onsdag 8. mai 2024

Sangen om «De himmelske skurer»

Av Nils-Petter Enstad

Frelsesoffiseren Bernhard B. Fjærestrand (1879 – 1951) satte et sterkt preg på Frelsesarmeens litteraturavdeling i mange år. I 1937 ble han sjefredaktør i Krigsropet og hadde dette ansvaret fram til sin pensjonering sju år senere.


I dag huskes han først og fremst som salmedikter.
Teksten «Hans navn skal være Jesus» står i Norsk Salmebok 2013.
En annen kjent tekst fra hans penn er «Guds nåde er hver morgen ny».
I Frelsesarmeens sangbok fra 2010 er han representert med sju egne sangtekster; i sangboka fra 1977 er han representert med 15 tekster, i den fra 1948 med 21 tekster pluss en rekke oversettelser.

Pinsesalme
Både i sangboka fra 1948 og den fra 1977 står pinsesalmen «De kommer, de himmelske skurer».
I utgaven fra 2010 er den ikke med, uten at det er lett å se for seg noen god begrunnelse for dette. Det er så avgjort en sang som hører med i så vel pinsen som i perioden mellom Kristi himmelfart og pinsedag.
Teksten sto, sammen med melodien, på trykk i Krigsropet første gang i februar 1930, og da med tittelen «Felttogssang».
I Frelsesarmeens sangbok fra 1977 står det sangen er skrevet i 1939, men både tekst og melodi var altså publisert nesten ti år før.
Signaturen «B.F.» kan forstås slik at det er samme person som står bak både tekst og melodi.
Det er en kjent sak at Fjærestrand, som etter eget utsagn ikke var spesielt musikalsk, laget melodier selv, og var også i perioder leder for hornmusikkgruppa i Majorstua korps.

Gammeltestamentlig fortelling
Teksten er tydelig inspirert av fortellingen i 1 Kong 18 om den tre år lange tørketiden som rammet Israel under kong Akab (eller helst dronning Jesabel) sitt regime.
Først etter det dramatiske møtet på Karmel der kampen sto mellom profeten Elia, som den eneste av Jahve sine profeter, og de 400 som tjente avguden Ba’al, ble det slutt på tørken.
Da kampen var over, kunne profeten si til kongen, som hadde fastet mens kampen sto, at nå kunne han spise, for «jeg hører suset av regn».
Så ba han tjenestegutten sin se utover havet, og etter en stund sier han at han ser en sky på størrelse med en knyttneve stige opp.
Resten av fortellingen kjenner vi.

«Felttogssang»
At teksten og melodien ble publisert som «Felttogssang» tyder kanskje på at den ble skrevet med tanke på at den skulle brukes i en vekkelseskampanje.
Februar var gjerne regnet som «felttogsmåned» i Frelsesarmeen på denne tiden.
Det er en sang som godt kan finnes fram igjen, ikke minst når det går mot pinsetider. Sangen har fire vers.

De kommer, de himmelske skurer,
Guds vær høres suse på ny.
Hans regn over ploglandets furer
skal strømme fra bristende sky.

Omkved:
Å, må vederkvegelsens floder
få flyte, vår Gud, fra ditt hus,
og bringe de himmelske goder
ned til oss i ørkenens grus.

Den golde, vansmektende ørken,
der tistler og torner helst gror,
skal blomstre igjen etter tørken,
og marken stå fagert i flor.

De tørstende bygder og byer
som fjernt så en ørliten sky
skal dekkes av vårregnets skyer
og blomstre ved grotid på ny.

Velkommen, livgivende strømmer
fra Allfaders hjerte oss sendt!
Ei bare om grotid vi drømmer,
snart lengsel til visshet er vendt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar