Sangbok eller sanghefte?

Så pusler jeg med et sanghistorie-prosjekt igjen.
Prosjektet trigger meg, for jeg har funnet informasjoner som til nå har gått under radaren på andre salme-historikere. Selv og om det jeg har funnet ikke vil verken revolusjonerer eller reviderer norsk og nordisk salmehistorie, så vil det supplere den litt.
Det er slik forskningen skrider fremad, vet at stadig nye detaljer blir oppdaget.
Jeg har opplevd det før; ta bare for deg de to bøkene jeg har skrevet om Johan Halmrast og «Å, salige stund uten like», så ser du det.
Egentlig kunne jeg skrevet enda en bok om det temaet, men akkurat der har jeg satt strek.
Men som Linda Eide har formulert det: «Siste ord er ikkje sagt».

I min leting etter fakta som ytterligere forsterker det nye jeg har snublet over i dette aktuelle tilfellet, fant jeg fram de utgavene av «Kadettenes sanghefte» som står i hylla her på mitt sørlandske skriveloft, for å se om den aktuelle sangen står der.
Det gjorde den ikke, men heftene vakte til live noen minner og en undring jeg bar på allerede den gang.
Det ble laget nye utgaver av disse heftene hvert år, om enn med nye omslag. På dem sto navnene til de to aktuelle kadettsesjonene som var inne til utdanning.
Det ble presisert forholdsvis sterkt at det var disse heftene som skulle brukes når kadettene besøkte korpsene og hadde møter. Foran hvert møte gikk en eller to av oss rundt i forsamlingen og solgte heftene.
Prisen?
Vi snakker tidlig 70-tall, så den var kanskje på 3 kroner?

Frelsesfolket rundt omkring hadde vel vendt seg til denne praksisen med en slags oppgitt resignasjon. Det samme gjaldt kanskje kadettene – i hvert fall den av dem som skriver dette, mer enn 50 år senere.
De fleste av oss skulle jo ut på korps – var det ikke bedre å bli kjent med Frelsesarmeens sangbok? Det fikk vi aldri svar på; kanskje fordi spørsmålet aldri ble stilt klart og tydelig.

Men når vi var ute i grupper på to og to var det nok noen av oss som gjorde et aldri så lite opprør – og brukte Frelsesarmeens sangbok – «the real thing».

Lindtveit, 31. juli 2025
Nils-Petter Enstad