillene til den franske forfatteren Jean-Baptiste Molière, som levde på 1600-tallet.
At «kjærlighet er oppfinnsom» kan man finne i flere kilder tidlig på 1800-tallet, gjerne i forbindelse med andaktslitteratur. Men kanskje var det Helga Ingebrigtsen som ga denne innsikten den formen vi kjenner i dag.
Helga selv skrev ikke teksten med tanke på publisering i utgangspunktet, men da hun, sammen med andre, ble utfordret til å bidra i et håndskrevet blad som den lokale KFUK-foreningen sto for, leverte hun teksten der. Hun signerte den med pseudonymet «Filia Nauta» («Sjømannens datter») – «jeg hadde smakt litt på latin», fortalte hun selv i etterkant.
I 1936 lot hun seg pensjonere fra Telegrafverket i en alder av 54 år, og flyttet til Mysen, sammen med sin søster.
Her bodde hun til hun døde i 1952.
Melodi
Tekstens videre vandring er det ikke lett å gjøre rede for.
Avskrifter og avskrifter av dem igjen har sin egen dynamikk.
En av dem som så teksten var presten Trygve Skallerud (1886 – 1969), og han laget den melodien som senere har fulgt sangen.
- Han har skapt den vakre melodien som sikkert har gjort meget til sangens levedyktighet, skriver Helga Ingebrigtsen ydmykt. Hun selv fikk vite om melodien ved en tilfeldighet. I et selskap var det en av de andre gjestene som lurte på om hun kjente noe til sangen «Gå omkring i Jesu navn». Helga syntes det var noe kjent ved ordene og ba om å få høre mer. Samtidig fikk hun høre melodien for første gang.
Hun ble også overrasket over å få vite at teksten hadde stått på trykk i flere blader, i et julehefte også med notene til melodien, og sangen ble stadig bedre kjent.
De første sporene av teksten i Nasjonalbibliotekets base over blader og aviser er fra 1924.
Teksten har også vært kjent som «Tusenfrydsangen», uten at det har vært gitt noen god forklaring på hvorfor.
I Helgas egen beretning om sangen, kalles den «en solskinnssang», men om dette er hennes egen formulering eller et redaksjonelt forslag er usikkert.
Sangen står i flere av de kristne sangbøkene som brukes her i landet, blant annet bedehusbevegelsens Sangboken og i Frelsesarmeens sangbok.
Litteratur:
Ingebrigtsen, Helga: «Slik ble en solskinnssang til», i «Ved juletid» (1948);
gjengitt i Bjerkrheim, Trygve (red.): Slik ble sangen til (Oslo, 1972).
Gå omkring i Jesu navn
Gå omkring i Jesu navn,
hjelpe, trøste, stille savn,
Vise medynk, tørre tårer,
lege det som hjertet sårer,
virke så dann i det stille,
det var Det jeg gjerne ville.
Lokke smil av tårer frem,
for en hjemløs skape hjem,
dele noens savn og smerte,
tenne håp i håpløst hjerte,
virke så dann i det stille,
det var Det jeg gjerne ville.
Kjærlighet oppfinnsom gjør,
Gud vil åpne deg en dør.
Jeg vil med en glad meg glede,
med en sorgfull vil jeg grede.
Virke så dann i det stille,
det var det jeg gjerne ville.
Vise vei til himmelhavn,
til Guds åpne faderfavn,
til det gledens vell, det rike
som på jord ei har sin like
virke så dann i det stille,
det var det jeg gjerne ville.
Frelsesarmeens sangbok nr. 187
Denne artikkelen er publisert på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar