Verdens eldste julesalme

Nest etter englesangen på Betlehems-markene, er den latinske hymnen «Veni, redemptor gentium» den eldste julesalmen vi kjenner, og som fremdeles er i bruk. Vi kjenner den som «Folkefrelsar til oss kom».

Allerede i de nytestamentlige brevene finnes det tekster som trolig har fungert som hymner eller salmer i urmenigheten. I brevet til menigheten i Kollosæ skrev Paulus: «La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte» (3, 16 – overs. 1978/85). I det samme brevet (kapittel 1, vers 15-20) finner vi en slik tekst.

Biskop Ambrosius
Når det gjelder «Folkefrelsar», er den skrevet av biskop Ambrosius av Milano i siste halvdel av 300-tallet. Ambrosius regnes som en av de mest betydelige, kirkelige skikkelser i historien. Han var i utgangspunktet statstjenestemann, men ble biskop i 374.
Da hadde han, som statstjenestemann, forsøkt å mekle i en konflikt mellom to retninger i kirker som sto steilt mot hverandre etter at den sittende biskop i Milano hadde avgått ved døden.
Plutselig reiste det seg et krav om at Ambrosius måtte bli biskop, til tross for at verken var teolog eller døpt.
Som biskop var han avholdt, men samtidig kjent som en dyktig og myndig kirkeleder.
Ambrosius døde i 397; da var han omkring 60 år gammel.

Salmer
Ambroius skal ha skrevet flere salmetekster, men denne er en av de få man med sikkerhet kan si at stammer fra ham.
Temaet i salmen er det som i teologien kalles «inkarnasjonen», det vil si at Gud ble menneske, og ikke minst det som gjerne kalles «jomfrufødselen».
Teksten tar for seg mange av spørsmålene knyttet til disse temaene, og formidler troens og kirkens svar på dem.
Etter hvert som markeringen av adventstiden ble viktigere ut over på 400-tallet, fikk også denne salmen større betydning.

Oversettelser
Ambrosius skrev på latin, men allerede på 1100-tallet skal den ha blitt oversatt til tysk.
På 1520-tallet ble den oversatt til tysk igjen, denne gang av Martin Luther: «Nun komm der Heiden Heiland».
I Danmark-Norge, som var ett av de første «lutherske» landene i Europa utenfor Tyskland, kom den med i ei salmebok i 1569.
Både denne og en rekke senere versjoner, bygde på Luthers oversettelse. Det gjaldt også Landstads versjon fra 1855.
I 1906 satte presten og salmedikteren Bernt Støylen seg ned og skrev en nynorsk tekst, med bakgrunn i den latinske originalen.
I 1926 kom denne med i Landstads Reviderte Salmebok. Året før hadde den også kommet med i nynorsk salmebok.
Den kom også med i de neste utgavene av Norsk Salmebok, først som nr. 1 (1985-utgaven) og nå som nr. 2.
Den brukes nok mer i kirkelige sammenhenger enn på bedehus og i frikirker.
I tillegg til Norsk Salmebok står den også, i Støylens oversettelse, i den katolske kirkes salmebok.
Salmen har sju vers i de norske salmebøkene der den er med.


Folkefrelsar til oss kom
Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.

Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.

Utan synd han boren er
som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kann.

Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
ned han fór til helheims land,
upp fór til Guds høgre hand.

Du som er Gud Fader lik,
ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddomsvelde kom,
styrk oss i vår armodsdom.

Klårt di krubbe skina kann,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.

Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Kilder:
snl.no
Salmebloggen.no
Wikipedia