lørdag 9. juli 2022

Elvis Presley - gospel og rock

Av Nils-Petter Enstad

En augustdag for 45 år siden gikk en melding ut over hele verden: Sangeren Elvis Presley var død, 42 år gammel. Helt siden han han drøyt 20 år tidligere hadde hatt sin første suksess med en hyllest til sin mor, «That`s all right, Mama», hadde han vært et kjent navn. Elsket og beundret; hånet og foraktet, men en man ikke kom utenom. I disse dager er han igjen aktuell som hovedperson i en ny film.


Han ble kalt «The King of Rock and Roll», men det var gospelmusikken som fikk fram de beste kvalitetene hos ham som sanger. I den nye filmen kommer imidlertid denne siden av Elvis lite fram, ifølge blant annet Dagens filmanmelder.

«Sto fram» som gospelsanger
Det var med framføringen av «Peace in the Valley» i det prestisjetunge Ed Sullivan Show på amerikansk fjernsyn at Elvis «sto fram» som gospelsanger.
Han måtte kjempe for å få sunget den i programmet; Ed Sullivan ville ikke ha en kristen sang med i showet. Men han måtte bøye seg for artistens argument: Han hadde lovet sin mor å synge den.
Selv Ed Sullivan forsto at det en kristen sørstatsgutt hadde lovet mamma, ikke var gjenstand for diskusjon.

«How Great Thou art»
Det var «How Great Thou art» (Å, store Gud) som ble Elvis` signaturmelodi som gospelsanger.
Salmen er opprinnelig svensk, skrevet i 1885 av den da 26 år gamle misjonsforbundspastoren Carl Boberg.
Historien om sangens vei verden rundt fortjener å bli fortalt i en annen sammenheng.
Elvis ble kjent med salmen på 1960-tallet, og tok den med på albumet «How Great Thou art» i 1967. Dette albumet ga ham hans første Grammy-pris året etter.
Han omtalte den som sin «favoritt-gospel», og i 1970 tok han med i konsertprogrammet sitt. Det skal ha skjedd på et innfall fra artistens side: Han ringte fra bilen en halv times tid før en konsert og ga beskjed om at han ville ha med «How Great». Da musikklederen innvendte at han hadde ikke noe arrangement på sangen, skal ha bare ha fått beskjed om å lage et.
Utrolig nok fungerte det bra.
Per-Erik Hallin, som spilte piano for Elvis tidlig på 1970-tallet, har fortalt at da han gjorde Elvis oppmerksom på at dette opprinnelig var en svensk sang, skal Elvis ha trodd at «Pete» (som svensken ble kalt) bare tullet med ham.

Grammy-priser for gospelsanger
Elvis laget fire rene gospelalbum: «His Hand in Mine» (1960), «How Great Thou art» (1967), «You never walk alone» (1971) og «He touched me» (1972). I tillegg laget han to album med julesanger, bade kristne og sekulære.
I alt 87 salmer og gospelsanger festet han til rillene, og samtlige av de tre Grammy-prisene han fikk, var for gospelsanger og gospelalbum (se illustrasjon). To av dem var knyttet til «How Great Thou art». Den ene for albumet som sådan og den andre for en konsertversjon av salmen. Den tredje Grammy-prisen fikk han for albumet «He touched me».
I 2001, nesten 25 år etter sin død, ble Elvis Presley votert inn i «The Gospel Hall of Fame». Datteren hans, Lisa Maria, sa i den forbindelse at det var denne musikken som lå hennes fars hjerte nærmest.

Usunn livsstil
Det er ingen tvil om at den usunne livsstilen til Elvis, ikke minst et massivt pillemisbruk, bidro til å forkorte livet hans med mange tiår.
Han var gjennom mesteparten av sitt voksne liv omgitt av personer som var mer opptatt av å utnytte ham enn å gi ham råd til å treffe gode valg. Dette førte til at det var sider ved hans liv som mange vil ha problemer med å kombinere med et kristent vitnesbyrd.
Hans venn Joe Moscheo, som skrev boka «The Gospel Side of Elvis Presley» (2007), sa det slik: «Han tapte noen kamper som jeg ikke har behøvd å kjempe. Han deltok i en annen krig. Kjempet han den gode strid? Det kan bare Gud svare på!»

Publisert av Kristelig Pressekontor 8. juli 2022

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar