fredag 31. juli 2015

«Hist hvor alle sorger er for evig borte»


Denne sangen sang vi ofte da vi var stasjonert i Danmark (1978-79). Vi kunne melodien fra før av og sangen hadde en grei tekst.

I Danmark er melodien kjent som «Skamlingsbanken»; i Norge som «Barndomshjemmet» eller «Der hvor kornet sakte bøyer seg for vinden».
Skamlingsbanken er et sted i Danmark, det høyeste punktet i Sønder-Jylland, leser jeg på wikipedia. Skamlingsbanken er to-tre kilometer lang, og nokså kupert, så fra det høyeste punktet kan man se langt utover – man skal ellers ikke så høyt opp fra bakkenivået for å «se langt utover», uansett hvor man er i Danmark.
Teksten til denne sangen er skrevet av kommandør Theodor Westergaard (1874 – 1941).
Han var dansk frelsesoffiser, men tjenestegjorde for det mest i Norge, blant annet som krigsskolesjef på 1920-tallet og som territorialleder fra 1936 til sin død.
Han var kjent som en fremragende forkynner, og skrev også en del sangtekster.
To av dem står i Frelsesarmeens sangbok fra 2010: «Den herligste lovsang på jorderik klang» (nr. 36) og «Hjertet er vendt mot ditt åsyn» (nr. 241).

Teksten nedenfor er forsiktig fornorsket av denne blogger, men det er noen danismer i den fremdeles…

Hist hvor alle sorger er for evig borte


Hist hvor alle sorger er for evig borte
og hvor aldri noen smerte finner frem.
Der bak skyen, bak de gylne perleporte
ligger landet hvor jeg har mitt rette hjem.
Til det landet, bort fra jorden, iler tanken,
til den stad hvor ei er natt, kun evig dag.
Der hvor porten åpnes for min frelsers banken,
og jeg høre skal Guds englers harpeslag.

Men jeg må ei kun for denne tanken dvele,
jeg må skynde meg å virke for min Gud,
så jeg med på veien kan få mange sjele
som vil synd forsake, lyde Herrens bud.
Framfor alt, så må jeg vokse i hans nåde
og bli mindre i meg selv for hver en dag,
inntil han til slutt har løst hver jordisk gåte,
og jeg høre kan Guds englers harpeslag.

Å, så er jeg da til ham for evig bundet,
og i Jesu selskap trives jeg så godt.
Alt jeg lengter mot, har ved hans kors jeg funnet,
ved hans død jeg liv og salighet har fått.
Nå fra jorden opp mot himlen iler tanken,
til den stad hvor ei er natt, kun evig dag.
Der hvor porten åpnes for min frelsers banken,
og jeg høre skal Guds englers harpeslag.

Th. Westergaard

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar