Liv Olsson - sangforfatter og frelsesoffiser

Noe av sjarmen ved å være en forholdsvis fri og uavhengig skribent, og ikke altfor bundet opp med prosjekter som skal være ferdige i går, er at man kan snuble over informasjoner eller saker som gir ideer til nye ting man kan skrive om. Noen timers arbeid kan det medføre, men det går bra, for det går ikke på bekostning av noe som helst. Og noen ganger kan man faktisk ramle over flere slike funn i ett søk som i utgangspunktet kanskje ikke gjaldt noen av dem.

Det var slik jeg ramlet over en tekst av frelsesoffiseren Liv Olsson.
Den sto i Krigsropet sommeren 1965, og har tittelen «En bønn ved 100-årsjubileet».
I 1965 var det som kjent 100 år siden den sommerkvelden da William Booth fikk en aha-opplevelse som han senere beskrev som «den kvelden ble Frelsesarmeen født».
Jeg hadde faktisk ikke vært oppmerksom på den teksten før, og tenker at det er jo en bønn og en tekst som kan brukes den dag i dag, snart 60 år etter at den sto på trykk.
Fikk den melodi noen gang? Det kunne den fortjent!

Liv Olsson, ja.
Sommeren 1972 fylte hun 85 år.
Jeg hadde sommerordre til Oslo 3. korps, og en formiddag, et par dager etter selve dagen, var vi to unge løytnanter – den andre var Kristian Bakken – på en visitt hos jubilanten. Hun bodde den gang på Bolteløkka, i en leilighet som, om jeg husker rett, lå noen etasjer opp i bygget.
Den hadde hun delt med sin sønn, som hadde gått bort noen måneder før. Han skal jeg komme tilbake til.
Det ble en hyggelig formiddag. Jeg regner med at vi fikk kaffe, og den gamle brigadéren virket oppriktig interessert i de to unge frelsesoffiserene; vi var henholdsvis 19 og 20 år gamle. Jeg må ha spurt henne om hun skrev noe for tiden, for jeg husker hun leste noen vers av en tekst hun hadde arbeidet med, men ikke betraktet som ferdig.
Senere kom hun til Frelsesarmeens nye sykehjem på Ensjø, og der døde hun i 1976, 89 år gammel.

Sønnen, nevnte jeg.
Han het Olav Magnus Olsson og var født i 1905.
Ut fra minnerunen i Krigsropet om Liv Olsson, ser jeg at det var det året hun kom til Trondheim og kom i kontakt med Frelsesarmeen.
Hun var ugift, og det har vel versert noen myter/rykter om hvem som var guttens far.
Liv selv reiste til Frelsesarmeens krigsskole i 1907 og etter noen forholdsvis få år som korpsoffiser, var hun engasjert i administrativt arbeid det meste av sin tjenestetid som frelsesoffiser.
Hun var knyttet til Litteraturavdelingen i mange år, men var også instruktør og medlem av Frelsesarmeens reisende sanggruppe, «Stabssangbrigaden».
I 1927 ble også sønnen, nå 22 år gammel, knyttet til litteraturavdelingen. Kanskje var det fra det tidspunktet mor og sønn delte leilighet i det som nettopp hadde fått navnet Oslo?
Ved redaksjonen drev Olav i stor grad med oversettelser, men han skrev også egne ting. Han var en sentral ressurs i Oslo 3. korps hornorkester, og var også speiderleder i den samme menigheten. Hans litt spinkle framtoning og forsiktige måte å være på, kunne nok få enkelte til å undervurdere ham, men i realiteten var han en multibegavelse, meget intelligent, svært belest og svært kunnskapsrik. Mange av bøkene Frelsesarmeens forlag Salvata ga ut gjennom 50- og 60-tallet var det han som hadde oversatt. Han skrev også egne sangtekster og han skrev melodier.

Sangtekster kan være en bro tilbake til Liv Olsson.

Hun er representert med én tekst i Frelsesarmeens sangbok fra 2010.
Det er den som regnes som «hjemforbundssangen» (hun ble pensjonert som nasjonal hjemforbundssekretær): «Jesus inn i alle hjem» (nr. 344).
For min egen del er det en sang jeg trekker litt på skuldrene til. Jeg oppfatter den som en form for situasjonspoesi med liten appell utover det.
Da treffer sangen «Ser du en sønderknust sjel på din vei» meg på en helt annen måte, både litterært og teologisk/sjelesørgerisk.
Den står ikke i Frelsesarmeens sangbok, men den står i den felles sangboka for de lutherske organisasjonene, «Sangboken» (nr. 758).
Teksten ble første gang publisert som et dikt i Krigsropet i 1920, da med overskriften «Gaa ei forbi!»
I 1942 sto teksten på trykk i sosialarbeidets organ «Faklen», denne gang med en melodi av en «T.D. Olsen». Også her med overskriften «Gå ei forbi!»
I 1954 skrev bibelskolelæreren Øivind Tønnesen (1917-67) en melodi til denne teksten, og i den grad sangen brukes fremdeles, er det denne melodien den er kjent sammen med.

En personlig tilføyelse:
I november 1972 fikk jeg ordre til Krigsropets redaksjon som assistent.
Frelsesarmeens ledelse visste allerede at jeg skrev litt, og hadde også fått med seg at jeg behersket engelsk sånn noenlunde.
Dermed ble jeg tildelt Olavs kontorplass, hans skrivemaskin og i hvert fall deler av hans oppgaver.
Ikke så lenge etterpå traff jeg Liv Olsson på et møte, og hun kommenterte dette med å ønske meg til lykke med Olavs oppgaver.