Forfatter
Denne sommeren er det 70 år siden redaktøren, sangforfatteren og misjonsmannen Trygve Bjerkrheim skrev en sangtekst som er blitt en av de mest folkekjære, kristne sangene her til lands. Selv har han fortalt at han skrev den natten mellom 1. og 2. juli 1955, og han ga den tittelen «De follede hender».
Trygve Bjerkrheim ble født i 1904 og døde i 2001, nær 97 år gammel.
Han var utdannet teolog, og ble på 1930-tallet «headhuntet» av Ludvig Hope, Misjonssambandets sterke mann gjennom mange tiår, til jobben som redaktør for organisasjonens blad «Utsyn». Dette redigerte han fram til han ble pensjonist i 1970, i om lag 35 år.
Da han begynte i jobben hadde han ingen journalistisk opplæring eller erfaring, og han utgjorde redaksjonen helt alene
Sangforfatter
Trygve Bjerkrheim skal ha skrevet eller redigert et 80-tall bøker, først og fremst diktsamlinger og antologier.
Han skal også ha skrevet 15 tusen lyriske tekster, dikt, sanger og brukslyrikk. Mye av dette var nok rene skriveøvelser; han skal selv ha fortalt at han begynte hver dag med å skrive et vers for å holde «åren» flytende. Mye av dette kom selvfølgelig aldri videre.
Han skal også ha vært en «pennens mann» i bokstavelig forstand, nærmere bestemt fyllepennens. Han brukte helst grønt blekk, for grønt var vårens og håpets farge, har han selv sagt.
Grønt blekk ble etter hvert vanskelig å skaffe, men da han i forbindelse med at han fylte 90 år var gjest i programmet «Æres den som æres bør» hos Knut Bjørnsen, fikk han et stort blekkhus med nettopp grønt blekk i gave, «og den gamle skalden ble synlig rørt over gaven», heter det i wikipedias omtale av ham.
I det sang- og salmeleksikonet som Lunde forlag ga ut i 1997 er han oppført med 65 oversettelser og 44 egne sanger.
De to mest kjente sangene hans er uten tvil «Han tek ikkje glansen av livet» og «Det er makt i de follede hender».
De follede hender
Bjerkrheim skrev ned denne formuleringen og la lappen med sitatet i et nytestamente som han hadde med seg hver gang han var på møter. Han skjønte nok at her lå det potensial til en sang, men lenge ble det med tanken.
Men natta mellom 1. og 2. juli året etter, i 2-3-tida, våknet han og skrev de to versene som i dag er det første og tredje verset i sangen.
Samme året ble teksten publisert på omslaget til Misjonssambandets årbok, som hadde tittelen «Dypere ned».
Teksten fikk raskt sine første melodier, først ved Drottningborg-lærer Egil Haugen i Grimstad, senere ved musikksekretær i indremisjonen, Øyvind Tønnesen. Det er hans melodi de fleste forbinder med sangen i dag.
Nytt vers og ny melodi
En tredje som laget en melodi til teksten var den pensjonerte frelsesoffiseren Jens Linderud.
Bjerkrheim har fortalt at Linderud oppsøkte ham på kontoret for å vise ham melodien og spørre om det var i orden å bruke den til Bjerkrheims tekst. Han hadde ingen innvendinger, og så kom Linderud fram med det som kanskje var han egentlige ærend: - Min kone og jeg vil gjerne høre om du ikke kan skrive ett vers til – til dem som ber for sine barn.
Kanskje var det sin egen smerte han ga et gløtt inn i?
Bjerkrheim lovte å gjøre et forsøk, og en desember-dag i 1957 var verset klart: «Du som ber for ditt barn, dine kjære».
Dette er det andre verset i sangen, slik den brukes i dag.
Både Lage Wedin og Sigvart Dagsland har sunget inn denne sangen. I 1977 , i forbindelse med 25-årsjubileet til programposten «Ønskekonserten» i NRK ble det kjent at dette var det sangønsket som var blitt spilt flest ganger i programmet.
Kilder:
Trygve Bjerkrheim:
«Det er makt i de follede hender»
Forfattaren fortel om bakgrunnen til 75 av sine songer (Lunde Forlag, 1979)
Arne Prøis:
I regnbuens glans – i samtale med Trygve Bjerkrheim (Lunde forlag, 1991)
Tobias Salmelid (red.):
Lundes sang & salme-leksikon (Lunde forlag, 1997)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar