Av Nils-Petter Enstad
Det er en av de mest kjente salmetekstene i hele den vestlige verden, på linje med «Å, store Gud», «Å, bli hos meg» og «Amazing Grace». Joseph Scriven, som skrev den, støtte på flere tragedier i sitt liv, og fant hjelp i de erfaringene han satte ord på med sin sangtekst.
Det finnes to ulike, litt anekdotiske fortellinger om bakgrunnen for hvorfor Joseph Scriven, som var født i Irland, skrev denne sangen.
Bruden
Den ene handler om at dagen før han skulle gifte seg hadde hun som skulle vært brud omkommet i en båtulykke.
Det var selvfølgelig et sjokk og en stor sorg, men midt i denne store sorgen husket han et løfte han og hans forlovede hadde gitt hverandre: Når de møtte tunge dager, skulle de hver for seg legge det som var tungt fram for Gud i bønn.
Dette gjorde Joseph, og det fortelles at han gråt og ba i tre timer.
Om ikke sorgen gikk over, ga bønnekampen ham mot og kraft til å gå videre i livet.
Ut av den kampen kom så denne teksten.
Det var etter denne tragedien at han emigrerte til Canada.
Da var han enten 24 eller 25 år gammel. Noen kilder sier han var født i 1819, andre i 1820.
Moren
Den andre versjonen går ut på at Joseph skrev denne teksten som en hilsen til sin mor da hun var alvorlig syk.
Hun bodde fremdeles i Dublin, og sønnen hadde ikke mulighet til å reise fra Canada for å besøke henne. Dette skal ha vært i 1857, altså 13 år etter at han utvandret.
Mye tyder derfor på at det var morens sykdom som var bakgrunnen for at teksten ble skrevet, og ikke forlovedens død nokså mange år tidligere.
At han var forlovet med en ung kvinne som døde kort tid før bryllupet regnes imidlertid som et historisk faktum.
En stund etter at han hadde sendt diktet til moren ble han selv alvorlig syk. En venn som besøkte ham fant noen ark der han hadde kladdet versene før han renskrev dem og sendte dem til moren.
- Er det du som har skrevet dette? spurte vennen.
- Gud og jeg skrev det i fellesskap, skal Scriven ha svart.
Publisering
I utgangspunktet hadde ikke Scriven tenkt at teksten hans skulle publiseres, men i 1865 sto den, uten forfatter, i en samling som het «Social Hymns». Denne ble gitt ut i Boston.
I en senere utgave av den samme samlingen var forfatterens navn med.
I 1868 fikk den også sin melodi. Den ble skrevet av Charles C. Converse, som var en amerikansk advokat og kirkemusiker. Både tekst og melodi slo godt an, og i 1875 kom sangen med i samlingen «Gospel Hymns and Sacred Songs». Denne var redigert av Moodys nære medarbeider Ira Sankey, og fikk enorm betydning for salmesangen både i de engelsktalende land og i Norden.
Norsk oversettelse
En flittig bruker av Sankeys sanger var Elevine Heede fra Arendal.
I 1877 oversatte hun teksten til norsk.
Da arbeidet hun som språklærer ved Metodistkirkens presteseminar i Kristiania, samtidig som hun redigerte Metodistkirkens barneblad og hadde også ansvaret for å sette sammen Metodistkirkens salmebok.
Da den kom ut hadde hun skrevet og/eller oversatt de aller fleste av de mer enn 200 tekstene i denne salmeboka.
I dag står «Hvilken venn» i de fleste kristne sang- og salmesamlinger på norsk.
I Norsk Salmebok har den vært med siden 1985.
Innspillinger
Sangen er blitt innspilt, om ikke tusenvis, så hundrevis av ganger, og av nesten like mange artister.
Fra øverste hylle kan man nevne navn som Aretha Franklin, Willie Nelson, Elvis Presley, Johnny Cash, Dolly Parton, Mahaila Jackson og Kenny Rogers.
Av norske innspillinger kan nevnes Jan Groth, Rune Larsen, Aage Samuelsen, Kenneth Sivertsen, Gunstein Draugedalen, Olav Werner og Sputnik.
Minnesmerke
Joseph Scriven var utdannet som lærer.
Etter at han kom til Canada arbeidet han som dette, men også med økonomisk og praktisk bistand blant fattige, enker og syke.
Han tilhørte kirkesamfunnet Plymouth-brødrene, og det hevdes at han tok Bergprekenen helt bokstavelig, like til det å gi bort sine egne klær til folk som trengte det.
Han døde i 1886, 66 år gammel. Trolig hadde han, som forloveden 40 år tidligere, omkommet ved et drukningsuhell.
Han ble funnet ved bredden av Lake Rice, der han bodde.
Der ble det senere reist et minnesmerke der ordene «What a Friend we have in Jesus» er hugget inn.
Publisert av Kristelig Pressekontor, apil 2020
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar