Hvem skrev «Den himmelske lovsang»?

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Sangen «Den himmelske lovsang» kalles ofte for «Metodistenes nasjonalsang». I de fleste norske sang- og salmebøker der denne sangen er med, er amerikaneren James R. Murray (1845 – 1905) kreditert som opphavsmann både for tekst og melodi. Når det gjelder melodien, kan dette være korrekt, men når det gjelder teksten, må det kunne slås fast med en sannsynlighet som grenser til fakta at den er skrevet av Elevine Heede, salmedikteren fra Arendal.

«Den himmelske lovsang» er spilt inn på plate en rekke ganger og av kjente sangere. Her kan nevnes solister som Rune Larsen, Artur Ericson, Olav Werner og Marianne Juvik Sæbø, eller duoer som Wenche Martinsen og Kjell Fjalsett og ekteparet Monica og Per de Lange – også de fra Arendal.

Den første metodist?
Elevine Heede (1820-83) ble født og vokste opp i Arendal, der hennes far drev forretning. Hun var nummer to i en søskenflokk som besto av henne selv og to brødre.
Familien hadde god økonomi, og etter konfirmasjonen reiste Elevine utenlands og bodde i en periode i Paris, hos en engelsk familie som tilhørte Metodistkirken. Her kom hun til en personlig kristen tro.
Da hun kom hjem til Arendal igjen var det som byens, kanskje også landets, første metodist. Dette var 15 år før de første metodistmenighetene i Norge ble dannet og 20 år metodismen kom til Arendal.
I Arendal arbeidet Elevine som lærer, samtidig som hun oversatte både sanger og fortellinger som hun var blitt kjent med på sine reiser. Hun skrev også egne tekster.
I 1873 flyttet hun til Kristiania og ble her de ti siste årene av sitt liv.
Her arbeidet hun som språklærer ved metodistkirkens presteseminar, samtidig som hun redigerte kirkens barneblad og – ikke minst! – kirkens salmebok. «Zions Harpe» kom ut i 1876 og Elevine hadde skrevet, oversatt eller bearbeidet de aller fleste av de drøyt 250 tekstene i denne. Blant tekstene var både den mye brukte åpnings- og/eller avslutningssalmen «Ånd fra himlen, kom med nåde» og «Den himmelske lovsang».

Forfatter?
Ikke for noen av tekstene i «Zions Harpe» er det oppgitt noen forfatter, utover det som står i forordet om at de fleste tekstene er skrevet eller oversatt av Elevine Heede.
Blant de oversettelsene hun gjorde finner vi salmer som «Hvilken venn vi har i Jesus» og «Nærmere deg, min Gud».
Mange av tekstene hennes ble først publisert i barnebladet «Den lille Børneven», som hun redigerte til sin død. Det er imidlertid en kjent sak at Elevine Heede i liten grad signerte salmetekster, det være seg hennes egne eller andre som hun hadde oversatt. Til nød kunne hun skrive «ved E.H.», ikke minst dersom hun hadde fått idé eller inspirasjon fra andre tekster.
«Ånd fra himlen» står i de fleste norske salmebøker. Melodien til denne er også ved Elevine Heede.
James Murray, som er oppgitt som både forfatter og komponist av «Den himmelske lovsang», skrev også salmetekster. På nettstedet hymnary.org er han kreditert for 95 tekster og 68 melodier.
Men skrev han denne?

Ikke funnet
Tross iherdige forsøk fra flere salmehistorikere, har ingen klart å finne en engelsk tekst, signert Murray eller andre, som kan være den opprinnelige teksten til «Den himmelske lovsang».
Opphavet til teksten til «Den himmelske lovsang» har da også vært problematisert også tidligere, både i oppslagsverk og i forfatterinformasjonen i ulike sang- og salmebøker. Både i Sangboken (de lutherske organisasjonene) og Nye Salmer og Sanger (Misjonskirken i Norge) heter det at teksten er «Trolig fra engelsk», og Elevine Heede er oppført som oversetter.
I «Lundes sang- og salmeleksikon» heter det: «Denne sangen ble første gang trykt på norsk i Zions Harpe i 1878, og er antatt å være en oversettelse av Elevine Heede. Men noen original er ikke funnet, så det er sannsynlig at hun har skrevet den selv».
I verket «Kristen sang og musikk» er man inne på samme tanke: «En har formodet at det er en oversettelse fra engelsk ved Elevine Heede, men tross omfattende undersøkelser har det ikke vært mulig å finne noen tilsvarende original. Det er derfor mulig at det er en original sang av E.H.».
Ordet «mulig» bør nok erstattes med «mest sannsynlig», og det er kanskje derfor på tide å slå fast at dette trolig er en original tekst fra Elevine Heedes penn. Det fortjener både hun og sangteksten.

Tekst og melodi
Når det gjelder teksten i de tre versene, er denne nesten påfallende uforandret etter 150 år og ulike salmebokkomiteers arbeid. Den eneste endringen har skjedd i første linje i det andre verset.
Her skrev Elevine Heede: «Hist oppe er Sangen som brusende Vande». Dette er blitt endret til «Der oppe», og de fleste tilfeller til «vannenes brusen». I ett tilfelle er det blitt til «brusende bølger».
Kombinasjonen tekst og melodi er nærmest uslåelig, og sangen egner seg ypperlig for nær sagt hvilket som helst format: Solosang, duett, sangkor og forsamlingssang.

Kilder:
Aanestad, Lars m.fl. (red.): Kristen sang og musikk, bind 1 (Stavanger, 1962)
Enstad, Nils-Petter: Elevine Heedes vei. En salmedikter fra Arendal (Arendal, 2020)
Salmelid, Tobias (red.): Lundes sang- og salmeleksikon» (Oslo, 1997)